JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 5 6 7 ... 9 »
Paolo Maurensig (1943–2021).

Paolo Maurensig (1943–2021).

Foto via www.paolomaurensig.it

Er Lüneburg­-varianten best?

I eit år då ein sjakkthriller – En nasjon i sjakk av debutanten Johan Høst – har toppa salslistene i Noreg, spør eg: Har noko slikt skjedd før? Ja, vi skal (etter kvart) til Italia i 1993. Men fyrst:

AtleGrønn
Bogoljubov og Alekhin møttest til VM-oppgjer i Berlin 1929.

Bogoljubov og Alekhin møttest til VM-oppgjer i Berlin 1929.

Opportunistane

Dei ville helst berre spela sjakk, men levde i ei tid då verdshistoria var nådelaus. Det gjekk ikkje bra for prestesonen Jefim Bogoljubov frå Kyiv og adelsguten Aleksandr Alekhin frå Moskva.

AtleGrønn
Olaf Barda var ein sterk postsjakkspelar, noregsmeister i 1946 og 1949/50, og nummer 4 i første VM i postsjakk 1950–1953.

Olaf Barda var ein sterk postsjakkspelar, noregsmeister i 1946 og 1949/50, og nummer 4 i første VM i postsjakk 1950–1953.

Ukjend fotograf / Nasjonalbiblioteket

Posten kjem ikkje lenger

«Sidan han [Sigve] ikkje hadde nokon å spela sjakk med byrja han å spela noko som heiter postsjakk, det vil seia at han kvar fredag postlegg eit brev med eit sjakktrekk og kvar onsdag får han eit brev frå den han spelar imot.»

AtleGrønn
Magnus Carlsen vann bronsefinalen i fischersjakk.

Magnus Carlsen vann bronsefinalen i fischersjakk.

Foto: David Llada

Å forstå fischersjakk

Carlsen freista skjøna kva som skjedde då amerikanaren Hikaru Nakamura (34) vart verdsmeister i Reykjavik femti år etter at Bobby Fischer vann klassisk VM i same by.

AtleGrønn
Magnus Carlsen under Norway Chess 2022.

Magnus Carlsen under Norway Chess 2022.

Foto: Carina Johansen / NTB

Kunsten på brettet

Sjakkhausten har vore ko-ko. Det byrja då Magnus Carlsen i september gav opp etter eitt trekk mot Hans Niemann. Den implisitte jukseskuldinga frå verdsmeisteren førte til eit absurd milliardsøksmål frå den unge amerikanaren.

AtleGrønn
Norman T. Whitaker (1890–1975).

Norman T. Whitaker (1890–1975).

Fengselsbilete frå 1932

Sjakkens svindlar

Amerikansk sjakk har vore ein arena for nerdar, gamblarar og svindlarar. Det er mange å ta av, og i nokre stubbar denne hausten vil eg sveipa innom namn som ikkje har vore i spalta tidlegare.

AtleGrønn
Gerhardt Fischer, Bobby Fischer og Paul Neményi.

Gerhardt Fischer, Bobby Fischer og Paul Neményi.

Bobby Fischers fedrar

Han sa sjølv at han ikkje hadde nokon far, at far hans (tyskaren Fischer) forlét han då han var to år gamal. Då eg skreiv her i avisa om det utrulege livet til mora, Regina Fischer, nemnde eg mysteriet med dei to fedrane. Den eigenlege sanninga vart fyrst kjend i 2002, då to journalistar kravde å få sjå FBI-mappa til Regina Fischer. Der dukka det opp eit nytt namn: Paul Nemenyi.

AtleGrønn
Torre–Lasker, Moskva 1925. 25.Lf6!! Dxh5 26.Txg7  Kh8 27.Txf7  Kg8 28.Tg7  Kh8 29.Txb7  osb. (1–0).

Torre–Lasker, Moskva 1925. 25.Lf6!! Dxh5 26.Txg7  Kh8 27.Txf7  Kg8 28.Tg7  Kh8 29.Txb7  osb. (1–0).

Foto: Wikipedia

Meksikanaren som fann opp ei mølle

Han vart ein kultfigur i Sovjetunionen, ein publikumsfavoritt: ein sped gut med briller, i utsjåande og sjakkframtoning ein kombinasjon av Harry Potter og Fabiano Caruana. Men mest av alt: tynnkledd.

AtleGrønn
Ingen kan som Magnus Carlsen seia at eit trekk eller ein trekkserie ikkje er menneskeleg. Difor er det så risikabelt å juksa mot verdsmeisteren, som unge Hans Niemann har fått røyna.

Ingen kan som Magnus Carlsen seia at eit trekk eller ein trekkserie ikkje er menneskeleg. Difor er det så risikabelt å juksa mot verdsmeisteren, som unge Hans Niemann har fått røyna.

Photo: Lennart Ootes/Grand Chess Tour

Fascinasjonen for juks

Kan det vera for mykje sjakk i norske medium? Eg smilte blygt då nok ein kollega i heisen pensa samtalen over på mediebiletet. «Det skjer jo viktigare ting i verda», kontra eg, før ho byrja åtaket. «Jo, men fascinasjonen for juks er like gamal som mennesket sjølv», sa professoren i fransk barokklitteratur. «Det har du rett i», sa eg nøgd.

AtleGrønn
Kva vert Carlsens neste trekk mot Niemann i den store jukseskandalen?

Kva vert Carlsens neste trekk mot Niemann i den store jukseskandalen?

Foto: Lennart Ootes / Grand Chess Tour

Mirakel og slarv

Dette veit vi i den store skandalen som har heimsøkt sjakkverda: Amerikanaren Hans Niemann (19) har kome som ein rakett inn i sjakkeliten. «Mr. Nobody» (omsetjing frå tysk) vedkjenner at han har juksa i internett-turneringar, sist som 16-åring. Heime på guterommet er juks ei enkel sak, men om ein juksar for mykje, vil algoritmane til sjakkplattformene blinka raudt. Chess.com har kasta ut Niemann og skriv at guten har meir på samvitet enn det han seier ope.

AtleGrønn
« 1 2 3 4 5 6 7 ... 9 »
« 1 2 3 4 5 6 7 ... 9 »
Paolo Maurensig (1943–2021).

Paolo Maurensig (1943–2021).

Foto via www.paolomaurensig.it

Er Lüneburg­-varianten best?

I eit år då ein sjakkthriller – En nasjon i sjakk av debutanten Johan Høst – har toppa salslistene i Noreg, spør eg: Har noko slikt skjedd før? Ja, vi skal (etter kvart) til Italia i 1993. Men fyrst:

AtleGrønn
Bogoljubov og Alekhin møttest til VM-oppgjer i Berlin 1929.

Bogoljubov og Alekhin møttest til VM-oppgjer i Berlin 1929.

Opportunistane

Dei ville helst berre spela sjakk, men levde i ei tid då verdshistoria var nådelaus. Det gjekk ikkje bra for prestesonen Jefim Bogoljubov frå Kyiv og adelsguten Aleksandr Alekhin frå Moskva.

AtleGrønn
Olaf Barda var ein sterk postsjakkspelar, noregsmeister i 1946 og 1949/50, og nummer 4 i første VM i postsjakk 1950–1953.

Olaf Barda var ein sterk postsjakkspelar, noregsmeister i 1946 og 1949/50, og nummer 4 i første VM i postsjakk 1950–1953.

Ukjend fotograf / Nasjonalbiblioteket

Posten kjem ikkje lenger

«Sidan han [Sigve] ikkje hadde nokon å spela sjakk med byrja han å spela noko som heiter postsjakk, det vil seia at han kvar fredag postlegg eit brev med eit sjakktrekk og kvar onsdag får han eit brev frå den han spelar imot.»

AtleGrønn
Magnus Carlsen vann bronsefinalen i fischersjakk.

Magnus Carlsen vann bronsefinalen i fischersjakk.

Foto: David Llada

Å forstå fischersjakk

Carlsen freista skjøna kva som skjedde då amerikanaren Hikaru Nakamura (34) vart verdsmeister i Reykjavik femti år etter at Bobby Fischer vann klassisk VM i same by.

