JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 ... 3 4 5 6 7 8 9 ... 12 »
The Sixteen framfører Johann Sebastian Bachs (1685–1750) fire «lutherske messer».

The Sixteen framfører Johann Sebastian Bachs (1685–1750) fire «lutherske messer».

Foto: Firedog

Stuttmesser

Av dei mange Bach-albuma eg har høyrt til no i år, må dette vera det finaste: Det britiske barokkensemblet The Sixteen, som Harry Christophers dirigerer, har samla to tidlegare innspelingar til eit nytt dobbeltalbum som gjev oss alle Bachs fire såkalla lutherske messer (BWV 233 til 236).

SjurHaga Bringeland
Franske Alexis Kossenko spelar Mozart på traverso.

Franske Alexis Kossenko spelar Mozart på traverso.

Pressefoto

Cantabile

Alexis Kossenko, tverrfløyte; Veleria Kafelnikov, harpe; Gli Angeli Genéve; dir.: Stephan Macleod. Claves 2022

SjurHaga Bringeland
Steinstatuen av Kommandanten ekspederer don Juan til helvete. Utsnitt frå ein akvarell av A.É. Fragonard frå 1825.

Steinstatuen av Kommandanten ekspederer don Juan til helvete. Utsnitt frå ein akvarell av A.É. Fragonard frå 1825.

Flammande furier

Alia Vox, plateselskapet til den katalanske gambespelaren og dirigenten Jordi Savall, merkjer seg ut med påkosta CD-utgjevingar. Det nyaste albumet har eit 150 sider langt omslagshefte, tjukt som ei lita bok, som inneheld grundige skildringar av komponisten og komposisjonane i tillegg til bilete og faksimilar av dei originale notane.

SjurHaga Bringeland
Bergen Domkor i Bergen domkyrkje.

Bergen Domkor i Bergen domkyrkje.

Foto: Gyrid Cecilie Nygaard / Bergen kirkeautunnale

Gamalrussisk korklang

Same dagen som Vladimir Putin varsla delvis mobilisering og truga Vesten med atomvåpen, opna Bergen kirkeautunnale med malmfull russisk korsong. Slikt får ein sjølvsagt til å tenkja, når ein veit kor tett diktatoren har knytt leiarskapen i kyrkja til seg – og har sett bilete av prestar i full pontifikalia som skvetter vigslevatn over stablar med kalasjnikovar.

SjurHaga Bringeland
Tyske Tetzlaff Quartett spelte i konsertserien til Bergen Kammermusikkforening.

Tyske Tetzlaff Quartett spelte i konsertserien til Bergen Kammermusikkforening.

Foto: Giorgia Bertazzi

Ujamn kvartettkunst

Tyske Tetzlaff Quartett, som blei grunnlagd i 1994, er mellom vår tids mest vidgjetne strykekvartettar. Førre veke vitja dei Bergen Kammermusikkforening med to store verk som begge skal spelast utan pause som éin sats: Ludwig van Beethovens (1770–1827) Strykekvartett nr. 14 i ciss-moll, op. 131 og Arnold Schönbergs (1874–1951) Strykekvartett nr. 1 i d-moll, op. 7. Diverre heldt ikkje konserten alltid det høge nivået eg ventar meg av eit slikt toppensemble.

SjurHaga Bringeland
Kontratenoren Daniel Sæther syng ny musikk med gamle instrument.

Kontratenoren Daniel Sæther syng ny musikk med gamle instrument.

Foto: Øyvind Eide

Frosne landskap

Det fyrste som slo meg då eg lytta til dette andre soloalbumet til Daniel Sæther med ny musikk for kontratenor og barokkinstrument, er kor godt røysta hans glir inn ensembleklangen. Songaren evnar å redusera røysta til noko reint, beint og overtonerikt. Når han i crescendo glir inn på tonen, heilt utan vibrato, kling det til forveksling likt lyden av fløytene og dei høge strykeinstrumenta. Dette er ei klangverd me kjenner frå barokkmusikken, den som med sitt «demokratiske» klangideal høver godt for samtidsmusikken av di dei ulike stemmene i komposisjonen trer fram som likeverdige.

SjurHaga Bringeland
Phantasm er eit gambeconsort.

Phantasm er eit gambeconsort.

Foto: Marco Borggreve

Fugekunst

Strykekvartetten som besetnings- og komposisjonsform er eit barn av opplysingstida. Men barokken på 1600-talet hadde òg si form for fikst strykeensemble – ikkje med fiolininstrument (cello, bratsj og fiolin), men med gambar av ymse storleik.

SjurHaga Bringeland
Blåseensemblet Oslo Kammerakademi nyttar historiske messinginstrument i musikken frå 1700- og 1800-talet.

