Hognestads teknologiske betyding
I Dag og Tid nr. 23 publiserte Rune Slagstad eit essay som har utgangspunkt i mi bok om Sosiologi, teologi og Helge Hognestads doktoravhandling. Men Slagstads interesse er vidare enn «det lange 70-talet». Han ser etter Hognestads betyding for folkekyrkja og set biskopen og kapellanen fram som to viktige posisjonar for kyrkja mot slutten av 1900-talet.
«Kapellanen og biskopen» – en kommentar
I forbindelse med Jan Ove Ulsteins bok om sosiologi og teologi som ble presentert på Litteraturhuset i Oslo 8. mai, skriver Rune Slagstad (9. juli i Dag og Tid) om biskop Aarflot og undertegnede og diskusjonen som oppstod da jeg søkte prestestillling på Høvik rett etter disputas (1978).
Om å lage religion
I 1981 var eg på Ustaoset på eit kyrkjehistorisk seminar. Til lunsj noterte eg at mange av teologane drakk to glas vin. Eg forstod at eg var landa blant liberale folk. Eg undra: Kor mykje drikk dei til middag? Svaret var: eitt glas. Eg, ein ateist og lutheranar, drakk vatn til lunsj og mange glas vin til middag.
Den tredje søyla?
Rune Slagstad seier at for han «står Andreas Aarflot og Helge Hognestad som to søyler i den norske kyrkja som folkekyrke, ikkje dei to einaste, men to viktige søyler».
Hognestad og Aarflot som portalar i nyare norsk teologi
I ein grundig artikkel i Dag og Tid (9. juni) set Rune Slagstad opp Andreas Aarflot og Helge Hognestad som «to viktige søyler» i nyare norsk kyrkjeliv. Teksten hans er illustrert med ei teikning der dei to teologane sit på same trinn i ei kyrkjetrapp, biskopen med Melanchthon i den eine handa og Hognestads bok om den «kirkeskapte virkelighet» i den andre. Teksten frå klassisk lutherdom veg tydeleg mest for Aarflot.
Merkeleg bispenominasjon
Sør-Hålogaland bispedømmeråd har nominert fem kandidatar til den ledige bispestolen i bispedømmet. Det er ein merkeleg nominasjon. Det merkelege består ikkje i kven som står der, men kven som ikkje står der og som burde ha stått der.
Heilag-Olav: konge, martyr og balsamert helgen, her skildra på Olavsantemensalet frå kring år 1300 (utsnitt).
Frå helgenkonge til mangfaldssymbol
Regjeringa slår på stortromma når tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad vert planlagt. Kva er det eigentleg som skal feirast?
Den ukjende høgtida
Kva er pinse? Kvifor er polet stengt måndag? Kva er meininga med tungetale og Heilaganden? Har muslimane pinse? Er det med pinsa som med påska at den kristne høgtida kjem av den jødiske?
Måleri av evangelisten Markus frå 1598 på preikestolen i Tjølling kyrkje.
Foto: Arnstein Rønning, 2008
Markusevangeliet som den fyrste påskekrim?
Også denne påska dynga NRK og andre media oss ned med såkalla påskekrim, alt frå brølande actionfilmar til den finurlege Hercule Poirrot (som jamvel eg såg). Det ein kallar påskekrim, byrja visstnok i 1923 med boka Bergenstoget plyndret i natt. Men ettersom den kristne påskehøgtida har i seg sterke innslag av ei kriminalsoge, har det undra meg at ingen har teke opp den tråden, etter det eg har registrert. Før programmet Åpen Bok på NRK P2 fyrste påskedag. Då hadde Marta Norheim eit lengre, tankevekkjande innslag om Markusevangeliet som den fyrste påskekrimmen. Rett nok med spørjeteikn etter.
Eit livsavgjerande augeblikk
Reaksjonane Asta Nørregaard fekk då ho måla altartavla i Gjøvik kyrkje, endra livet hennar. Då Elin Tinholt blei kjend med dramatikken det skapte, tenkte ho at dette måtte vere romanstoff.