AtleGrønn
Magnus Carlsen under Norway Chess 2022.

Magnus Carlsen under Norway Chess 2022.

Foto: Carina Johansen / NTB

Kunsten på brettet

Sjakkhausten har vore ko-ko. Det byrja då Magnus Carlsen i september gav opp etter eitt trekk mot Hans Niemann. Den implisitte jukseskuldinga frå verdsmeisteren førte til eit absurd milliardsøksmål frå den unge amerikanaren.

AtleGrønn
Norman T. Whitaker (1890–1975).

Norman T. Whitaker (1890–1975).

Fengselsbilete frå 1932

Sjakkens svindlar

Amerikansk sjakk har vore ein arena for nerdar, gamblarar og svindlarar. Det er mange å ta av, og i nokre stubbar denne hausten vil eg sveipa innom namn som ikkje har vore i spalta tidlegare.

AtleGrønn
Gerhardt Fischer, Bobby Fischer og Paul Neményi.

Gerhardt Fischer, Bobby Fischer og Paul Neményi.

Bobby Fischers fedrar

Han sa sjølv at han ikkje hadde nokon far, at far hans (tyskaren Fischer) forlét han då han var to år gamal. Då eg skreiv her i avisa om det utrulege livet til mora, Regina Fischer, nemnde eg mysteriet med dei to fedrane. Den eigenlege sanninga vart fyrst kjend i 2002, då to journalistar kravde å få sjå FBI-mappa til Regina Fischer. Der dukka det opp eit nytt namn: Paul Nemenyi.

AtleGrønn
Torre–Lasker, Moskva 1925. 25.Lf6!! Dxh5 26.Txg7  Kh8 27.Txf7  Kg8 28.Tg7  Kh8 29.Txb7  osb. (1–0).

Torre–Lasker, Moskva 1925. 25.Lf6!! Dxh5 26.Txg7  Kh8 27.Txf7  Kg8 28.Tg7  Kh8 29.Txb7  osb. (1–0).

Foto: Wikipedia

Meksikanaren som fann opp ei mølle

Han vart ein kultfigur i Sovjetunionen, ein publikumsfavoritt: ein sped gut med briller, i utsjåande og sjakkframtoning ein kombinasjon av Harry Potter og Fabiano Caruana. Men mest av alt: tynnkledd.

AtleGrønn
Ingen kan som Magnus Carlsen seia at eit trekk eller ein trekkserie ikkje er menneskeleg. Difor er det så risikabelt å juksa mot verdsmeisteren, som unge Hans Niemann har fått røyna.

Ingen kan som Magnus Carlsen seia at eit trekk eller ein trekkserie ikkje er menneskeleg. Difor er det så risikabelt å juksa mot verdsmeisteren, som unge Hans Niemann har fått røyna.

Photo: Lennart Ootes/Grand Chess Tour

Fascinasjonen for juks

Kan det vera for mykje sjakk i norske medium? Eg smilte blygt då nok ein kollega i heisen pensa samtalen over på mediebiletet. «Det skjer jo viktigare ting i verda», kontra eg, før ho byrja åtaket. «Jo, men fascinasjonen for juks er like gamal som mennesket sjølv», sa professoren i fransk barokklitteratur. «Det har du rett i», sa eg nøgd.

AtleGrønn
Kva vert Carlsens neste trekk mot Niemann i den store jukseskandalen?

Kva vert Carlsens neste trekk mot Niemann i den store jukseskandalen?

Foto: Lennart Ootes / Grand Chess Tour

Mirakel og slarv

Dette veit vi i den store skandalen som har heimsøkt sjakkverda: Amerikanaren Hans Niemann (19) har kome som ein rakett inn i sjakkeliten. «Mr. Nobody» (omsetjing frå tysk) vedkjenner at han har juksa i internett-turneringar, sist som 16-åring. Heime på guterommet er juks ei enkel sak, men om ein juksar for mykje, vil algoritmane til sjakkplattformene blinka raudt. Chess.com har kasta ut Niemann og skriv at guten har meir på samvitet enn det han seier ope.

AtleGrønn
« 1 2 3 4 5 6 7 ... 9 »