JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
« 1 ... 17 18 19 20
Statistikarar in spe i fri dressur.

Statistikarar in spe i fri dressur.

Kjelde: Nera Networks

Statistikarar in spe i fri dressur.

Statistikarar in spe i fri dressur.

Kjelde: Nera Networks

Statistikarar in spe i fri dressur.

Statistikarar in spe i fri dressur.

Kjelde: Nera Networks

På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.

På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.

Alle foto: Håvard Rem

På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.

På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.

Alle foto: Håvard Rem

På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.

På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.

Alle foto: Håvard Rem

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

Illustrasjon via Wikimedia Commons

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

Illustrasjon via Wikimedia Commons

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

Illustrasjon via Wikimedia Commons

Eg tvilar på at nokon får fysiske mein av å sove på eit 1970-talsliggeunderlag. Det er i hovudet det sit.

Eg tvilar på at nokon får fysiske mein av å sove på eit 1970-talsliggeunderlag. Det er i hovudet det sit.

Foto: Eklund / Wikimedia Commons

Eg tvilar på at nokon får fysiske mein av å sove på eit 1970-talsliggeunderlag. Det er i hovudet det sit.

Eg tvilar på at nokon får fysiske mein av å sove på eit 1970-talsliggeunderlag. Det er i hovudet det sit.

Foto: Eklund / Wikimedia Commons

Eg tvilar på at nokon får fysiske mein av å sove på eit 1970-talsliggeunderlag. Det er i hovudet det sit.

Eg tvilar på at nokon får fysiske mein av å sove på eit 1970-talsliggeunderlag. Det er i hovudet det sit.

Foto: Eklund / Wikimedia Commons

Utøya-ferja M/S «Torbjørn» legg til land.

Utøya-ferja M/S «Torbjørn» legg til land.

Foto: Paul Patrick Børhaug

Utøya-ferja M/S «Torbjørn» legg til land.

Utøya-ferja M/S «Torbjørn» legg til land.

Foto: Paul Patrick Børhaug

Utøya-ferja M/S «Torbjørn» legg til land.

Utøya-ferja M/S «Torbjørn» legg til land.

Foto: Paul Patrick Børhaug

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Kjelde: Wikipedia

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Kjelde: Wikipedia

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Ball-og-pinne-modell av PTFE. Fargekode: karbon (C) grå; fluor (F) gulgrøn. Struktur fastsett med røntgenkrystallografi.

Kjelde: Wikipedia

Småbyen med den store kyrkja. Egersund kyrkje har 1160 sitjeplassar fordelte på fire høgder, om ein reknar med amfiet bakarst i det øvste galleriet. Ein slik storleik er uvanleg for ei tømmerkyrkje, ja, for laftebygg i det heile. I år er det 400 år sidan hovuddelen av kyrkja vart bygd.

Småbyen med den store kyrkja. Egersund kyrkje har 1160 sitjeplassar fordelte på fire høgder, om ein reknar med amfiet bakarst i det øvste galleriet. Ein slik storleik er uvanleg for ei tømmerkyrkje, ja, for laftebygg i det heile. I år er det 400 år sidan hovuddelen av kyrkja vart bygd.

Alle foto: Håvard Rem

Småbyen med den store kyrkja. Egersund kyrkje har 1160 sitjeplassar fordelte på fire høgder, om ein reknar med amfiet bakarst i det øvste galleriet. Ein slik storleik er uvanleg for ei tømmerkyrkje, ja, for laftebygg i det heile. I år er det 400 år sidan hovuddelen av kyrkja vart bygd.

Småbyen med den store kyrkja. Egersund kyrkje har 1160 sitjeplassar fordelte på fire høgder, om ein reknar med amfiet bakarst i det øvste galleriet. Ein slik storleik er uvanleg for ei tømmerkyrkje, ja, for laftebygg i det heile. I år er det 400 år sidan hovuddelen av kyrkja vart bygd.

Alle foto: Håvard Rem

Småbyen med den store kyrkja. Egersund kyrkje har 1160 sitjeplassar fordelte på fire høgder, om ein reknar med amfiet bakarst i det øvste galleriet. Ein slik storleik er uvanleg for ei tømmerkyrkje, ja, for laftebygg i det heile. I år er det 400 år sidan hovuddelen av kyrkja vart bygd.

Småbyen med den store kyrkja. Egersund kyrkje har 1160 sitjeplassar fordelte på fire høgder, om ein reknar med amfiet bakarst i det øvste galleriet. Ein slik storleik er uvanleg for ei tømmerkyrkje, ja, for laftebygg i det heile. I år er det 400 år sidan hovuddelen av kyrkja vart bygd.

Alle foto: Håvard Rem

I ein blødmete solnedgang i Pafos blør mytar og gassfelt over i kvarandre.

I ein blødmete solnedgang i Pafos blør mytar og gassfelt over i kvarandre.

Foto: Ida Lødemel Tvedt

I ein blødmete solnedgang i Pafos blør mytar og gassfelt over i kvarandre.

I ein blødmete solnedgang i Pafos blør mytar og gassfelt over i kvarandre.

Foto: Ida Lødemel Tvedt

I ein blødmete solnedgang i Pafos blør mytar og gassfelt over i kvarandre.

I ein blødmete solnedgang i Pafos blør mytar og gassfelt over i kvarandre.

Foto: Ida Lødemel Tvedt

Adobo – her laga med ein audmjuk svinekotelett.

Adobo – her laga med ein audmjuk svinekotelett.

Foto: Dagfinn Nordbø

Adobo – her laga med ein audmjuk svinekotelett.

Adobo – her laga med ein audmjuk svinekotelett.

Foto: Dagfinn Nordbø

Adobo – her laga med ein audmjuk svinekotelett.

Adobo – her laga med ein audmjuk svinekotelett.

Foto: Dagfinn Nordbø

« 1 ... 17 18 19 20