Naïd Mubalegh skriv om fuglar for Dag og Tid og arbeider som lærar i norskopplæring på vidaregåande skule og som gjesteforskar ved Universitetet i Oslo. Ho er fødd og vaksen opp i byen Blois i Loiredalen i Frankrike. Mor hennar er frå byen Rennes i Bretagne og far hennar frå Kabul i Afghanistan. Med elva som nærmaste granne voks interessa for andre livsformer i barndomen, spesielt fuglar. Ho enda opp med å studere biologi i Paris og etter masterstudiet studerte ho vitskapsfilosofi og -historie. Etter å ha budd mellom anna i Lisboa flytta ho for godt til Oslo i 2019, der ho er med i det ornitologiske miljøet. Ho har også omsett og gjendikta ei rekkje tekstar mellom norsk og andre språk, for eksempel for tidsskriftet Mellom.
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.
Foto: Naïd Mubalegh
Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.
Foto: Naïd Mubalegh
Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.
Foto: Naïd Mubalegh
Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.
Det er ofte vanskeleg å få auge på den vesle gransongaren, men han syng av og til godt synleg, oppe i tre han brukar som songpostar. Ei hoe som hekkar, byggjer eit kuleforma reir med sideinngang der greiner og lauvverk er tette, ofte nær bakkenivået.
Foto: Sveinung Lindaas
Den beskjedne låten hans, som mange synest å ikkje høyre, er eit vårteikn i seg sjølv.
Det er ofte vanskeleg å få auge på den vesle gransongaren, men han syng av og til godt synleg, oppe i tre han brukar som songpostar. Ei hoe som hekkar, byggjer eit kuleforma reir med sideinngang der greiner og lauvverk er tette, ofte nær bakkenivået.
Foto: Sveinung Lindaas
Den beskjedne låten hans, som mange synest å ikkje høyre, er eit vårteikn i seg sjølv.
Det er ofte vanskeleg å få auge på den vesle gransongaren, men han syng av og til godt synleg, oppe i tre han brukar som songpostar. Ei hoe som hekkar, byggjer eit kuleforma reir med sideinngang der greiner og lauvverk er tette, ofte nær bakkenivået.
Foto: Sveinung Lindaas
Den beskjedne låten hans, som mange synest å ikkje høyre, er eit vårteikn i seg sjølv.
Songlerka hekkar på bakken, langt frå skog. Biletet syner godt den vesle fjørtoppen som vert reist opp dersom fuglen opplever fare eller er opphissa.
Foto: Sveinung Lindaas
Er det sant at songlerka «jublar høgt i sky»?
Songlerka hekkar på bakken, langt frå skog. Biletet syner godt den vesle fjørtoppen som vert reist opp dersom fuglen opplever fare eller er opphissa.
Foto: Sveinung Lindaas
Er det sant at songlerka «jublar høgt i sky»?
Songlerka hekkar på bakken, langt frå skog. Biletet syner godt den vesle fjørtoppen som vert reist opp dersom fuglen opplever fare eller er opphissa.
Foto: Sveinung Lindaas
Er det sant at songlerka «jublar høgt i sky»?
Vaksen vipe. Særleg under hekkesesongen held vipa seg mykje på bakken, der reiret ligg. Slik fjørdrakt som individet på biletet har, kan svare til ei hoe i hekkesesongen eller ein hann på veg mot å få vinterdrakt.
Foto: Sveinung Lindaas
Tankegangen om at alt som ikkje gjev direkte økonomisk avkasting er bortkasta, har ført til at livsgrunnlaget for ein art som vipa forsvinn i Noreg.
Vaksen vipe. Særleg under hekkesesongen held vipa seg mykje på bakken, der reiret ligg. Slik fjørdrakt som individet på biletet har, kan svare til ei hoe i hekkesesongen eller ein hann på veg mot å få vinterdrakt.
Foto: Sveinung Lindaas
Tankegangen om at alt som ikkje gjev direkte økonomisk avkasting er bortkasta, har ført til at livsgrunnlaget for ein art som vipa forsvinn i Noreg.
Vaksen vipe. Særleg under hekkesesongen held vipa seg mykje på bakken, der reiret ligg. Slik fjørdrakt som individet på biletet har, kan svare til ei hoe i hekkesesongen eller ein hann på veg mot å få vinterdrakt.
Foto: Sveinung Lindaas
Tankegangen om at alt som ikkje gjev direkte økonomisk avkasting er bortkasta, har ført til at livsgrunnlaget for ein art som vipa forsvinn i Noreg.
Førebur denne stokkanda seg på hekkesesongen som er like om hjørnet? Penisen til stokkanda endrar storleik i løpet av året. Når dagane blir lengre og lysare, syter sexhormon for at han aukar i storleik. Om hausten krympar han betydeleg. Sjå også vengjespegelen som denne hannen avdekkjer.
Begge foto: Naïd Mubalegh
Fyrst på 2000-talet stilte ein forskar spørsmålet: Korleis er det for hoa når hannen har ein slik lem?
Førebur denne stokkanda seg på hekkesesongen som er like om hjørnet? Penisen til stokkanda endrar storleik i løpet av året. Når dagane blir lengre og lysare, syter sexhormon for at han aukar i storleik. Om hausten krympar han betydeleg. Sjå også vengjespegelen som denne hannen avdekkjer.
Begge foto: Naïd Mubalegh
Fyrst på 2000-talet stilte ein forskar spørsmålet: Korleis er det for hoa når hannen har ein slik lem?
Førebur denne stokkanda seg på hekkesesongen som er like om hjørnet? Penisen til stokkanda endrar storleik i løpet av året. Når dagane blir lengre og lysare, syter sexhormon for at han aukar i storleik. Om hausten krympar han betydeleg. Sjå også vengjespegelen som denne hannen avdekkjer.
Begge foto: Naïd Mubalegh
Fyrst på 2000-talet stilte ein forskar spørsmålet: Korleis er det for hoa når hannen har ein slik lem?
Teikning: Naid Mubalegh
Ho syng åleine! Det er utradisjonelt, og det forvirrar fleire enn meg.
Teikning: Naid Mubalegh
Ho syng åleine! Det er utradisjonelt, og det forvirrar fleire enn meg.
Teikning: Naid Mubalegh
Ho syng åleine! Det er utradisjonelt, og det forvirrar fleire enn meg.