Ukraniske soldatar framfor ei bomba bustadblokk i Kramatorsk aust i landet. Dag og Tid kjenner ikkje til at dette bildet kan knytast til kritikken frå Amnesty.
Foto: Nariman El-Mofty / AP / NTB
Den einsidige kritikken av Amnestys Ukraina-rapport vil gjera det vanskelegare for nøytrale observatørar å verna sivile i krig.
Ukraniske soldatar framfor ei bomba bustadblokk i Kramatorsk aust i landet. Dag og Tid kjenner ikkje til at dette bildet kan knytast til kritikken frå Amnesty.
Foto: Nariman El-Mofty / AP / NTB
Den einsidige kritikken av Amnestys Ukraina-rapport vil gjera det vanskelegare for nøytrale observatørar å verna sivile i krig.
Ukraniske soldatar framfor ei bomba bustadblokk i Kramatorsk aust i landet. Dag og Tid kjenner ikkje til at dette bildet kan knytast til kritikken frå Amnesty.
Foto: Nariman El-Mofty / AP / NTB
Den einsidige kritikken av Amnestys Ukraina-rapport vil gjera det vanskelegare for nøytrale observatørar å verna sivile i krig.
President Putin poserer, 16. mai i år, mellom leiarane for dei russiske lydrika Armenia, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan, som med varierande entusiasme støttar han i krigen.
Foto: Anton Novoderezhkin / Sputnik / Reuters / NTB
Å skjøne konflikten i Ukraina vil ikkje vere mogeleg utan at vi tek inn over oss at den andre sida ser verda annleis enn vi gjer.
President Putin poserer, 16. mai i år, mellom leiarane for dei russiske lydrika Armenia, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan, som med varierande entusiasme støttar han i krigen.
Foto: Anton Novoderezhkin / Sputnik / Reuters / NTB
Å skjøne konflikten i Ukraina vil ikkje vere mogeleg utan at vi tek inn over oss at den andre sida ser verda annleis enn vi gjer.
President Putin poserer, 16. mai i år, mellom leiarane for dei russiske lydrika Armenia, Belarus, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan, som med varierande entusiasme støttar han i krigen.
Foto: Anton Novoderezhkin / Sputnik / Reuters / NTB
Å skjøne konflikten i Ukraina vil ikkje vere mogeleg utan at vi tek inn over oss at den andre sida ser verda annleis enn vi gjer.
Då USAs forsvarsminister Lloyd Austin og utanriksminister Antony Blinken dukka opp i Kiev i april, kom ei forsnakking med «vi» i staden for «dei» som fortel kor nær vi no er ein stormaktskrig i Europa.
Foto: Reuters / NTB
Måten vi svarar på krigen i Ukraina på, syner at vi aldri skikkeleg har visst kva atomkrig kan innebere, eller at vi har gløymt det.
Då USAs forsvarsminister Lloyd Austin og utanriksminister Antony Blinken dukka opp i Kiev i april, kom ei forsnakking med «vi» i staden for «dei» som fortel kor nær vi no er ein stormaktskrig i Europa.
Foto: Reuters / NTB
Måten vi svarar på krigen i Ukraina på, syner at vi aldri skikkeleg har visst kva atomkrig kan innebere, eller at vi har gløymt det.
Då USAs forsvarsminister Lloyd Austin og utanriksminister Antony Blinken dukka opp i Kiev i april, kom ei forsnakking med «vi» i staden for «dei» som fortel kor nær vi no er ein stormaktskrig i Europa.
Foto: Reuters / NTB
Måten vi svarar på krigen i Ukraina på, syner at vi aldri skikkeleg har visst kva atomkrig kan innebere, eller at vi har gløymt det.
Representantar for Ukraina og Russland då dei møttest til forhandlingar i Brest-regionen i Kviterussland 7. mars.
Foto: Belta / NTB
Å støtta Ukraina i krigen er kanskje god moral, men er det god fredsskapande politikk?
Representantar for Ukraina og Russland då dei møttest til forhandlingar i Brest-regionen i Kviterussland 7. mars.
Foto: Belta / NTB
Å støtta Ukraina i krigen er kanskje god moral, men er det god fredsskapande politikk?
Representantar for Ukraina og Russland då dei møttest til forhandlingar i Brest-regionen i Kviterussland 7. mars.
Foto: Belta / NTB
Å støtta Ukraina i krigen er kanskje god moral, men er det god fredsskapande politikk?
Michel Houllebecq vert rekna som ein av dei viktigaste samtidsforfattarane. Han kombinerer samfunnskritikk med eksistensielle spørsmål.
Foto: Francois Berthier / Getty Images / Cappelen Damm
I etterordet til den nye roman Tilintetgjøre hintar Michel Houellebecq om at det kan vere hans siste. Det er inga uvanleg melding frå aldrande suksessforfattarar, men noko ein lyt ta med ei klype salt.
Michel Houllebecq vert rekna som ein av dei viktigaste samtidsforfattarane. Han kombinerer samfunnskritikk med eksistensielle spørsmål.
Foto: Francois Berthier / Getty Images / Cappelen Damm
I etterordet til den nye roman Tilintetgjøre hintar Michel Houellebecq om at det kan vere hans siste. Det er inga uvanleg melding frå aldrande suksessforfattarar, men noko ein lyt ta med ei klype salt.
Michel Houllebecq vert rekna som ein av dei viktigaste samtidsforfattarane. Han kombinerer samfunnskritikk med eksistensielle spørsmål.
Foto: Francois Berthier / Getty Images / Cappelen Damm
I etterordet til den nye roman Tilintetgjøre hintar Michel Houellebecq om at det kan vere hans siste. Det er inga uvanleg melding frå aldrande suksessforfattarar, men noko ein lyt ta med ei klype salt.
Illustrasjon: Wikimedia Commons
Er eg «konspirasjonsteoretikar» når eg trekker fram historier som syner at det kan ta tid før vitskapen får alt rett, og at den praktiske bruken av vitskap alltid ligg framføre vitskapens sjølvinnsikt?
Illustrasjon: Wikimedia Commons
Er eg «konspirasjonsteoretikar» når eg trekker fram historier som syner at det kan ta tid før vitskapen får alt rett, og at den praktiske bruken av vitskap alltid ligg framføre vitskapens sjølvinnsikt?
Illustrasjon: Wikimedia Commons
Er eg «konspirasjonsteoretikar» når eg trekker fram historier som syner at det kan ta tid før vitskapen får alt rett, og at den praktiske bruken av vitskap alltid ligg framføre vitskapens sjølvinnsikt?