Mette Frederiksen på valfesten til Socialdemokratiet.
Foto: Martin Sylvest / NTB
Dansk samling i sentrum
«Socialdemokratiet har gjort det beste valet på 20 år», sa Mette Frederiksen etter valsigeren natt til onsdag denne veka.
Statsminister Mette Frederiksen då ho informerte om at det blir nyval 1. november.
Foto: Liselotte Sabroe / NTB
Dansk val i eit nytt landskap
Det er eit interessant tidsspenn i valkampen til statsminister Mette Frederiksen. Ho og det sosialdemokratiske partiet kan bli henta inn av synder frå fortida, men kan òg bli redda av frykta for ei dyster framtid. Derfor satsa ho på eitt ord då ho opna valkampen sist veke: tryggleik. «Valget er skudt i gang – som en folkeafstemning om Mette Frederiksen», skreiv avisa Information. Det vil vere der heile tida, det personlege elementet, som ein skugge: Er det ho som skal styre Danmark gjennom dei store krisene: inflasjon, straumprisar, klima og krig?
Krigen i Ukraina har fått den danske statsministeren Mette Frederiksen til å utlyse folkerøysting om dansk deltaking i EUs forsvarssamarbeid. Biletet er frå Kyiv, der ho i april møtte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj saman med den spanske statsministeren Pedro Sánchez. Biletet er formidla av det ukrainske presidentkontoret.
Foto: AP / NTB
Dansk strid om EU-forsvar
Putin har ført Sverige og Finland inn i Natos famntak. Vil han også føre Danmark inn i EUs forsvarssamarbeid?
Russiske soldatar på Bornholm i mai 1945.
Foto: V. Hansen, Berlingske Tidende / Wikimedia Commons
Sovjetsoldatane som likte seg i Danmark
Fredsslutningar er ingen spøk – ikkje alltid. I 1945 tok det tid, lang tid, før danskane fekk vita at den andre verdskrigen var komen til endes, jamvel om marskalk Montgomery hadde kunngjort at dei tyske styrkane i Nazi-Tyskland hadde lagt våpena ned og overgitt seg.
Morten Messerschmidt poserer for pressa. 13. august 2021 vart han funnen skuldig i misbruk av midlar frå eit EU-fond.
Foto: Carsten Bundgaard / AP / NTB
Eldsprutande Spitfire
Saneringa av partisystemet i Danmark tok eit langt steg framover denne veka da Morten Messerschmidt – eit namn med krut og styrke i – vart vald til formann i Dansk Folkeparti med så mange som 499 røyster på eit ekstraordinært landsmøte i Herning. Messerschmidt, som logisk nok går under aukenamnet Morten Spitfire i det Europaparlamentet han vart ekskludert frå på grunn av eit par litt for fikse innersvingar, fekk med seg eit dusin spontane utmeldingar før oppteljinga var overstått.
«Ida» frå 1958 er Danmarks eldste treferje og går mellom Falster og Bogø. Og sjå kor dannebrog flagrar i vinden!
Alle foto: Hallgeir Opedal
Ein syklist kryssar sitt spor
Sommaren 1219 sigla danskekongen Valdemar Seier inn Austersjøen med kurs for Estland. Om bord var erkebiskop Anders Sunesen, for dette var eit heilagt korstog som skulle frelse dei estiske heidningane frå evig fortaping ved å gjere dei kjende med den miskunnsame og einaste sanne Gud.
Mette Frederiksen på valfesten til Socialdemokratiet.
Foto: Martin Sylvest / NTB
Dansk samling i sentrum
«Socialdemokratiet har gjort det beste valet på 20 år», sa Mette Frederiksen etter valsigeren natt til onsdag denne veka.
Statsminister Mette Frederiksen då ho informerte om at det blir nyval 1. november.
Foto: Liselotte Sabroe / NTB
Dansk val i eit nytt landskap
Det er eit interessant tidsspenn i valkampen til statsminister Mette Frederiksen. Ho og det sosialdemokratiske partiet kan bli henta inn av synder frå fortida, men kan òg bli redda av frykta for ei dyster framtid. Derfor satsa ho på eitt ord då ho opna valkampen sist veke: tryggleik. «Valget er skudt i gang – som en folkeafstemning om Mette Frederiksen», skreiv avisa Information. Det vil vere der heile tida, det personlege elementet, som ein skugge: Er det ho som skal styre Danmark gjennom dei store krisene: inflasjon, straumprisar, klima og krig?
Krigen i Ukraina har fått den danske statsministeren Mette Frederiksen til å utlyse folkerøysting om dansk deltaking i EUs forsvarssamarbeid. Biletet er frå Kyiv, der ho i april møtte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj saman med den spanske statsministeren Pedro Sánchez. Biletet er formidla av det ukrainske presidentkontoret.
Foto: AP / NTB
Dansk strid om EU-forsvar
Putin har ført Sverige og Finland inn i Natos famntak. Vil han også føre Danmark inn i EUs forsvarssamarbeid?
Russiske soldatar på Bornholm i mai 1945.
Foto: V. Hansen, Berlingske Tidende / Wikimedia Commons
Sovjetsoldatane som likte seg i Danmark
Fredsslutningar er ingen spøk – ikkje alltid. I 1945 tok det tid, lang tid, før danskane fekk vita at den andre verdskrigen var komen til endes, jamvel om marskalk Montgomery hadde kunngjort at dei tyske styrkane i Nazi-Tyskland hadde lagt våpena ned og overgitt seg.
Morten Messerschmidt poserer for pressa. 13. august 2021 vart han funnen skuldig i misbruk av midlar frå eit EU-fond.
Foto: Carsten Bundgaard / AP / NTB
Eldsprutande Spitfire
Saneringa av partisystemet i Danmark tok eit langt steg framover denne veka da Morten Messerschmidt – eit namn med krut og styrke i – vart vald til formann i Dansk Folkeparti med så mange som 499 røyster på eit ekstraordinært landsmøte i Herning. Messerschmidt, som logisk nok går under aukenamnet Morten Spitfire i det Europaparlamentet han vart ekskludert frå på grunn av eit par litt for fikse innersvingar, fekk med seg eit dusin spontane utmeldingar før oppteljinga var overstått.
«Ida» frå 1958 er Danmarks eldste treferje og går mellom Falster og Bogø. Og sjå kor dannebrog flagrar i vinden!
Alle foto: Hallgeir Opedal
Ein syklist kryssar sitt spor
Sommaren 1219 sigla danskekongen Valdemar Seier inn Austersjøen med kurs for Estland. Om bord var erkebiskop Anders Sunesen, for dette var eit heilagt korstog som skulle frelse dei estiske heidningane frå evig fortaping ved å gjere dei kjende med den miskunnsame og einaste sanne Gud.