Blåseensemblet Oslo Kammerakademi nyttar historiske messinginstrument i musikken frå 1700- og 1800-talet.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

Fransk eleganse

«Harmonimusikk», kallar me blåseinstrumentensembla med kring åtte musikarar som blei populære i Wien i 1770-åra, der dei forsynte adel og høgborgarskap med taffelmusikk og friluftskonsertar. Ofte var repertoaret omarbeidingar av verk for andre besetningar. Oslo Kammerakademi, som nyttar historiske messinginstrument i musikken frå 1700- og 1800-talet, har spelt inn slike harmonimusikkarrangement før: Beethovens sjuande symfoni på Beethoven for Wind Octet ( 2012) og delar av Mozart-operaen La clemenza di TitoMozart for Wind Octet (2017).

SjurHaga Bringeland
Originalinstrumentensemblet Chiaroscuro Quartet.

Originalinstrumentensemblet Chiaroscuro Quartet.

Foto: Sussie Ahlburg

Med fin pensel

Ludwig van Beethovens (1770–1827) Seks strykekvartettar, op. 18, var hans fyrste bidrag til ein sjanger som då samlinga kom ut i 1801, gjekk for å vera den mest subtile og intellektuelle i musikken. Verka blei gjevne i oppdrag av fyrst Franz Joseph von Lobkowitz, ein av Wiens fremste mesenar, som i sitt storsinn andsynes kunstnarar øyda den fyrstelege familieformuen. Mot slutten av livet sat han att med ubetalte rekningar, pantsett eigedom – og ein sikker plass i musikkhistoria.

SjurHaga Bringeland
Det norske ensemblet Ssens Trio, som blei stifta i 2014.

Det norske ensemblet Ssens Trio, som blei stifta i 2014.

Foto: Bård Gundersen

Søkjande

Ricercare, heiter Ssens Trios album med fire norske komponistar fødde på 1900-talet. Verka er for fiolin, bratsj og cello, instrument som blir trakterte av høvesvis Sølve Sigerland, Henninge Landaas og Ellen Margrete Flesjø. Albumtittelen er treffande. Det italienske omgrepet ricercare (å «søkja» eller «utforska») blei på 1500- og 1600-talet nytta om instrumentale versjonar av polyfon vokalmusikk (motettar). Jamvel på 1700-talet blei det brukt, om lærde instrumentalverk, som i J.S. Bachs Musikalisches Opfer, der det er to ricercarar i fugeform.

SjurHaga Bringeland
« 1 ... 3 4 5 6 7 8 9 ... 12 »
« 1 ... 3 4 5 6 7 8 9 ... 12 »
The Sixteen framfører Johann Sebastian Bachs (1685–1750) fire «lutherske messer».

The Sixteen framfører Johann Sebastian Bachs (1685–1750) fire «lutherske messer».

Foto: Firedog

Stuttmesser

Av dei mange Bach-albuma eg har høyrt til no i år, må dette vera det finaste: Det britiske barokkensemblet The Sixteen, som Harry Christophers dirigerer, har samla to tidlegare innspelingar til eit nytt dobbeltalbum som gjev oss alle Bachs fire såkalla lutherske messer (BWV 233 til 236).

SjurHaga Bringeland
Franske Alexis Kossenko spelar Mozart på traverso.

Franske Alexis Kossenko spelar Mozart på traverso.

Pressefoto

Cantabile

Alexis Kossenko, tverrfløyte; Veleria Kafelnikov, harpe; Gli Angeli Genéve; dir.: Stephan Macleod. Claves 2022

SjurHaga Bringeland
Steinstatuen av Kommandanten ekspederer don Juan til helvete. Utsnitt frå ein akvarell av A.É. Fragonard frå 1825.

Steinstatuen av Kommandanten ekspederer don Juan til helvete. Utsnitt frå ein akvarell av A.É. Fragonard frå 1825.

Flammande furier

Alia Vox, plateselskapet til den katalanske gambespelaren og dirigenten Jordi Savall, merkjer seg ut med påkosta CD-utgjevingar. Det nyaste albumet har eit 150 sider langt omslagshefte, tjukt som ei lita bok, som inneheld grundige skildringar av komponisten og komposisjonane i tillegg til bilete og faksimilar av dei originale notane.

SjurHaga Bringeland
Bergen Domkor i Bergen domkyrkje.

Bergen Domkor i Bergen domkyrkje.

Foto: Gyrid Cecilie Nygaard / Bergen kirkeautunnale

Gamalrussisk korklang

Same dagen som Vladimir Putin varsla delvis mobilisering og truga Vesten med atomvåpen, opna Bergen kirkeautunnale med malmfull russisk korsong. Slikt får ein sjølvsagt til å tenkja, når ein veit kor tett diktatoren har knytt leiarskapen i kyrkja til seg – og har sett bilete av prestar i full pontifikalia som skvetter vigslevatn over stablar med kalasjnikovar.

