JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

DiktetKunnskap

Diktet: Peter Lykke-Seest

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen

Foto: Oslo Museum / Wikimedia Commons

Foto: Oslo Museum / Wikimedia Commons

2559
20240503
2559
20240503

I dag ein forfattar som er ikkje-eksisterande, å døme etter dei litterære oppslagsverka vi har – på eitt unntak nær: den allsidige Peter Lykke-Seest (1868–1948), som fekk ei halvside i Bull, Paasche, Winsnes: Norsk litteraturhistorie, bind 5 (1937). Han debuterte med dikt i Hvite nætter (1896), i 1934 kom Gatedikterens vers – elles forfatta han romanar, noveller, revyar, avisartiklar, barnebøker, reisebrev.

Mest iaugefallande: Lykke-Seest er ein av norsk films pionerar. Han gjorde åtte spele­filmar mellom 1916 og 1919, mellom dei Historien om en gut, der sonen Esben hadde hovudrolla – filmen vart seld til Sverige, Finland, Tsjekkoslovakia, USA. Og han skreiv fleirfaldige filmmanus – fem for Victor Sjöström i Sverige. Han danna eit eige filmkompani: Christiania Film Co A/S, som opphøyrde i 1920.

Av dei 15 romanane kom mange etter den tida. Særleg lagd merke til vart trilogien frå eit borgarleg Kristiania-miljø: Huset i Gamlebyen, Ludvig Ludvigsen og En almindelig mands historie (1923–1926).

Dikta i Gatedikterens vers er forteljande viser frå Oslo: «Sommerdag i Frognerparken», «Høstlig idyll ved Grefsenåsen», «Murer Hansen sier sin mening» og tre livlege dikt om Karl Johan. Det var på austkanten av hovudstaden Peter Lykke-Seest voks opp – og der kan ein førestilla seg at diktet denne veka utspelar seg.

Det einaste korte diktet i samlinga, «Natt», kjem rett etterpå – kan det vere frå Akerselva?

Var det et plask i elven? …
Var det en stjerne som sprang? …
Var det kanskje mitt hjertes skjelven
vakt av en ufødt sang? …
Skriket … det skrek så såre,
en evighet i et øieblikk …
Natten er mørk, himmelen er stum.
Det skrek … et skrik som en søile
op i det evige rum.
Natten er mørk, mørk, å så mørk …

Jan Erik Vold

Døden var innom et slag

Det er så stille i gården idag,
selv ongene hvisker i skrekken.
Døden var innom et slag,
tok Hansemann med sig i sekken.
Hansemanns sjel som til Guds behag
skal blomstre i paradishekken.

Hansemann selv ligger stum og blek
mens ryktet rundt gården svirrer,
ongene glemmer sin lek,
står sammen i flokk og stirrer.
Mor hørte inatt at Hansemann skrek,
sier Lisa som frysende dirrer.

Men døden … å skulde’n med Hansemann? …
Kan’n gå gjennem lukte dører? …
Døden – er det er mann? …
Noe slikt som en søppelkjører? …
De spør, men skjønner ikke det grann
av alt de om døden hører.

Og snart er leken atter i gang
med jubel fra loft og kjeller.
Livet synger sin sang
og glemt er de små bagateller.
Hansemann legges i jordens fang
blandt andre små glemte feller.

Peter Lykke-Seest

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

I dag ein forfattar som er ikkje-eksisterande, å døme etter dei litterære oppslagsverka vi har – på eitt unntak nær: den allsidige Peter Lykke-Seest (1868–1948), som fekk ei halvside i Bull, Paasche, Winsnes: Norsk litteraturhistorie, bind 5 (1937). Han debuterte med dikt i Hvite nætter (1896), i 1934 kom Gatedikterens vers – elles forfatta han romanar, noveller, revyar, avisartiklar, barnebøker, reisebrev.

Mest iaugefallande: Lykke-Seest er ein av norsk films pionerar. Han gjorde åtte spele­filmar mellom 1916 og 1919, mellom dei Historien om en gut, der sonen Esben hadde hovudrolla – filmen vart seld til Sverige, Finland, Tsjekkoslovakia, USA. Og han skreiv fleirfaldige filmmanus – fem for Victor Sjöström i Sverige. Han danna eit eige filmkompani: Christiania Film Co A/S, som opphøyrde i 1920.

