JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Russiske overgrep

Under ein krig vil alle partar prøva å påverka kva inntrykk vi skal få av det som går føre seg.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
OSSE la fram rapporten om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar torsdag 25. april.

OSSE la fram rapporten om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar torsdag 25. april.

Foto: Knut-Are Okstad

OSSE la fram rapporten om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar torsdag 25. april.

OSSE la fram rapporten om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar torsdag 25. april.

Foto: Knut-Are Okstad

1782
20240426
1782
20240426

Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE) la i Wien i går torsdag fram ein rapport om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar. Ein av dei tre ansvarlege for rapporten er folkerettsekspert Cecilie Hellestveit.

Rapporten er sterk lesnad: «Vitnesbyrd som rapportørane har motteke, tyder på utbreidd og systematisk bruk av tortur frå russiske styresmakter mot internerte ukrainske sivile.» «Informasjon og vitnesbyrd tyder på at dei ukrainske sivile som har vore arresterte av Russland, konsekvent har vorte nekta medisinsk hjelp.»

Rapporten fortel oss på nytt kva som står på spel for det ukrainske folket, kvifor krigsviljen enno er høg, og kvifor dei er så redde for at Russland skal vinna krigen. Alle som har lese om eller vore i Butsja utanfor Kyiv og sett minnesmerket ved Sankt Andreas-kyrkja med alle namna på dei drepne i 2022, kan skjøna ein flik av dette.

For ukrainarane som lever i krigen dag etter dag, og som stadig får nye forteljingar frå slektningar, vener og naboar om Russlands framferd, er dette røyndomen, og sjølvsagt avgjerande for kva syn dei måtte ha på krigen.

Under ein krig vil alle partar prøva å påverka kva inntrykk vi skal få av det som går føre seg. I denne straumen av myteskaping, propaganda og alternative fakta er det viktig at vi har objektive institusjonar, som OSSE og FNs høgkommissær for flyktningar, som etter beste evne skildrar situasjonen slik han er her og no.

På denne måten kan rapporteringa gje oss innsikt i kva som står på spel etter kvart som krigen utviklar seg, og slik vonleg setja oss i stand til å ta kloke avgjerder om korleis vi skal forhalda oss til Ukraina-krigen.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE) la i Wien i går torsdag fram ein rapport om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar. Ein av dei tre ansvarlege for rapporten er folkerettsekspert Cecilie Hellestveit.

Rapporten er sterk lesnad: «Vitnesbyrd som rapportørane har motteke, tyder på utbreidd og systematisk bruk av tortur frå russiske styresmakter mot internerte ukrainske sivile.» «Informasjon og vitnesbyrd tyder på at dei ukrainske sivile som har vore arresterte av Russland, konsekvent har vorte nekta medisinsk hjelp.»

Rapporten fortel oss på nytt kva som står på spel for det ukrainske folket, kvifor krigsviljen enno er høg, og kvifor dei er så redde for at Russland skal vinna krigen. Alle som har lese om eller vore i Butsja utanfor Kyiv og sett minnesmerket ved Sankt Andreas-kyrkja med alle namna på dei drepne i 2022, kan skjøna ein flik av dette.

For ukrainarane som lever i krigen dag etter dag, og som stadig får nye forteljingar frå slektningar, vener og naboar om Russlands framferd, er dette røyndomen, og sjølvsagt avgjerande for kva syn dei måtte ha på krigen.

Under ein krig vil alle partar prøva å påverka kva inntrykk vi skal få av det som går føre seg. I denne straumen av myteskaping, propaganda og alternative fakta er det viktig at vi har objektive institusjonar, som OSSE og FNs høgkommissær for flyktningar, som etter beste evne skildrar situasjonen slik han er her og no.

På denne måten kan rapporteringa gje oss innsikt i kva som står på spel etter kvart som krigen utviklar seg, og slik vonleg setja oss i stand til å ta kloke avgjerder om korleis vi skal forhalda oss til Ukraina-krigen.

Svein Gjerdåker

Fleire artiklar

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Dette biletet av ei jødisk jente og ein palestinsk gut er kunstig generert, men spreidd vidt i sosiale medium som eit symbol. Biletet er laga av ei gruppe som kallar seg «Visions of Peace», som stiller spørsmålet: «Om KI kan sjå for seg fred, kvifor kan ikkje vi?»

Samfunn

Krig i ein biletkarusell

Krig, propaganda og kunstig intelligens set dokumentarfotografiet under stadig kraftigare press. Det er krigen i Gaza eit døme på.

Christiane Jordheim Larsen
Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Christine Hope, Thomas Bye og Gisle Børge Styve står på scenen i revyen om E16.

Foto: Andreas Roksvåg

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Syltynt

E16 Dødsvegen er ei framsyning som har lite å melde – og som melder det i over halvannan time.

Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.

Eskil Skjeldal har skrive fleire bøker, både sakprosa og romanar.

Foto: Vegard Giskehaug

Meldingar
HeleneGuåker

Der mørkeret bur

Eskil Skjeldal er ikkje redd for å gå dit det gjer mest vondt.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
RichardAubrey White

Tendensiøs statistikk om senfølger

Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov
Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Ein soldat ber eit portrett av den drepne våpenbroren og aktivisten Pavel Petrisjenko i gravferdsseremonien hans i Kyiv 19. april. Petrisjenko døydde i kamp mot russiske okkupantar aust i Ukraina. Han er tidlegare omtalt i denne spalta fordi han arbeidde for å stogge pengespel som finansiering av det ukrainske forsvaret.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Hagen til Kvilinskyj finst ikkje lenger

Alle historier, det gjeld òg dei som ser ut til å ha nådd slutten, har eit framhald.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis