20190816
Skrifta
Tekstsamspel – Ottar Grepstads vellukka fornorsking av omgrepet «intertekstualitet» – er ei moderne nemning på eit velkjent fenomen: at tekstar snakkar med kvarandre. Nye tekstar låner mønster og språklege vendingar, dei fortolkar, motseier, kombinerer eller utvidar eldre eller samtidige tekstar. For Julia Kristeva er intertekstualitet eit allment trekk ved tekst; alle tekstar står, medvite eller ei, i samband eller samtale med andre tekstar. Men i særleg grad, og høgst medvite, gjeld dette kyrkjelege tekstar. Dei er skrivne med bunde mandat, forankra i Den heilage skrifta – Bibelen.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.