Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast skribent i DAG OG TID, der han kvar veke melder ei ny innspeling av klassisk musikk. Stundom skriv han òg festivalreportasjar og reiseskildringar om kunst og kultur, særleg frå Italia og Tyskland, og om jakt, fiske og friluftsliv i meir heimlege strok. Blokkfløytisten Bringeland er sertifisert viltslaktar og har to mastergradar i høvesvis blokkfløytespel og blokkfløytehistorie. Til dagleg arbeider han som doktorgradsstipendiat ved Senter for Griegforskning på Universitetet i Bergen, der han skriv avhandling om yndlingskomponisten sin, Johann Sebastian Bach.
Den italienske fiolinisten og dirigenten Fabio Biondi (t.v.).
Foto: Wojciech Grzedzinski
Fabio Biondi og Europa Galante spelar verk av ein konservativ ung mann.
Den italienske fiolinisten og dirigenten Fabio Biondi (t.v.).
Foto: Wojciech Grzedzinski
Fabio Biondi og Europa Galante spelar verk av ein konservativ ung mann.
Den italienske fiolinisten og dirigenten Fabio Biondi (t.v.).
Foto: Wojciech Grzedzinski
Fabio Biondi og Europa Galante spelar verk av ein konservativ ung mann.
Frå innspelinga i Sofienberg kyrkje i Oslo.
Foto: Thomas Wolden
Edvin Østergaards musikk er kompositorisk raffinert, men trøytar øyro.
Frå innspelinga i Sofienberg kyrkje i Oslo.
Foto: Thomas Wolden
Edvin Østergaards musikk er kompositorisk raffinert, men trøytar øyro.
Frå innspelinga i Sofienberg kyrkje i Oslo.
Foto: Thomas Wolden
Edvin Østergaards musikk er kompositorisk raffinert, men trøytar øyro.
Tonekunstnaren Felix Mendelssohn Bartholdy (1809–1847) var også biletkunstnar. Her ein akvarell av Firenze frå Italia-reisa hans i 1830.
Jordi Savall hastar seg gjennom Mendelssohns «italienske symfoni».
Tonekunstnaren Felix Mendelssohn Bartholdy (1809–1847) var også biletkunstnar. Her ein akvarell av Firenze frå Italia-reisa hans i 1830.
Jordi Savall hastar seg gjennom Mendelssohns «italienske symfoni».
Tonekunstnaren Felix Mendelssohn Bartholdy (1809–1847) var også biletkunstnar. Her ein akvarell av Firenze frå Italia-reisa hans i 1830.
Jordi Savall hastar seg gjennom Mendelssohns «italienske symfoni».
Amalie Stalheim spelar på ein cello bygd av Francesco Ruggieri i Cremona i 1687.
Foto: Nikolaj Lund
Stalheim og Hadland spelar Stravinskijs neobarokke rytmar med stålkontroll.
Amalie Stalheim spelar på ein cello bygd av Francesco Ruggieri i Cremona i 1687.
Foto: Nikolaj Lund
Stalheim og Hadland spelar Stravinskijs neobarokke rytmar med stålkontroll.
Amalie Stalheim spelar på ein cello bygd av Francesco Ruggieri i Cremona i 1687.
Foto: Nikolaj Lund
Stalheim og Hadland spelar Stravinskijs neobarokke rytmar med stålkontroll.
Ludwig van Beethoven (1770–1827), teikna av August von Kloeber i 1818.
Quatuor Mosaiques vidarefører arven etter Harnoncourt i kammermusikkform.
Ludwig van Beethoven (1770–1827), teikna av August von Kloeber i 1818.
Quatuor Mosaiques vidarefører arven etter Harnoncourt i kammermusikkform.
Ludwig van Beethoven (1770–1827), teikna av August von Kloeber i 1818.
Quatuor Mosaiques vidarefører arven etter Harnoncourt i kammermusikkform.
Den polske cembalisten Wanda Landowska (1879–1959).
Foto: Library of Congress
Wanda Landowska var ei føregangskvinne innan fortidig framføringspraksis.
Den polske cembalisten Wanda Landowska (1879–1959).
Foto: Library of Congress
Wanda Landowska var ei føregangskvinne innan fortidig framføringspraksis.
Den polske cembalisten Wanda Landowska (1879–1959).
Foto: Library of Congress
Wanda Landowska var ei føregangskvinne innan fortidig framføringspraksis.