Matterock i høgaste potens
Hella tastar høglydt på den vitskapelege kalkulatoren og får atonale oddetakter til å låte som silkemjuk musikk for øyro.
Inger Hannisdal og fiolinen er åleine på det nye albumet.
Foto: Lama S. Riman
Hannisdal vågar og vinn
Hannisdal gav ut North South, East West i 2022 – ei av dei mest spanande platene det året. Plata hadde mange kvalitetar, mellom anna eit framifrå samspel, men først og fremst særmerkte komposisjonar. Ein kunne såleis venta meir av det same, men nei, Hannisdal utfordrar seg sjølv og lydaren ved å gå i motsett lei.
Margo Cilker kjem no med album nummer to.
Foto: Jen Borst
Mellom kaffikoppen og vinglaset
Kva gjer eg med det i midten, mellom den første kaffikoppen og det siste vinglaset? Det er Margo Cilker som spør, i «With the Middle», ein av dei finaste songane på andreplata Valley Of Heart’s Delight, som er ute i dag: «What do I do with the middle between the coffee and the wine?»
Adrienne Lenker er ein produktiv låtskrivar. No er albumet Bright Future ute.
Songar frå skogen
I ei verd der mange søkjer lukka, er det kanskje rart å sjå på det som er leitt, som ei gåve, men det er likevel denne paradoksale tanken Adrianne Lenker dveler ved på «Sadness as a Gift», ein av songane på Bright Future, som er ute i dag. Å tenkje tilbake på lukkelege stunder kan vere ei bittersøt, samansett øving, men ville vi hatt det på ein annan måte?
I kvartetten Cortex finn vi Ola Høyer, Thomas Johansson, Dag Erik Knedal Andersen og Kristoffer Alberts.
Det improviserte i førarsetet
Thomas Johansson og Finn Arne Dahl Hansen, trompet; Jon Øystein Rosland, Guttorm Guttormsen, André Kassen og Kristoffer Alberts, saksofonar; Line Bjørnør Rosland, klarinettar; Magne Rutle, Guro Kvåle og Åsgeir Grong, trombonar; Rune Klakegg, elorgel; Ola Høyer og Jan Olav Renvåg, bass; Jan Erik Knedal Andersen og Audun Kleive, trommer.
Clean Feed
Lávre Johan Eira har laga eit overtydande debutalbum, meiner Sigbjørn Apeland.
Foto: Hildá Länsman
Joik på nye vegar
«Samisk indie» er forslaget Lávre Johan Eira har til kategorisering av musikken sin. Musikken er rett nok utgjeven på eit uavhengig (independent) plateselskap, men elles har dette lite til felles med det rufsete elgitarprega lydbiletet som ofte karakteriserer indierocken.
Arve Henriksen og Harmen Fraanje møttest i Utrecht i 2019 og har no gjeve ut albumet Touch of Time.
Foto: Caterina Di Perri / ECM
«Overraskar ikkje, men leverer noko viktig.»
Fraanje og Henriksen møttest til ein konsert med improvisert musikk på Transitionfestivalen i Utrecht i 2019, og ifølgje Fraanje skjøna dei båe at dette berre var byrjinga. Touch of Time stadfester dette. Duoen har absolutt noko å melda.
Julia Holter seier at albumet er inspirert av menneskekroppen.
Foto: Camilla Blake
«Tankane går uunngåeleg til Kate Bush.»
Tittelsporet på Something in the Room She Moves, det nye albumet til Julia Holter, tener som ein god introduksjon til artisten. Songen er så full av varm vellyd og samstundes så kuriøs med sin abstrakte poesi – det er ikkje godt å seie kva som går føre seg i desse assosiative verselinene, anna enn at dei opnar døra inn til noko sanseleg, der klangen til orda er like viktig som det dei rommar av tyding.
Oslo Strykekvartett blei grunnlagd i 1991.
Foto: Andrej Grilc
Klangarkitektur
Bergen Kammermusikkforening held konsertane sine i gamle Bergens Kreditbank på Vågsallmenningen, i nyrenessansebygningen som på folkemunne blir kalla «Banco Rotto». Den hyser no hotellet med det noko kryptiske namnet Opus 16. Nyss gjekk det opp for meg kva namnet tyder: 16 er opusnummeret til «a-mollkonserten», og bygningen hyser også ei lita permanentutstilling om Grieg.
Ein lyd av Irland
Eit stort skilt på veg ned perrongen etterlèt ingen tvil: «Ní cheadaítear alcól ar aon seirbhís de chuid Iarnród Éireann.» Den engelske versjonen er nesten overflødig: «Alcohol is not permitted on any Iarnród Éireann train.»
