Hymner
Før: Ole Ellefsæter var både skikonge og hitmakar, med to OL-gull og 4. plass på VG-lista i 1968. Legendarisk.
Foto: NTB
Sport før og no
Sport før og no
Å stå klar på stadion medan kjende lagsongar strøymer ut av høgtalarane, gjer noko med deg.
Kvalitet på musikk og tekst blir uvesentleg. Til og med Kjartan Salvesens «Ein Blåe Dag» rører då.
Lag- og meisterskapssongar har før som no gitt ein ekstra dimensjon til idretten. Musikalsk er mykje endra frå Ole Ellefsæters «Alle kluter til» i 1952 til 2000-talet og blant anna Shakiras VM-song «Waka Waka». Ein raud tråd er likevel bruk av melodiar og rytmar som vi lett kjenner igjen. Tekstlinjene gjev ofte store lovnader, inneheld klisjear og er enkle å synge med på. Men for at songen skal bli ståande gjennom tida, har også sportslege resultat innverknad. Eg tenker på «Alt for Norge» som var ein del av Drillos-stemninga på 1990-talet. Ein så treig song som enno gjev så gode kjensler, det må ha hatt noko med dåtidas FIFA-ranking å gjere.
Litt meir spesielt frå Drillos tid var at det då også vart laga eigne songar for kvinnelaga. Grashoppene, som fotballandslaget vart kalla, fekk låten «Verdens beste damer» med det spenstige refrenget: «Vi er de kuleste, råeste, tøffeste damene nå.» Og handballandslaget fekk køyrt seg i songen «Jentene med godt humør», der dei heilt på ekte syng at dei kan «pynte seg som kvinner og drive flørting og jål», men trass alt vere «sultne kvinner stadig på jakt etter mål». Slike strofer slepp heldigvis dagens landslag å kore til.
På Spotify ligg ei speleliste som sikkert vekker minne, men eg lover ikkje at alle songane toler tida. Søk opp lista «Mykje mellom Ellefsæter og Shakira».
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Å stå klar på stadion medan kjende lagsongar strøymer ut av høgtalarane, gjer noko med deg.
Kvalitet på musikk og tekst blir uvesentleg. Til og med Kjartan Salvesens «Ein Blåe Dag» rører då.
Lag- og meisterskapssongar har før som no gitt ein ekstra dimensjon til idretten. Musikalsk er mykje endra frå Ole Ellefsæters «Alle kluter til» i 1952 til 2000-talet og blant anna Shakiras VM-song «Waka Waka». Ein raud tråd er likevel bruk av melodiar og rytmar som vi lett kjenner igjen. Tekstlinjene gjev ofte store lovnader, inneheld klisjear og er enkle å synge med på. Men for at songen skal bli ståande gjennom tida, har også sportslege resultat innverknad. Eg tenker på «Alt for Norge» som var ein del av Drillos-stemninga på 1990-talet. Ein så treig song som enno gjev så gode kjensler, det må ha hatt noko med dåtidas FIFA-ranking å gjere.
Litt meir spesielt frå Drillos tid var at det då også vart laga eigne songar for kvinnelaga. Grashoppene, som fotballandslaget vart kalla, fekk låten «Verdens beste damer» med det spenstige refrenget: «Vi er de kuleste, råeste, tøffeste damene nå.» Og handballandslaget fekk køyrt seg i songen «Jentene med godt humør», der dei heilt på ekte syng at dei kan «pynte seg som kvinner og drive flørting og jål», men trass alt vere «sultne kvinner stadig på jakt etter mål». Slike strofer slepp heldigvis dagens landslag å kore til.
På Spotify ligg ei speleliste som sikkert vekker minne, men eg lover ikkje at alle songane toler tida. Søk opp lista «Mykje mellom Ellefsæter og Shakira».
Maren Bø
Maren Bø er idrettspedagog og frilansskribent.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
FHI svikter sitt samfunnsoppdrag
«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.
Foto: Anja Bakken
Tru og tvil
Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?
Emilie Enger Mehl avbilda på veg til pressetreff på Grøndland for å presentere Revidert nasjonalbudsjett, 14.05.2024. I budsjettet vert det mellom anna satt av penger til å reversere domstolsreforma. Foto: Javad Parsa / NTB.
Javad Parsa
– Uforståeleg domstolsendring
Sorenskrivar Kirsti Høegh Bjørneset er kritisk til at regjeringa vil reversere domstolsreforma.
Foto: Universitetet i Bergen
Nord-Noreg ord for ord
Bak Nordnorsk ordbok ligg livsverket til ein stor kvinneleg språkforskar frå Lofoten. Ho kjempa seg forbi mange hinder, men møtte alltid nye og fekk aldri anerkjenninga ho fortente.