SjurHaga Bringeland
Tyske Tetzlaff Quartett spelte i konsertserien til Bergen Kammermusikkforening.

Tyske Tetzlaff Quartett spelte i konsertserien til Bergen Kammermusikkforening.

Foto: Giorgia Bertazzi

Ujamn kvartettkunst

Tyske Tetzlaff Quartett, som blei grunnlagd i 1994, er mellom vår tids mest vidgjetne strykekvartettar. Førre veke vitja dei Bergen Kammermusikkforening med to store verk som begge skal spelast utan pause som éin sats: Ludwig van Beethovens (1770–1827) Strykekvartett nr. 14 i ciss-moll, op. 131 og Arnold Schönbergs (1874–1951) Strykekvartett nr. 1 i d-moll, op. 7. Diverre heldt ikkje konserten alltid det høge nivået eg ventar meg av eit slikt toppensemble.

SjurHaga Bringeland
Kontratenoren Daniel Sæther syng ny musikk med gamle instrument.

Kontratenoren Daniel Sæther syng ny musikk med gamle instrument.

Foto: Øyvind Eide

Frosne landskap

Det fyrste som slo meg då eg lytta til dette andre soloalbumet til Daniel Sæther med ny musikk for kontratenor og barokkinstrument, er kor godt røysta hans glir inn ensembleklangen. Songaren evnar å redusera røysta til noko reint, beint og overtonerikt. Når han i crescendo glir inn på tonen, heilt utan vibrato, kling det til forveksling likt lyden av fløytene og dei høge strykeinstrumenta. Dette er ei klangverd me kjenner frå barokkmusikken, den som med sitt «demokratiske» klangideal høver godt for samtidsmusikken av di dei ulike stemmene i komposisjonen trer fram som likeverdige.

SjurHaga Bringeland
Phantasm er eit gambeconsort.

Phantasm er eit gambeconsort.

Foto: Marco Borggreve

Fugekunst

Strykekvartetten som besetnings- og komposisjonsform er eit barn av opplysingstida. Men barokken på 1600-talet hadde òg si form for fikst strykeensemble – ikkje med fiolininstrument (cello, bratsj og fiolin), men med gambar av ymse storleik.

SjurHaga Bringeland
Blåseensemblet Oslo Kammerakademi nyttar historiske messinginstrument i musikken frå 1700- og 1800-talet.

Blåseensemblet Oslo Kammerakademi nyttar historiske messinginstrument i musikken frå 1700- og 1800-talet.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

Fransk eleganse

«Harmonimusikk», kallar me blåseinstrumentensembla med kring åtte musikarar som blei populære i Wien i 1770-åra, der dei forsynte adel og høgborgarskap med taffelmusikk og friluftskonsertar. Ofte var repertoaret omarbeidingar av verk for andre besetningar. Oslo Kammerakademi, som nyttar historiske messinginstrument i musikken frå 1700- og 1800-talet, har spelt inn slike harmonimusikkarrangement før: Beethovens sjuande symfoni på Beethoven for Wind Octet ( 2012) og delar av Mozart-operaen La clemenza di TitoMozart for Wind Octet (2017).

SjurHaga Bringeland
Originalinstrumentensemblet Chiaroscuro Quartet.

Originalinstrumentensemblet Chiaroscuro Quartet.

Foto: Sussie Ahlburg

Med fin pensel

Ludwig van Beethovens (1770–1827) Seks strykekvartettar, op. 18, var hans fyrste bidrag til ein sjanger som då samlinga kom ut i 1801, gjekk for å vera den mest subtile og intellektuelle i musikken. Verka blei gjevne i oppdrag av fyrst Franz Joseph von Lobkowitz, ein av Wiens fremste mesenar, som i sitt storsinn andsynes kunstnarar øyda den fyrstelege familieformuen. Mot slutten av livet sat han att med ubetalte rekningar, pantsett eigedom – og ein sikker plass i musikkhistoria.

SjurHaga Bringeland
Det norske ensemblet Ssens Trio, som blei stifta i 2014.

Det norske ensemblet Ssens Trio, som blei stifta i 2014.

Foto: Bård Gundersen

Søkjande

Ricercare, heiter Ssens Trios album med fire norske komponistar fødde på 1900-talet. Verka er for fiolin, bratsj og cello, instrument som blir trakterte av høvesvis Sølve Sigerland, Henninge Landaas og Ellen Margrete Flesjø. Albumtittelen er treffande. Det italienske omgrepet ricercare (å «søkja» eller «utforska») blei på 1500- og 1600-talet nytta om instrumentale versjonar av polyfon vokalmusikk (motettar). Jamvel på 1700-talet blei det brukt, om lærde instrumentalverk, som i J.S. Bachs Musikalisches Opfer, der det er to ricercarar i fugeform.

SjurHaga Bringeland
« 1 ... 3 4 5 6 7 8 9 ... 12 »