JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 5 6 7 ... 12 »
J.S. Bach-statuen utanfor Thomaskyrkja i Leipzig.

J.S. Bach-statuen utanfor Thomaskyrkja i Leipzig.

Foto: Sjur Haga Bringeland

Danserekkjer

På same måten som ortografien ikkje var standardisert på 1700-talet, kunne éin og same tingen òg ha mange ulike nemningar. I musikken merkar ein det på måten ulike musikalske former blei omtalte på. Rekkjer av dansesatsar blei som regel kalla «suitar». Men dei kunne også kallast «ouverturar» (med namn etter opningssatsen, som ofte var ein ouverture). Eller dei blei kalla «partitaar», noko som er tilfellet i Johann Sebastian Bachs (1685–1750) Seks partitaar for klaver, BWV 825–830. Samlinga, som også går under namnet Clavierübung I, blei utgjeven som «opus 1» på eige forlag av Bach i Leipzig i 1731.

SjurHaga Bringeland
Den engelske komponisten Benjamin Britten (1913–1976).

Den engelske komponisten Benjamin Britten (1913–1976).

Foto via Wikimedia

Engelsk elegi

Julian Bream er ein mann alle klassiske gitaristar har eit tilhøve til. Denne engelskmannen, som døydde for tre år sidan, 87 år gamal, var ein av dei største klassiske gitaristane på 1900-talet. Det prominente namnet hans opna for tingingsverk frå dei største komponistane i samtida, noko som resulterte i eit nytt gitarrepertoar av høg kvalitet.

SjurHaga Bringeland
Det Norske Blåseensemble blir dirigert av Eivind Aadland.

Det Norske Blåseensemble blir dirigert av Eivind Aadland.

Foto: Veronica van Groningen

Mest berre blås

Ein Beethoven-konsert og ein Haydn-symfoni omarbeidde for blåseensemble? Eg var spent på korleis dette læt. Men trompetisten Stian Aareskjold har lukkast med arrangementet av desse opphaveleg strykarbaserte verka, som har klår og luftig instrumentering. Det er driv over spelet til Det Norske Blåseensemble, og dirigenten Eivind Aadland handsamar kvar frase med grannsemd og finesse.

SjurHaga Bringeland
Den engelske barokkensemblet Ceruleo.

Den engelske barokkensemblet Ceruleo.

Foto: Jamie Wright

Blodfattig

Fransk musikk kom på moten i England etter «restaurasjonen», som gjeninnføringa av monarkiet i 1660 blir kalla, då Stuart-kongen Karl II vende heim frå eksil i Frankrike. Monarken hadde fått smaken på det franske, og ein av musikarane han hadde med seg heim over Kanalen, var gitaristen Francisque Corbette (1615–1681) – eller Francesco Corbetta, som norditalienaren eigentleg heitte før han kom til Paris og skapte seg eit namn som si tids fremste gitarvirtuos.

SjurHaga Bringeland
Den tsjekkiske komponisten Antonín Dvorák (1841–1904).

Den tsjekkiske komponisten Antonín Dvorák (1841–1904).

Innfallsrikt

«De vil vita kva eg gjer? Eg har hovudet fullt av idéar. Om ein berre kunne skriva ned alt på ein gong! Men kva skal ein gjera? Eg kan ikkje skriva snøggare enn handa tillèt. Det går raskare enn eg hadde venta, og melodiane kjem som flygande til meg.» Dette skreiv Antonín Dvorák i eit brev sommaren 1889, medan han arbeidde med Symfoni nr. 8 i G-dur, op. 88, på landstaden sin sør for Praha.

SjurHaga Bringeland
Franz Schubert (1797–1828). Utsnitt av eit måleri av Gábor Melegh frå 1827.

Franz Schubert (1797–1828). Utsnitt av eit måleri av Gábor Melegh frå 1827.

