Foto: Vidar M.S. Husby
Diktet: Jørn H. Sværen
Det er jul, og då skal vel alt helst fløyme over, kanskje meir enn ein har godt av. Alternativt kan ein søkje ro, refleksjon og enklare former. Ta ein pause frå hamsterhjulet og finne attende til kjelda eller meininga med det heile.
Når barn døyr
Foto via Wikimedia Commons
Diktet: Kristofer Uppdal
Kristofer Uppdal (1878–1961), trønderdiktaren, mest kjend for tibinds-romanverket Dansen gjenom skuggeheimen (1911–24), som dreier seg om Noregs overgang frå bondenasjon til industrinasjon, var også ein eineståande poet. Han debuterte som lyrikar i 1905, ungdomsdiktinga er samla i dei to binda Elskhug (1919) og Altarelden (1920).
Foto: Paal Audestad / Forlaget Oktober
Diktet: Øyvind Berg
No når dagane er lange og mørke, er det godt å kunne tære på oppdemd sol og lysande lesnad frå i sommar. Ikkje at bøkene ein las, var lyse og lette, men meir slike som legg seg som styrkande lag på sjela, og gir ein noko ekstra å gå på i mørke tider.
Foto: Knut Falch / NTB
Diktet: Bjørn Aamodt
Bjørn Aamodt frå Sandvika (1944–2006), sjømann, kranførar, psykologistudent, industriarbeidar, nattevakt på Blåkors, busett på Nesodden dei siste 17 åra av livet sitt, er ein av dei mest originale norske poetane i nyare tid, med ni diktsamlingar frå 1973 til 2010 – med Samlede dikt i to utgåver, 1995 og 2007. Han var son av målaren Asbjørn Aamodt.
Kjære minister!
Øyvind Rimbereid har fått ei rekkje prisar for forfattarskapen sin.
Foto: Nikita Solenov
Eit kvardagsdrama
Øyvind Rimbereid er ei særmerkt røyst i norsk litteratur. Han er noko heilt for seg sjølv, ei svart svane.
Erlend O. Nødtvedt fekk Mads Wiel Nygaards legat 2019 for den samla forfattarskapen sin, som rommar både diktsamlingar og romanar.
Foto: Elias Dahlen
Læresvein i draumeritt
I diktboka Olav Nygards seng stig Erlend O. Nødtvedt inn i svevnen, draumen og nattas rike. Lesaren blir vitne til ei visjonsferd som blir utløyst av ein rekvisitt, den gamle senga til lyrikaren Olav Nygard (1884–1924). Dimed står også desse dikta med ein fot i romantikaren Nygards visjonsrike lyriske univers. Søvnen er også bilete på døden. Nygard vert omtala som dødsdiktar.
Foto: Morten Brun
Diktet: Ingvild Burkey
Det utenkjelege hender nett no. Nett no døyr barn og barnebarn i tusental, og heile bydelar blir jamna med jorda, medan verda ser og høyrer – mest mållause av sjokk og fortviling. Dette hender verkeleg. Kva seier det om oss menneske, om verda?
Foto via Wikimedia Commons
Diktet: Tore Elias Hoel
Kor har det vorte av Tore Elias Hoel frå Harstad, busett i Bodø, fødd 1953, omtala for fleire ungdomsbøker – han leverte to språkmedvitne, venstreorienterte diktsamlingar i 1979 og 1981, Å fange en hval og Presidentens ro, men seinare har han forsvunne frå poesien?
Foto: Vidar M.S. Husby
Diktet: Jørn H. Sværen
Det er jul, og då skal vel alt helst fløyme over, kanskje meir enn ein har godt av. Alternativt kan ein søkje ro, refleksjon og enklare former. Ta ein pause frå hamsterhjulet og finne attende til kjelda eller meininga med det heile.
Når barn døyr
Foto via Wikimedia Commons
Diktet: Kristofer Uppdal
Kristofer Uppdal (1878–1961), trønderdiktaren, mest kjend for tibinds-romanverket Dansen gjenom skuggeheimen (1911–24), som dreier seg om Noregs overgang frå bondenasjon til industrinasjon, var også ein eineståande poet. Han debuterte som lyrikar i 1905, ungdomsdiktinga er samla i dei to binda Elskhug (1919) og Altarelden (1920).
Foto: Paal Audestad / Forlaget Oktober
Diktet: Øyvind Berg
No når dagane er lange og mørke, er det godt å kunne tære på oppdemd sol og lysande lesnad frå i sommar. Ikkje at bøkene ein las, var lyse og lette, men meir slike som legg seg som styrkande lag på sjela, og gir ein noko ekstra å gå på i mørke tider.
Foto: Knut Falch / NTB
Diktet: Bjørn Aamodt
Bjørn Aamodt frå Sandvika (1944–2006), sjømann, kranførar, psykologistudent, industriarbeidar, nattevakt på Blåkors, busett på Nesodden dei siste 17 åra av livet sitt, er ein av dei mest originale norske poetane i nyare tid, med ni diktsamlingar frå 1973 til 2010 – med Samlede dikt i to utgåver, 1995 og 2007. Han var son av målaren Asbjørn Aamodt.
Kjære minister!
Øyvind Rimbereid har fått ei rekkje prisar for forfattarskapen sin.
Foto: Nikita Solenov
Eit kvardagsdrama
Øyvind Rimbereid er ei særmerkt røyst i norsk litteratur. Han er noko heilt for seg sjølv, ei svart svane.
Erlend O. Nødtvedt fekk Mads Wiel Nygaards legat 2019 for den samla forfattarskapen sin, som rommar både diktsamlingar og romanar.
Foto: Elias Dahlen
Læresvein i draumeritt
I diktboka Olav Nygards seng stig Erlend O. Nødtvedt inn i svevnen, draumen og nattas rike. Lesaren blir vitne til ei visjonsferd som blir utløyst av ein rekvisitt, den gamle senga til lyrikaren Olav Nygard (1884–1924). Dimed står også desse dikta med ein fot i romantikaren Nygards visjonsrike lyriske univers. Søvnen er også bilete på døden. Nygard vert omtala som dødsdiktar.
Foto: Morten Brun
Diktet: Ingvild Burkey
Det utenkjelege hender nett no. Nett no døyr barn og barnebarn i tusental, og heile bydelar blir jamna med jorda, medan verda ser og høyrer – mest mållause av sjokk og fortviling. Dette hender verkeleg. Kva seier det om oss menneske, om verda?
Foto via Wikimedia Commons
Diktet: Tore Elias Hoel
Kor har det vorte av Tore Elias Hoel frå Harstad, busett i Bodø, fødd 1953, omtala for fleire ungdomsbøker – han leverte to språkmedvitne, venstreorienterte diktsamlingar i 1979 og 1981, Å fange en hval og Presidentens ro, men seinare har han forsvunne frå poesien?