Før, når oljeprisen vart høg nok, strøymde investorane til. Det har pengefolket slutta med. Her frå Sleipner A-plattforma.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Den nye energifattigdomen
Alle vil ha billigare energi, men ingen vil investera nok til å få prisen ned, korkje i grøn eller grå energi.
Sola stig attom monstermaster i Frankfurt i Tyskland, til liks med prisen på energiberarar i form av gass og elektrisitet, som brått har blitt knappe gode i Europa.
Foto: Michael Probst / AP / NYB
Alle utgangar er stengde
EUs energiplan møter ei rekkje hindringar. Men same kva dei gjer, støyter dei på det same grunnleggjande problemet: mangel på energi.
Skiltet ved ein britisk bensinstasjon fortel at det er tomt for diesel. Biletet vart teke under forsyningskrisa i Storbritannia i fjor haust. No er verda truga av ei langt verre dieselkrise.
Foto: Shutterstock / NTB
Når tankane er tomme
Det går dårleg på børsane for tida. Den amerikanske teknologibørsen Nasdaq er ned 27 prosent så langt i år. S&P 500, som er ein indeks der dei 500 største amerikanske selskapa er med, har gjort det litt betre, men er likevel ned 17 prosent. Dei som har investert i Netflix, har tapt det meste av investeringa om dei kjøpte på toppen, som var 691 dollar. No står aksjen i 173 dollar.
TOMME RØYR: Frå bygginga av gassrøyrleidningen Nordstream 2 gjennom Austersjøen. Leidningen til 90 milliardar kroner skulle frakte gass frå Russland til Tyskland, og er no ferdig, men kjem neppe til å bli teken i bruk.
Foto: Jens Buettner / DPA / AP / NTB
Ei brutal avvenning
Tyskland og andre EU-land må gjennom ei hard omstilling om dei skal bli uavhengige av russisk gass. Men det er mogleg.
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen klypper snora 27. januar 2022 og kunngjer at Martin Linge-feltet er offisielt opna. Det vert truleg nedbetalt før året er omme.
Foto: Arne Reidar Mortensen / Equinor
Ein risikoviljug stat
Den norske staten har teke mykje større risiko enn andre olje- og gasstatar. Det får vi særs godt betalt for.
Statsminister Boris Johnson poserer ved eit solpanel, med Carland Cross vindturbinpark i bakgrunnen i Newquay i Cornwall i juni.
Foto: Jon Super / AP / NTB
CO2-rekning utan vert
«Vi skal sleppa fri den unike skaparkrafta i kapitalismen, som kjem til å få ned kostnadene ved å verta grøn», seier Boris Johnson. Det er ikkje sikkert at kapitalismen har den skaparkrafta.
Slik ser det ut 310 meter under havflata i skaftet på eine foten til Troll A, den største og tyngste konstruksjonen som nokon gong er flytta av menneske.
Foto: Harald Pettersen
Om Troll og gass
Etterspurnaden etter gass er stadig stigande. Med dagens prisar er dei attverande reservane på Trollfeltet verde 7 billionar kroner. Men likevel vert det knapt investert i gass i Vesten.
Før, når oljeprisen vart høg nok, strøymde investorane til. Det har pengefolket slutta med. Her frå Sleipner A-plattforma.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Den nye energifattigdomen
Alle vil ha billigare energi, men ingen vil investera nok til å få prisen ned, korkje i grøn eller grå energi.
Sola stig attom monstermaster i Frankfurt i Tyskland, til liks med prisen på energiberarar i form av gass og elektrisitet, som brått har blitt knappe gode i Europa.
Foto: Michael Probst / AP / NYB
Alle utgangar er stengde
EUs energiplan møter ei rekkje hindringar. Men same kva dei gjer, støyter dei på det same grunnleggjande problemet: mangel på energi.
Skiltet ved ein britisk bensinstasjon fortel at det er tomt for diesel. Biletet vart teke under forsyningskrisa i Storbritannia i fjor haust. No er verda truga av ei langt verre dieselkrise.
Foto: Shutterstock / NTB
Når tankane er tomme
Det går dårleg på børsane for tida. Den amerikanske teknologibørsen Nasdaq er ned 27 prosent så langt i år. S&P 500, som er ein indeks der dei 500 største amerikanske selskapa er med, har gjort det litt betre, men er likevel ned 17 prosent. Dei som har investert i Netflix, har tapt det meste av investeringa om dei kjøpte på toppen, som var 691 dollar. No står aksjen i 173 dollar.
TOMME RØYR: Frå bygginga av gassrøyrleidningen Nordstream 2 gjennom Austersjøen. Leidningen til 90 milliardar kroner skulle frakte gass frå Russland til Tyskland, og er no ferdig, men kjem neppe til å bli teken i bruk.
Foto: Jens Buettner / DPA / AP / NTB
Ei brutal avvenning
Tyskland og andre EU-land må gjennom ei hard omstilling om dei skal bli uavhengige av russisk gass. Men det er mogleg.
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen klypper snora 27. januar 2022 og kunngjer at Martin Linge-feltet er offisielt opna. Det vert truleg nedbetalt før året er omme.
Foto: Arne Reidar Mortensen / Equinor
Ein risikoviljug stat
Den norske staten har teke mykje større risiko enn andre olje- og gasstatar. Det får vi særs godt betalt for.
Statsminister Boris Johnson poserer ved eit solpanel, med Carland Cross vindturbinpark i bakgrunnen i Newquay i Cornwall i juni.
Foto: Jon Super / AP / NTB
CO2-rekning utan vert
«Vi skal sleppa fri den unike skaparkrafta i kapitalismen, som kjem til å få ned kostnadene ved å verta grøn», seier Boris Johnson. Det er ikkje sikkert at kapitalismen har den skaparkrafta.
Slik ser det ut 310 meter under havflata i skaftet på eine foten til Troll A, den største og tyngste konstruksjonen som nokon gong er flytta av menneske.
Foto: Harald Pettersen
Om Troll og gass
Etterspurnaden etter gass er stadig stigande. Med dagens prisar er dei attverande reservane på Trollfeltet verde 7 billionar kroner. Men likevel vert det knapt investert i gass i Vesten.