The Sixteen framfører Johann Sebastian Bachs (1685–1750) fire «lutherske messer».
Foto: Firedog
Stuttmesser
Av dei mange Bach-albuma eg har høyrt til no i år, må dette vera det finaste: Det britiske barokkensemblet The Sixteen, som Harry Christophers dirigerer, har samla to tidlegare innspelingar til eit nytt dobbeltalbum som gjev oss alle Bachs fire såkalla lutherske messer (BWV 233 til 236).
Franske Alexis Kossenko spelar Mozart på traverso.
Pressefoto
Cantabile
Alexis Kossenko, tverrfløyte; Veleria Kafelnikov, harpe; Gli Angeli Genéve; dir.: Stephan Macleod. Claves 2022
Steinstatuen av Kommandanten ekspederer don Juan til helvete. Utsnitt frå ein akvarell av A.É. Fragonard frå 1825.
Flammande furier
Alia Vox, plateselskapet til den katalanske gambespelaren og dirigenten Jordi Savall, merkjer seg ut med påkosta CD-utgjevingar. Det nyaste albumet har eit 150 sider langt omslagshefte, tjukt som ei lita bok, som inneheld grundige skildringar av komponisten og komposisjonane i tillegg til bilete og faksimilar av dei originale notane.
Bergen Domkor i Bergen domkyrkje.
Foto: Gyrid Cecilie Nygaard / Bergen kirkeautunnale
Gamalrussisk korklang
Same dagen som Vladimir Putin varsla delvis mobilisering og truga Vesten med atomvåpen, opna Bergen kirkeautunnale med malmfull russisk korsong. Slikt får ein sjølvsagt til å tenkja, når ein veit kor tett diktatoren har knytt leiarskapen i kyrkja til seg – og har sett bilete av prestar i full pontifikalia som skvetter vigslevatn over stablar med kalasjnikovar.
Tyske Tetzlaff Quartett spelte i konsertserien til Bergen Kammermusikkforening.
Foto: Giorgia Bertazzi
Ujamn kvartettkunst
Tyske Tetzlaff Quartett, som blei grunnlagd i 1994, er mellom vår tids mest vidgjetne strykekvartettar. Førre veke vitja dei Bergen Kammermusikkforening med to store verk som begge skal spelast utan pause som éin sats: Ludwig van Beethovens (1770–1827) Strykekvartett nr. 14 i ciss-moll, op. 131 og Arnold Schönbergs (1874–1951) Strykekvartett nr. 1 i d-moll, op. 7. Diverre heldt ikkje konserten alltid det høge nivået eg ventar meg av eit slikt toppensemble.
Kontratenoren Daniel Sæther syng ny musikk med gamle instrument.
Foto: Øyvind Eide
Frosne landskap
Det fyrste som slo meg då eg lytta til dette andre soloalbumet til Daniel Sæther med ny musikk for kontratenor og barokkinstrument, er kor godt røysta hans glir inn ensembleklangen. Songaren evnar å redusera røysta til noko reint, beint og overtonerikt. Når han i crescendo glir inn på tonen, heilt utan vibrato, kling det til forveksling likt lyden av fløytene og dei høge strykeinstrumenta. Dette er ei klangverd me kjenner frå barokkmusikken, den som med sitt «demokratiske» klangideal høver godt for samtidsmusikken av di dei ulike stemmene i komposisjonen trer fram som likeverdige.
Phantasm er eit gambeconsort.
Foto: Marco Borggreve
Fugekunst
Strykekvartetten som besetnings- og komposisjonsform er eit barn av opplysingstida. Men barokken på 1600-talet hadde òg si form for fikst strykeensemble – ikkje med fiolininstrument (cello, bratsj og fiolin), men med gambar av ymse storleik.
Blåseensemblet Oslo Kammerakademi nyttar historiske messinginstrument i musikken frå 1700- og 1800-talet.
Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss
Fransk eleganse
«Harmonimusikk», kallar me blåseinstrumentensembla med kring åtte musikarar som blei populære i Wien i 1770-åra, der dei forsynte adel og høgborgarskap med taffelmusikk og friluftskonsertar. Ofte var repertoaret omarbeidingar av verk for andre besetningar. Oslo Kammerakademi, som nyttar historiske messinginstrument i musikken frå 1700- og 1800-talet, har spelt inn slike harmonimusikkarrangement før: Beethovens sjuande symfoni på Beethoven for Wind Octet ( 2012) og delar av Mozart-operaen La clemenza di Tito på Mozart for Wind Octet (2017).
Originalinstrumentensemblet Chiaroscuro Quartet.
Foto: Sussie Ahlburg
Med fin pensel
Ludwig van Beethovens (1770–1827) Seks strykekvartettar, op. 18, var hans fyrste bidrag til ein sjanger som då samlinga kom ut i 1801, gjekk for å vera den mest subtile og intellektuelle i musikken. Verka blei gjevne i oppdrag av fyrst Franz Joseph von Lobkowitz, ein av Wiens fremste mesenar, som i sitt storsinn andsynes kunstnarar øyda den fyrstelege familieformuen. Mot slutten av livet sat han att med ubetalte rekningar, pantsett eigedom – og ein sikker plass i musikkhistoria.
Det norske ensemblet Ssens Trio, som blei stifta i 2014.
Foto: Bård Gundersen
Søkjande
Ricercare, heiter Ssens Trios album med fire norske komponistar fødde på 1900-talet. Verka er for fiolin, bratsj og cello, instrument som blir trakterte av høvesvis Sølve Sigerland, Henninge Landaas og Ellen Margrete Flesjø. Albumtittelen er treffande. Det italienske omgrepet ricercare (å «søkja» eller «utforska») blei på 1500- og 1600-talet nytta om instrumentale versjonar av polyfon vokalmusikk (motettar). Jamvel på 1700-talet blei det brukt, om lærde instrumentalverk, som i J.S. Bachs Musikalisches Opfer, der det er to ricercarar i fugeform.
The Sixteen framfører Johann Sebastian Bachs (1685–1750) fire «lutherske messer».
Foto: Firedog
Stuttmesser
Av dei mange Bach-albuma eg har høyrt til no i år, må dette vera det finaste: Det britiske barokkensemblet The Sixteen, som Harry Christophers dirigerer, har samla to tidlegare innspelingar til eit nytt dobbeltalbum som gjev oss alle Bachs fire såkalla lutherske messer (BWV 233 til 236).
Franske Alexis Kossenko spelar Mozart på traverso.
Pressefoto
Cantabile
Alexis Kossenko, tverrfløyte; Veleria Kafelnikov, harpe; Gli Angeli Genéve; dir.: Stephan Macleod. Claves 2022
Steinstatuen av Kommandanten ekspederer don Juan til helvete. Utsnitt frå ein akvarell av A.É. Fragonard frå 1825.
Flammande furier
Alia Vox, plateselskapet til den katalanske gambespelaren og dirigenten Jordi Savall, merkjer seg ut med påkosta CD-utgjevingar. Det nyaste albumet har eit 150 sider langt omslagshefte, tjukt som ei lita bok, som inneheld grundige skildringar av komponisten og komposisjonane i tillegg til bilete og faksimilar av dei originale notane.
Bergen Domkor i Bergen domkyrkje.
Foto: Gyrid Cecilie Nygaard / Bergen kirkeautunnale
Gamalrussisk korklang
Same dagen som Vladimir Putin varsla delvis mobilisering og truga Vesten med atomvåpen, opna Bergen kirkeautunnale med malmfull russisk korsong. Slikt får ein sjølvsagt til å tenkja, når ein veit kor tett diktatoren har knytt leiarskapen i kyrkja til seg – og har sett bilete av prestar i full pontifikalia som skvetter vigslevatn over stablar med kalasjnikovar.
Tyske Tetzlaff Quartett spelte i konsertserien til Bergen Kammermusikkforening.