Jobbsøknaden

Det var få verk wienaren Franz Schubert bala lenger med enn Messe i Ass-dur, D 978. Han tok til med komponeringa i 1819, og i 1822 avslutta han arbeidet og fekk verket framført. Men han var openbert ikkje nøgd, for i 1825 fann han atter fram partituret og endra alt frå små detaljar til heile satsar.

SjurHaga Bringeland
Komponisten Johan Kvandal (1919–1999) fotografert i Hamburg i 1974.

Komponisten Johan Kvandal (1919–1999) fotografert i Hamburg i 1974.

Foto: Privat

Ny polyfoni

«Det kan i dag ikkje herska tvil om at framtida til musikken ligg i ein ny polyfoni, der ein freistar å ta vare på dei moglegheitene som fortida har avla.» Dette skreiv den 26 år gamle komponisten Johan Kvandal i artikkelen «Zukunftswege norwegischer Musik» – «Framtidsvegar til norsk musikk». Teksten, som sto på prent på tysk i Deutsche Monatshefte in Norwegen i mars 1945, tek opp nye tendensar i europeisk kunstmusikk og drøftar korleis norske komponistar skal reagera på dei. Framtida ligg, slik forfattaren ser det, i ein ny og strengare stil tufta på klassiske former og kontrapunkt, altså stykke der fleire sjølvstendige, lineært førte melodistemmer blir fletta saman til ein kompositorisk einskap. Estetikken Kvandal her skisserer, er neoklassisk. Han etterlyser ny objektivitet og klåre i kunstmusikken.

SjurHaga Bringeland
Utsnitt av «Dauden og jenta» (1517) av Hans Baldung Grien (ca. 1485–1545).

Utsnitt av «Dauden og jenta» (1517) av Hans Baldung Grien (ca. 1485–1545).

Dødsdans

Det er like redslefullt som det er erotisk: «Dauden og jenta», der den friske og fertile ungmøya (livet) blir forført av den personifiserte dauden, har sidan renessansen vore eit motiv i biletkunsten, litteraturen og musikken. Eit norsk døme er Edvard Munchs «Døden og livet». Austerrikaren Franz Schubert (1797–1828) freista seg på sujettet i 1817 med kunstsongen «Der Tod und das Mädchen», D. 531, der han toneset eit dikt av Matthias Claudius med same namn. Songmelodien tok han opp att sju år seinare, i andresatsen til Strykekvartett nr. 14 i d-moll, D. 810.

SjurHaga Bringeland
Domkyrkja i Salzburg, der Mozarts «kroningsmesse» blei urframført.

Domkyrkja i Salzburg, der Mozarts «kroningsmesse» blei urframført.

Foto: Martin Toedtling

Triller og tiradar

Chor des Bayerischen Rundfunks; Akademie für Alte Musik Berlin; dir.: Howard Arman. BR Klassisk 2023

SjurHaga Bringeland
Mezzosopranen Eva Zaïcik syng Vivaldis Nisi Dominus.

Mezzosopranen Eva Zaïcik syng Vivaldis Nisi Dominus.

Foto: Victor Toussaint

Intens affekt

Spor 18 frå Le Poème Harmoniques album vil somme dra kjensel på, sidan musikken er brukt i spelefilmar og dokumentarseriar: fjerdesatsen «Cum dederit» frå Nisi Dominus av Antonio Vivaldi (1678–1741). Denne motteten over Bibelens 127. salme byrjar med setninga: «Dersom Herren ikkje byggjer huset, arbeider bygningsmennene til fånyttes.» I Tyskland har eg ofte sett salmen som portalinnskrift på gamle hus, skriven på alderdommeleg Luther-tysk, og i si latinske form er han mellom dei oftast tonesette salmane. Vivaldis versjon, komponert i Venezia i 1716, er mest kjend. Teknisk og musikalsk er dette hans mest ambisiøse solomotett.

SjurHaga Bringeland
« 1 2 3 4 5 6 7 ... 12 »
« 1 2 3 4 5 6 7 ... 12 »
J.S. Bach-statuen utanfor Thomaskyrkja i Leipzig.

J.S. Bach-statuen utanfor Thomaskyrkja i Leipzig.

Foto: Sjur Haga Bringeland

Danserekkjer

På same måten som ortografien ikkje var standardisert på 1700-talet, kunne éin og same tingen òg ha mange ulike nemningar. I musikken merkar ein det på måten ulike musikalske former blei omtalte på. Rekkjer av dansesatsar blei som regel kalla «suitar». Men dei kunne også kallast «ouverturar» (med namn etter opningssatsen, som ofte var ein ouverture). Eller dei blei kalla «partitaar», noko som er tilfellet i Johann Sebastian Bachs (1685–1750) Seks partitaar for klaver, BWV 825–830. Samlinga, som også går under namnet Clavierübung I, blei utgjeven som «opus 1» på eige forlag av Bach i Leipzig i 1731.

SjurHaga Bringeland
Den engelske komponisten Benjamin Britten (1913–1976).

Den engelske komponisten Benjamin Britten (1913–1976).

Foto via Wikimedia

Engelsk elegi

Julian Bream er ein mann alle klassiske gitaristar har eit tilhøve til. Denne engelskmannen, som døydde for tre år sidan, 87 år gamal, var ein av dei største klassiske gitaristane på 1900-talet. Det prominente namnet hans opna for tingingsverk frå dei største komponistane i samtida, noko som resulterte i eit nytt gitarrepertoar av høg kvalitet.

SjurHaga Bringeland
Det Norske Blåseensemble blir dirigert av Eivind Aadland.

Det Norske Blåseensemble blir dirigert av Eivind Aadland.

Foto: Veronica van Groningen

Mest berre blås

Ein Beethoven-konsert og ein Haydn-symfoni omarbeidde for blåseensemble? Eg var spent på korleis dette læt. Men trompetisten Stian Aareskjold har lukkast med arrangementet av desse opphaveleg strykarbaserte verka, som har klår og luftig instrumentering. Det er driv over spelet til Det Norske Blåseensemble, og dirigenten Eivind Aadland handsamar kvar frase med grannsemd og finesse.

SjurHaga Bringeland
Den engelske barokkensemblet Ceruleo.

Den engelske barokkensemblet Ceruleo.

Foto: Jamie Wright

Blodfattig

Fransk musikk kom på moten i England etter «restaurasjonen», som gjeninnføringa av monarkiet i 1660 blir kalla, då Stuart-kongen Karl II vende heim frå eksil i Frankrike. Monarken hadde fått smaken på det franske, og ein av musikarane han hadde med seg heim over Kanalen, var gitaristen Francisque Corbette (1615–1681) – eller Francesco Corbetta, som norditalienaren eigentleg heitte før han kom til Paris og skapte seg eit namn som si tids fremste gitarvirtuos.

SjurHaga Bringeland
Den tsjekkiske komponisten Antonín Dvorák (1841–1904).

Den tsjekkiske komponisten Antonín Dvorák (1841–1904).

Innfallsrikt

«De vil vita kva eg gjer? Eg har hovudet fullt av idéar. Om ein berre kunne skriva ned alt på ein gong! Men kva skal ein gjera? Eg kan ikkje skriva snøggare enn handa tillèt. Det går raskare enn eg hadde venta, og melodiane kjem som flygande til meg.» Dette skreiv Antonín Dvorák i eit brev sommaren 1889, medan han arbeidde med Symfoni nr. 8 i G-dur, op. 88, på landstaden sin sør for Praha.

SjurHaga Bringeland
Franz Schubert (1797–1828). Utsnitt av eit måleri av Gábor Melegh frå 1827.

Franz Schubert (1797–1828). Utsnitt av eit måleri av Gábor Melegh frå 1827.