Av dei 15 romanane kom mange etter den tida. Særleg lagd merke til vart trilogien frå eit borgarleg Kristiania-miljø: Huset i Gamlebyen, Ludvig Ludvigsen og En almindelig mands historie (1923–1926).

Dikta i Gatedikterens vers er forteljande viser frå Oslo: «Sommerdag i Frognerparken», «Høstlig idyll ved Grefsenåsen», «Murer Hansen sier sin mening» og tre livlege dikt om Karl Johan. Det var på austkanten av hovudstaden Peter Lykke-Seest voks opp – og der kan ein førestilla seg at diktet denne veka utspelar seg.

Det einaste korte diktet i samlinga, «Natt», kjem rett etterpå – kan det vere frå Akerselva?

Var det et plask i elven? …
Var det en stjerne som sprang? …
Var det kanskje mitt hjertes skjelven
vakt av en ufødt sang? …
Skriket … det skrek så såre,
en evighet i et øieblikk …
Natten er mørk, himmelen er stum.
Det skrek … et skrik som en søile
op i det evige rum.
Natten er mørk, mørk, å så mørk …

Jan Erik Vold

Døden var innom et slag

Det er så stille i gården idag,
selv ongene hvisker i skrekken.
Døden var innom et slag,
tok Hansemann med sig i sekken.
Hansemanns sjel som til Guds behag
skal blomstre i paradishekken.

Hansemann selv ligger stum og blek
mens ryktet rundt gården svirrer,
ongene glemmer sin lek,
står sammen i flokk og stirrer.
Mor hørte inatt at Hansemann skrek,
sier Lisa som frysende dirrer.

Men døden … å skulde’n med Hansemann? …
Kan’n gå gjennem lukte dører? …
Døden – er det er mann? …
Noe slikt som en søppelkjører? …
De spør, men skjønner ikke det grann
av alt de om døden hører.

Og snart er leken atter i gang
med jubel fra loft og kjeller.
Livet synger sin sang
og glemt er de små bagateller.
Hansemann legges i jordens fang
blandt andre små glemte feller.

Peter Lykke-Seest

Emneknaggar

Fleire artiklar

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Høgpatogen fugleinfluensa spreier seg stadig og har no råka mjølkekyr i USA.

Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB

DyrFeature

Influensa-alarm

I mars i år blei det slått full smittealarm i USA. Fugleinfluensa er no funne i meir enn 40 mjølkekubesetningar frå ti ulike delstatar.

Arve Nilsen
Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Emma (Fanny L. Bornedal) arbeider som nattevakt ved rettsmedisinsk institutt, der foreldra i si tid vart utsette for drapsforsøk.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Skrekkeleg skuffande

Likte du Nattevakten, kjem du ikkje til å elska Nattevakten: Demoner går i arv, dersom det var det du håpte på.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Som låtskrivar er Jessica Pratt meir oppteken av stemningar enn forteljingar, meiner Øyvind Vågnes.

Foto: Samuel Hess

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Mindre er meir

Den nye plata til Jessica Pratt, Here in the Pitch, er hennar beste så langt.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Blaz (Aristote Luyindula) (t.v.) har ikkje stor tiltru til systemet, men aktivisten Haby (Anta Diaw) kjempar for å forbetre tilhøva i den falleferdige bustadblokka deira.

Foto: Laurent le Crabe

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Oppussinga

Ladj Ly lenar seg mot melodrama etter ein rå debut.

Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

ReportasjeFeature

Doguekspressen

ANATOLIA: Sett frå ein togkupé midt inne i landet blir Tyrkia ubegripeleg.

Ida Lødemel Tvedt
Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

Det er tradisjon for at reisande pyntar opp kupeane sine på Doguekspressen.

ReportasjeFeature

Doguekspressen

ANATOLIA: Sett frå ein togkupé midt inne i landet blir Tyrkia ubegripeleg.

Ida Lødemel Tvedt

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis