Kalak: «Norske Emil Johnsen ber hovudrolla glitrande med stundom sår framtoning som naiv innflyttar.»
Karina (Berda Larsen) lèt seg ikkje tulle med av den sjølvmedlidande dansken Jan (Emil Johnsen).
Foto: Mer Film
Arvesynda
Balansekunstnaren Isabella Eklöf har laga solid film av debutromanen til Kim Leine.
Drama
Regi: Isabella Eklöf
Kalak
Med: Emil Johnsen, Asta August, Berda Larsen, Connie Kristoffersen
Kinofilm
Sjukepleiaren Jan (Johnsen) bur i Nuuk på Grønland i 1999 med kona Lærke (August) og to born. Danske Jan freistar passe inn i grønlandske miljø. Han verkar open og grei, men noko skurrar med utruskap og rus. Når han snik i medisinskapet på jobben, ligg noko av forklaringa i motviljen han har mot å opne breva frå den kreftsjuke faren.
Tvisynet
Kim Leine har skrive manus til filmatiseringa av den sjølvbiografiske romanen hans. Kim er no Jan. Han er ikkje eit enkelt offer hjå den skarpe og talentrike regissøren Isabella Eklöf. Både her og i debuten Holiday (2018) vinglar komplekse hovudfigurar mellom rovdyr og folk som fortener meir enn antihelten vår gjev. Jan har traume frå overgrep i ungdomen. Vakne grønlandske kvinner poengterer at det ikkje gjev frikort. Fleire ber smerte. Jan famlar. At filmen ber blikket hans, skapar skjør sympati.
Norske Emil Johnsen ber hovudrolla glitrande med mild og stundom sår framtoning som naiv innflyttar som stolt stotrar sine grønlandske gloser. Svenske Asta August treffer perfekt med si tolking av raust undrande Lærke. Blant fleire solide biroller skil to seg ut. Berda Larsen er sterk som den tøffe og direkte Karina, som ikkje lèt seg tulle med av ein sjølvmedlidande danske. Connie Kristoffersen er forvitneleg som trygg kollega.
Kalak (forfilm)
Klartenkt
Grønland er samansett skildra. Vi får flotte scener av ulike miljø i Nuuk og aust i Kulusuk, anten familiestunder eller festlege lag på lokalet. Det er fullt av flotte fjes. Eklöf er utanfrå, men syner omhug for folka ho har fått møte på filminnspelinga, sjølv om ho ikkje vik frå sosiale problem. Handhalde kamera gjev ei direkte, dels dokumentarisk stemning i skildringar av sosiale lag. Den særs grovkorna biletkvaliteten bidreg til å plassere oss drygt tjue år tilbake. Stilen passar. Han bryt heilt med det reine, glatte uttrykket i stabile tablå frå tyrkiske Syden i Holiday.
Ord frå faren vitnar om ein sjølvtilfreds levemann som omtalar overgrepa sine som seksuell frigjering. Når han skriv om Grønland med ord som «oppdagingar» og «verdas ende», gjev det ein klang av overgrep frå kolonimakta Danmark. Eklöf skapar elegant assosiasjonar mellom ulike overgrep.
Tittelen er eit grønlandsk omgrep som etter høvet kan brukast som bra eller dårleg. Det passar godt på Jan. Når det gjeld sjølve filmen, er nemninga kalak heilt klart positivt ladd, takk vere ein av dei verkeleg framstormande skandinaviske regissørane.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Arvesynda
Balansekunstnaren Isabella Eklöf har laga solid film av debutromanen til Kim Leine.
Drama
Regi: Isabella Eklöf
Kalak
Med: Emil Johnsen, Asta August, Berda Larsen, Connie Kristoffersen
Kinofilm
Sjukepleiaren Jan (Johnsen) bur i Nuuk på Grønland i 1999 med kona Lærke (August) og to born. Danske Jan freistar passe inn i grønlandske miljø. Han verkar open og grei, men noko skurrar med utruskap og rus. Når han snik i medisinskapet på jobben, ligg noko av forklaringa i motviljen han har mot å opne breva frå den kreftsjuke faren.
Tvisynet
Kim Leine har skrive manus til filmatiseringa av den sjølvbiografiske romanen hans. Kim er no Jan. Han er ikkje eit enkelt offer hjå den skarpe og talentrike regissøren Isabella Eklöf. Både her og i debuten Holiday (2018) vinglar komplekse hovudfigurar mellom rovdyr og folk som fortener meir enn antihelten vår gjev. Jan har traume frå overgrep i ungdomen. Vakne grønlandske kvinner poengterer at det ikkje gjev frikort. Fleire ber smerte. Jan famlar. At filmen ber blikket hans, skapar skjør sympati.
Norske Emil Johnsen ber hovudrolla glitrande med mild og stundom sår framtoning som naiv innflyttar som stolt stotrar sine grønlandske gloser. Svenske Asta August treffer perfekt med si tolking av raust undrande Lærke. Blant fleire solide biroller skil to seg ut. Berda Larsen er sterk som den tøffe og direkte Karina, som ikkje lèt seg tulle med av ein sjølvmedlidande danske. Connie Kristoffersen er forvitneleg som trygg kollega.
Kalak (forfilm)
Klartenkt
Grønland er samansett skildra. Vi får flotte scener av ulike miljø i Nuuk og aust i Kulusuk, anten familiestunder eller festlege lag på lokalet. Det er fullt av flotte fjes. Eklöf er utanfrå, men syner omhug for folka ho har fått møte på filminnspelinga, sjølv om ho ikkje vik frå sosiale problem. Handhalde kamera gjev ei direkte, dels dokumentarisk stemning i skildringar av sosiale lag. Den særs grovkorna biletkvaliteten bidreg til å plassere oss drygt tjue år tilbake. Stilen passar. Han bryt heilt med det reine, glatte uttrykket i stabile tablå frå tyrkiske Syden i Holiday.
Ord frå faren vitnar om ein sjølvtilfreds levemann som omtalar overgrepa sine som seksuell frigjering. Når han skriv om Grønland med ord som «oppdagingar» og «verdas ende», gjev det ein klang av overgrep frå kolonimakta Danmark. Eklöf skapar elegant assosiasjonar mellom ulike overgrep.
Tittelen er eit grønlandsk omgrep som etter høvet kan brukast som bra eller dårleg. Det passar godt på Jan. Når det gjeld sjølve filmen, er nemninga kalak heilt klart positivt ladd, takk vere ein av dei verkeleg framstormande skandinaviske regissørane.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Foto: Terje Pedersen / NTB
Tendensiøs statistikk om senfølger
Myndighetene må anerkjenne at senfølger eksisterer og utgjør et samfunnsproblem.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
Foto: Javad Parsa / NTB
Bedre forhold for villreinen
Villreinen som lever i fjellområdene i Sør-Norge, sliter. Skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi finne løsninger sammen.
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».
Foto: Ida Lødemel Tvedt
Krossveg i den georgiske draumen
TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.
Oppsettingar og konsertar er ein viktig og synleg del av skolegangen på musikklinjene. Her frå Hakkebakkeskogen ved Stord vidaregåande skule.
Foto: Stord vgs
Kampen om kunstfaga
Om kunstfaglege linjer ved vidaregåande skolar har livets rett, er ein årleg debatt når elevplassar og kroner skal fordelast.
Lars Elling har skrive eit portrett av venen Stian Carstensen.
Foto: Trond A. Isaksen
Singel og sanatorium
Lars Elling skriv sprudlande, intelligent overskotsprosa
frå sinnets undergrunn.