Jobbsøknaden

Det var få verk wienaren Franz Schubert bala lenger med enn Messe i Ass-dur, D 978. Han tok til med komponeringa i 1819, og i 1822 avslutta han arbeidet og fekk verket framført. Men han var openbert ikkje nøgd, for i 1825 fann han atter fram partituret og endra alt frå små detaljar til heile satsar.

SjurHaga Bringeland
Komponisten Johan Kvandal (1919–1999) fotografert i Hamburg i 1974.

Komponisten Johan Kvandal (1919–1999) fotografert i Hamburg i 1974.

Foto: Privat

Ny polyfoni

«Det kan i dag ikkje herska tvil om at framtida til musikken ligg i ein ny polyfoni, der ein freistar å ta vare på dei moglegheitene som fortida har avla.» Dette skreiv den 26 år gamle komponisten Johan Kvandal i artikkelen «Zukunftswege norwegischer Musik» – «Framtidsvegar til norsk musikk». Teksten, som sto på prent på tysk i Deutsche Monatshefte in Norwegen i mars 1945, tek opp nye tendensar i europeisk kunstmusikk og drøftar korleis norske komponistar skal reagera på dei. Framtida ligg, slik forfattaren ser det, i ein ny og strengare stil tufta på klassiske former og kontrapunkt, altså stykke der fleire sjølvstendige, lineært førte melodistemmer blir fletta saman til ein kompositorisk einskap. Estetikken Kvandal her skisserer, er neoklassisk. Han etterlyser ny objektivitet og klåre i kunstmusikken.

SjurHaga Bringeland
Utsnitt av «Dauden og jenta» (1517) av Hans Baldung Grien (ca. 1485–1545).

Utsnitt av «Dauden og jenta» (1517) av Hans Baldung Grien (ca. 1485–1545).

Dødsdans

Det er like redslefullt som det er erotisk: «Dauden og jenta», der den friske og fertile ungmøya (livet) blir forført av den personifiserte dauden, har sidan renessansen vore eit motiv i biletkunsten, litteraturen og musikken. Eit norsk døme er Edvard Munchs «Døden og livet». Austerrikaren Franz Schubert (1797–1828) freista seg på sujettet i 1817 med kunstsongen «Der Tod und das Mädchen», D. 531, der han toneset eit dikt av Matthias Claudius med same namn. Songmelodien tok han opp att sju år seinare, i andresatsen til Strykekvartett nr. 14 i d-moll, D. 810.

SjurHaga Bringeland
Domkyrkja i Salzburg, der Mozarts «kroningsmesse» blei urframført.

Domkyrkja i Salzburg, der Mozarts «kroningsmesse» blei urframført.

Foto: Martin Toedtling

Triller og tiradar

Chor des Bayerischen Rundfunks; Akademie für Alte Musik Berlin; dir.: Howard Arman. BR Klassisk 2023

SjurHaga Bringeland
Mezzosopranen Eva Zaïcik syng Vivaldis Nisi Dominus.

Mezzosopranen Eva Zaïcik syng Vivaldis Nisi Dominus.

Foto: Victor Toussaint

Intens affekt

Spor 18 frå Le Poème Harmoniques album vil somme dra kjensel på, sidan musikken er brukt i spelefilmar og dokumentarseriar: fjerdesatsen «Cum dederit» frå Nisi Dominus av Antonio Vivaldi (1678–1741). Denne motteten over Bibelens 127. salme byrjar med setninga: «Dersom Herren ikkje byggjer huset, arbeider bygningsmennene til fånyttes.» I Tyskland har eg ofte sett salmen som portalinnskrift på gamle hus, skriven på alderdommeleg Luther-tysk, og i si latinske form er han mellom dei oftast tonesette salmane. Vivaldis versjon, komponert i Venezia i 1716, er mest kjend. Teknisk og musikalsk er dette hans mest ambisiøse solomotett.

SjurHaga Bringeland
« 1 2 3 4 5 6 7 ... 12 »