Diktet: Peter Lykke-Seest
Foto: Oslo Museum / Wikimedia Commons
I dag ein forfattar som er ikkje-eksisterande, å døme etter dei litterære oppslagsverka vi har – på eitt unntak nær: den allsidige Peter Lykke-Seest (1868–1948), som fekk ei halvside i Bull, Paasche, Winsnes: Norsk litteraturhistorie, bind 5 (1937). Han debuterte med dikt i Hvite nætter (1896), i 1934 kom Gatedikterens vers – elles forfatta han romanar, noveller, revyar, avisartiklar, barnebøker, reisebrev.
Mest iaugefallande: Lykke-Seest er ein av norsk films pionerar. Han gjorde åtte spelefilmar mellom 1916 og 1919, mellom dei Historien om en gut, der sonen Esben hadde hovudrolla – filmen vart seld til Sverige, Finland, Tsjekkoslovakia, USA. Og han skreiv fleirfaldige filmmanus – fem for Victor Sjöström i Sverige. Han danna eit eige filmkompani: Christiania Film Co A/S, som opphøyrde i 1920.
Av dei 15 romanane kom mange etter den tida. Særleg lagd merke til vart trilogien frå eit borgarleg Kristiania-miljø: Huset i Gamlebyen, Ludvig Ludvigsen og En almindelig mands historie (1923–1926).
Dikta i Gatedikterens vers er forteljande viser frå Oslo: «Sommerdag i Frognerparken», «Høstlig idyll ved Grefsenåsen», «Murer Hansen sier sin mening» og tre livlege dikt om Karl Johan. Det var på austkanten av hovudstaden Peter Lykke-Seest voks opp – og der kan ein førestilla seg at diktet denne veka utspelar seg.
Det einaste korte diktet i samlinga, «Natt», kjem rett etterpå – kan det vere frå Akerselva?
Var det et plask i elven? …
Var det en stjerne som sprang? …
Var det kanskje mitt hjertes skjelven
vakt av en ufødt sang? …
Skriket … det skrek så såre,
en evighet i et øieblikk …
Natten er mørk, himmelen er stum.
Det skrek … et skrik som en søile
op i det evige rum.
Natten er mørk, mørk, å så mørk …
Jan Erik Vold
Døden var innom et slag
Det er så stille i gården idag,
selv ongene hvisker i skrekken.
Døden var innom et slag,
tok Hansemann med sig i sekken.
Hansemanns sjel som til Guds behag
skal blomstre i paradishekken.
Hansemann selv ligger stum og blek
mens ryktet rundt gården svirrer,
ongene glemmer sin lek,
står sammen i flokk og stirrer.
Mor hørte inatt at Hansemann skrek,
sier Lisa som frysende dirrer.
Men døden … å skulde’n med Hansemann? …
Kan’n gå gjennem lukte dører? …
Døden – er det er mann? …
Noe slikt som en søppelkjører? …
De spør, men skjønner ikke det grann
av alt de om døden hører.
Og snart er leken atter i gang
med jubel fra loft og kjeller.
Livet synger sin sang
og glemt er de små bagateller.
Hansemann legges i jordens fang
blandt andre små glemte feller.
Peter Lykke-Seest
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
I dag ein forfattar som er ikkje-eksisterande, å døme etter dei litterære oppslagsverka vi har – på eitt unntak nær: den allsidige Peter Lykke-Seest (1868–1948), som fekk ei halvside i Bull, Paasche, Winsnes: Norsk litteraturhistorie, bind 5 (1937). Han debuterte med dikt i Hvite nætter (1896), i 1934 kom Gatedikterens vers – elles forfatta han romanar, noveller, revyar, avisartiklar, barnebøker, reisebrev.
Mest iaugefallande: Lykke-Seest er ein av norsk films pionerar. Han gjorde åtte spelefilmar mellom 1916 og 1919, mellom dei Historien om en gut, der sonen Esben hadde hovudrolla – filmen vart seld til Sverige, Finland, Tsjekkoslovakia, USA. Og han skreiv fleirfaldige filmmanus – fem for Victor Sjöström i Sverige. Han danna eit eige filmkompani: Christiania Film Co A/S, som opphøyrde i 1920.
Av dei 15 romanane kom mange etter den tida. Særleg lagd merke til vart trilogien frå eit borgarleg Kristiania-miljø: Huset i Gamlebyen, Ludvig Ludvigsen og En almindelig mands historie (1923–1926).
Dikta i Gatedikterens vers er forteljande viser frå Oslo: «Sommerdag i Frognerparken», «Høstlig idyll ved Grefsenåsen», «Murer Hansen sier sin mening» og tre livlege dikt om Karl Johan. Det var på austkanten av hovudstaden Peter Lykke-Seest voks opp – og der kan ein førestilla seg at diktet denne veka utspelar seg.
Det einaste korte diktet i samlinga, «Natt», kjem rett etterpå – kan det vere frå Akerselva?
Var det et plask i elven? …
Var det en stjerne som sprang? …
Var det kanskje mitt hjertes skjelven
vakt av en ufødt sang? …
Skriket … det skrek så såre,
en evighet i et øieblikk …
Natten er mørk, himmelen er stum.
Det skrek … et skrik som en søile
op i det evige rum.
Natten er mørk, mørk, å så mørk …
Jan Erik Vold
Døden var innom et slag
Det er så stille i gården idag,
selv ongene hvisker i skrekken.
Døden var innom et slag,
tok Hansemann med sig i sekken.
Hansemanns sjel som til Guds behag
skal blomstre i paradishekken.
Hansemann selv ligger stum og blek
mens ryktet rundt gården svirrer,
ongene glemmer sin lek,
står sammen i flokk og stirrer.
Mor hørte inatt at Hansemann skrek,
sier Lisa som frysende dirrer.
Men døden … å skulde’n med Hansemann? …
Kan’n gå gjennem lukte dører? …
Døden – er det er mann? …
Noe slikt som en søppelkjører? …
De spør, men skjønner ikke det grann
av alt de om døden hører.
Og snart er leken atter i gang
med jubel fra loft og kjeller.
Livet synger sin sang
og glemt er de små bagateller.
Hansemann legges i jordens fang
blandt andre små glemte feller.
Peter Lykke-Seest
Fleire artiklar
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.
Foto: Another World Entertainment
Skrekkeleg skuffande
Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.
Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.
Foto: Samuel Hess
Mindre er meir
Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.
Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.
Foto: Laurent le Crabe
Oppussinga
Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.
Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.
Foto: Kim E. Andreassen / UiB
Israel-boikott splittar akademia
Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.
Lite mat: Det er ikkje mykje mat å spore i 17. mai-biletarkivet til NTB, men Andrea (2) har iallfall fått is. Hurra!
Foto: Per Løchen /NTB
Mat på nasjonaldagen
Kva bør vi ete i dag om vi lèt årstida styre menyen?