Hognestads teknologiske betyding
I Dag og Tid nr. 23 publiserte Rune Slagstad eit essay som har utgangspunkt i mi bok om Sosiologi, teologi og Helge Hognestads doktoravhandling. Men Slagstads interesse er vidare enn «det lange 70-talet». Han ser etter Hognestads betyding for folkekyrkja og set biskopen og kapellanen fram som to viktige posisjonar for kyrkja mot slutten av 1900-talet.
«Kapellanen og biskopen» – en kommentar
I forbindelse med Jan Ove Ulsteins bok om sosiologi og teologi som ble presentert på Litteraturhuset i Oslo 8. mai, skriver Rune Slagstad (9. juli i Dag og Tid) om biskop Aarflot og undertegnede og diskusjonen som oppstod da jeg søkte prestestillling på Høvik rett etter disputas (1978).
Om å lage religion
I 1981 var eg på Ustaoset på eit kyrkjehistorisk seminar. Til lunsj noterte eg at mange av teologane drakk to glas vin. Eg forstod at eg var landa blant liberale folk. Eg undra: Kor mykje drikk dei til middag? Svaret var: eitt glas. Eg, ein ateist og lutheranar, drakk vatn til lunsj og mange glas vin til middag.
Den tredje søyla?
Rune Slagstad seier at for han «står Andreas Aarflot og Helge Hognestad som to søyler i den norske kyrkja som folkekyrke, ikkje dei to einaste, men to viktige søyler».
Hognestad og Aarflot som portalar i nyare norsk teologi
I ein grundig artikkel i Dag og Tid (9. juni) set Rune Slagstad opp Andreas Aarflot og Helge Hognestad som «to viktige søyler» i nyare norsk kyrkjeliv. Teksten hans er illustrert med ei teikning der dei to teologane sit på same trinn i ei kyrkjetrapp, biskopen med Melanchthon i den eine handa og Hognestads bok om den «kirkeskapte virkelighet» i den andre. Teksten frå klassisk lutherdom veg tydeleg mest for Aarflot.
Merkeleg bispenominasjon
Sør-Hålogaland bispedømmeråd har nominert fem kandidatar til den ledige bispestolen i bispedømmet. Det er ein merkeleg nominasjon. Det merkelege består ikkje i kven som står der, men kven som ikkje står der og som burde ha stått der.
Heilag-Olav: konge, martyr og balsamert helgen, her skildra på Olavsantemensalet frå kring år 1300 (utsnitt).
Frå helgenkonge til mangfaldssymbol
Regjeringa slår på stortromma når tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad vert planlagt. Kva er det eigentleg som skal feirast?
Den ukjende høgtida
Kva er pinse? Kvifor er polet stengt måndag? Kva er meininga med tungetale og Heilaganden? Har muslimane pinse? Er det med pinsa som med påska at den kristne høgtida kjem av den jødiske?
Måleri av evangelisten Markus frå 1598 på preikestolen i Tjølling kyrkje.
Foto: Arnstein Rønning, 2008
Markusevangeliet som den fyrste påskekrim?
Også denne påska dynga NRK og andre media oss ned med såkalla påskekrim, alt frå brølande actionfilmar til den finurlege Hercule Poirrot (som jamvel eg såg). Det ein kallar påskekrim, byrja visstnok i 1923 med boka Bergenstoget plyndret i natt. Men ettersom den kristne påskehøgtida har i seg sterke innslag av ei kriminalsoge, har det undra meg at ingen har teke opp den tråden, etter det eg har registrert. Før programmet Åpen Bok på NRK P2 fyrste påskedag. Då hadde Marta Norheim eit lengre, tankevekkjande innslag om Markusevangeliet som den fyrste påskekrimmen. Rett nok med spørjeteikn etter.
Eit livsavgjerande augeblikk
Reaksjonane Asta Nørregaard fekk då ho måla altartavla i Gjøvik kyrkje, endra livet hennar. Då Elin Tinholt blei kjend med dramatikken det skapte, tenkte ho at dette måtte vere romanstoff.