Matterock i høgaste potens
Hella tastar høglydt på den vitskapelege kalkulatoren og får atonale oddetakter til å låte som silkemjuk musikk for øyro.
Inger Hannisdal og fiolinen er åleine på det nye albumet.
Foto: Lama S. Riman
Hannisdal vågar og vinn
Hannisdal gav ut North South, East West i 2022 – ei av dei mest spanande platene det året. Plata hadde mange kvalitetar, mellom anna eit framifrå samspel, men først og fremst særmerkte komposisjonar. Ein kunne såleis venta meir av det same, men nei, Hannisdal utfordrar seg sjølv og lydaren ved å gå i motsett lei.
Margo Cilker kjem no med album nummer to.
Foto: Jen Borst
Mellom kaffikoppen og vinglaset
Kva gjer eg med det i midten, mellom den første kaffikoppen og det siste vinglaset? Det er Margo Cilker som spør, i «With the Middle», ein av dei finaste songane på andreplata Valley Of Heart’s Delight, som er ute i dag: «What do I do with the middle between the coffee and the wine?»
Adrienne Lenker er ein produktiv låtskrivar. No er albumet Bright Future ute.
Songar frå skogen
I ei verd der mange søkjer lukka, er det kanskje rart å sjå på det som er leitt, som ei gåve, men det er likevel denne paradoksale tanken Adrianne Lenker dveler ved på «Sadness as a Gift», ein av songane på Bright Future, som er ute i dag. Å tenkje tilbake på lukkelege stunder kan vere ei bittersøt, samansett øving, men ville vi hatt det på ein annan måte?
I kvartetten Cortex finn vi Ola Høyer, Thomas Johansson, Dag Erik Knedal Andersen og Kristoffer Alberts.
Det improviserte i førarsetet
Thomas Johansson og Finn Arne Dahl Hansen, trompet; Jon Øystein Rosland, Guttorm Guttormsen, André Kassen og Kristoffer Alberts, saksofonar; Line Bjørnør Rosland, klarinettar; Magne Rutle, Guro Kvåle og Åsgeir Grong, trombonar; Rune Klakegg, elorgel; Ola Høyer og Jan Olav Renvåg, bass; Jan Erik Knedal Andersen og Audun Kleive, trommer.
Clean Feed
Lávre Johan Eira har laga eit overtydande debutalbum, meiner Sigbjørn Apeland.
Foto: Hildá Länsman
Joik på nye vegar
«Samisk indie» er forslaget Lávre Johan Eira har til kategorisering av musikken sin. Musikken er rett nok utgjeven på eit uavhengig (independent) plateselskap, men elles har dette lite til felles med det rufsete elgitarprega lydbiletet som ofte karakteriserer indierocken.
Arve Henriksen og Harmen Fraanje møttest i Utrecht i 2019 og har no gjeve ut albumet Touch of Time.
Foto: Caterina Di Perri / ECM
«Overraskar ikkje, men leverer noko viktig.»
Fraanje og Henriksen møttest til ein konsert med improvisert musikk på Transitionfestivalen i Utrecht i 2019, og ifølgje Fraanje skjøna dei båe at dette berre var byrjinga. Touch of Time stadfester dette. Duoen har absolutt noko å melda.
Julia Holter seier at albumet er inspirert av menneskekroppen.
Foto: Camilla Blake
«Tankane går uunngåeleg til Kate Bush.»
Tittelsporet på Something in the Room She Moves, det nye albumet til Julia Holter, tener som ein god introduksjon til artisten. Songen er så full av varm vellyd og samstundes så kuriøs med sin abstrakte poesi – det er ikkje godt å seie kva som går føre seg i desse assosiative verselinene, anna enn at dei opnar døra inn til noko sanseleg, der klangen til orda er like viktig som det dei rommar av tyding.
Oslo Strykekvartett blei grunnlagd i 1991.
Foto: Andrej Grilc
Klangarkitektur
Bergen Kammermusikkforening held konsertane sine i gamle Bergens Kreditbank på Vågsallmenningen, i nyrenessansebygningen som på folkemunne blir kalla «Banco Rotto». Den hyser no hotellet med det noko kryptiske namnet Opus 16. Nyss gjekk det opp for meg kva namnet tyder: 16 er opusnummeret til «a-mollkonserten», og bygningen hyser også ei lita permanentutstilling om Grieg.
Ein lyd av Irland
Eit stort skilt på veg ned perrongen etterlèt ingen tvil: «Ní cheadaítear alcól ar aon seirbhís de chuid Iarnród Éireann.» Den engelske versjonen er nesten overflødig: «Alcohol is not permitted on any Iarnród Éireann train.»