Foto: Giorgia Bertazzi
Ujamn kvartettkunst
Tyske Tetzlaff Quartett, som blei grunnlagd i 1994, er mellom vår tids mest vidgjetne strykekvartettar. Førre veke vitja dei Bergen Kammermusikkforening med to store verk som begge skal spelast utan pause som éin sats: Ludwig van Beethovens (1770–1827) Strykekvartett nr. 14 i ciss-moll, op. 131 og Arnold Schönbergs (1874–1951) Strykekvartett nr. 1 i d-moll, op. 7. Diverre heldt ikkje konserten alltid det høge nivået eg ventar meg av eit slikt toppensemble.
Kontratenoren Daniel Sæther syng ny musikk med gamle instrument.
Foto: Øyvind Eide
Frosne landskap
Det fyrste som slo meg då eg lytta til dette andre soloalbumet til Daniel Sæther med ny musikk for kontratenor og barokkinstrument, er kor godt røysta hans glir inn ensembleklangen. Songaren evnar å redusera røysta til noko reint, beint og overtonerikt. Når han i crescendo glir inn på tonen, heilt utan vibrato, kling det til forveksling likt lyden av fløytene og dei høge strykeinstrumenta. Dette er ei klangverd me kjenner frå barokkmusikken, den som med sitt «demokratiske» klangideal høver godt for samtidsmusikken av di dei ulike stemmene i komposisjonen trer fram som likeverdige.
Phantasm er eit gambeconsort.
Foto: Marco Borggreve
Fugekunst
Strykekvartetten som besetnings- og komposisjonsform er eit barn av opplysingstida. Men barokken på 1600-talet hadde òg si form for fikst strykeensemble – ikkje med fiolininstrument (cello, bratsj og fiolin), men med gambar av ymse storleik.
Blåseensemblet Oslo Kammerakademi nyttar historiske messinginstrument i musikken frå 1700- og 1800-talet.
Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss
Fransk eleganse
«Harmonimusikk», kallar me blåseinstrumentensembla med kring åtte musikarar som blei populære i Wien i 1770-åra, der dei forsynte adel og høgborgarskap med taffelmusikk og friluftskonsertar. Ofte var repertoaret omarbeidingar av verk for andre besetningar. Oslo Kammerakademi, som nyttar historiske messinginstrument i musikken frå 1700- og 1800-talet, har spelt inn slike harmonimusikkarrangement før: Beethovens sjuande symfoni på Beethoven for Wind Octet ( 2012) og delar av Mozart-operaen La clemenza di Tito på Mozart for Wind Octet (2017).
Originalinstrumentensemblet Chiaroscuro Quartet.
Foto: Sussie Ahlburg
Med fin pensel
Ludwig van Beethovens (1770–1827) Seks strykekvartettar, op. 18, var hans fyrste bidrag til ein sjanger som då samlinga kom ut i 1801, gjekk for å vera den mest subtile og intellektuelle i musikken. Verka blei gjevne i oppdrag av fyrst Franz Joseph von Lobkowitz, ein av Wiens fremste mesenar, som i sitt storsinn andsynes kunstnarar øyda den fyrstelege familieformuen. Mot slutten av livet sat han att med ubetalte rekningar, pantsett eigedom – og ein sikker plass i musikkhistoria.
Det norske ensemblet Ssens Trio, som blei stifta i 2014.
Foto: Bård Gundersen
Søkjande
Ricercare, heiter Ssens Trios album med fire norske komponistar fødde på 1900-talet. Verka er for fiolin, bratsj og cello, instrument som blir trakterte av høvesvis Sølve Sigerland, Henninge Landaas og Ellen Margrete Flesjø. Albumtittelen er treffande. Det italienske omgrepet ricercare (å «søkja» eller «utforska») blei på 1500- og 1600-talet nytta om instrumentale versjonar av polyfon vokalmusikk (motettar). Jamvel på 1700-talet blei det brukt, om lærde instrumentalverk, som i J.S. Bachs Musikalisches Opfer, der det er to ricercarar i fugeform.