JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 »

Hognestads teknologiske betyding

I Dag og Tid nr. 23 publiserte Rune Slagstad eit essay som har utgangspunkt i mi bok om Sosiologi, teologi og Helge Hognestads doktoravhandling. Men Slagstads interesse er vidare enn «det lange 70-talet». Han ser etter Hognestads betyding for folkekyrkja og set biskopen og kapellanen fram som to viktige posisjonar for kyrkja mot slutten av 1900-talet.

Ordskifte

«Kapellanen og biskopen» – en kommentar

I forbindelse med Jan Ove Ulsteins bok om sosiologi og teologi som ble presentert på Litteraturhuset i Oslo 8. mai, skriver Rune Slagstad (9. juli i Dag og Tid) om biskop Aarflot og undertegnede og diskusjonen som oppstod da jeg søkte prestestillling på Høvik rett etter disputas (1978).

Ordskifte

Om å lage religion

I 1981 var eg på Ustaoset på eit kyrkjehistorisk seminar. Til lunsj noterte eg at mange av teologane drakk to glas vin. Eg forstod at eg var landa blant liberale folk. Eg undra: Kor mykje drikk dei til middag? Svaret var: eitt glas. Eg, ein ateist og lutheranar, drakk vatn til lunsj og mange glas vin til middag.

Ordskifte

Den tredje søyla?

Rune Slagstad seier at for han «står Andreas Aarflot og Helge Hognestad som to søyler i den norske kyrkja som folkekyrke, ikkje dei to einaste, men to viktige søyler».

Ordskifte

Hognestad og Aarflot som portalar i nyare norsk teologi

I ein grundig artikkel i Dag og Tid (9. juni) set Rune Slagstad opp Andreas Aarflot og Helge Hognestad som «to viktige søyler» i nyare norsk kyrkjeliv. Teksten hans er illustrert med ei teikning der dei to teologane sit på same trinn i ei kyrkjetrapp, biskopen med Melanchthon i den eine handa og Hognestads bok om den «kirkeskapte virkelighet» i den andre. Teksten frå klassisk lutherdom veg tydeleg mest for Aarflot.

Øyvind T.Gulliksen

Merkeleg bispenominasjon

Sør-Hålogaland bispedømmeråd har nominert fem kandidatar til den ledige bispestolen i bispedømmet. Det er ein merkeleg nominasjon. Det merkelege består ikkje i kven som står der, men kven som ikkje står der og som burde ha stått der.

Ordskifte
Heilag-Olav: konge, martyr og balsamert helgen, her skildra på Olavsantemensalet frå kring år 1300 (utsnitt).

Heilag-Olav: konge, martyr og balsamert helgen, her skildra på Olavsantemensalet frå kring år 1300 (utsnitt).

Frå helgenkonge til mangfaldssymbol

Regjeringa slår på stortromma når tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad vert planlagt. Kva er det eigentleg som skal feirast?

Eivor AndersenOftestad

Den ukjende høgtida

Kva er pinse? Kvifor er polet stengt måndag? Kva er meininga med tungetale og Heilaganden? Har muslimane pinse? Er det med pinsa som med påska at den kristne høgtida kjem av den jødiske?

HåvardRem
Måleri av evangelisten Markus frå 1598 på preikestolen i Tjølling kyrkje.

Måleri av evangelisten Markus frå 1598 på preikestolen i Tjølling kyrkje.

Foto: Arnstein Rønning, 2008

Markusevangeliet som den fyrste påskekrim?

Også denne påska dynga NRK og andre media oss ned med såkalla påskekrim, alt frå brølande actionfilmar til den finurlege Hercule Poirrot (som jamvel eg såg). Det ein kallar påskekrim, byrja visstnok i 1923 med boka Bergenstoget plyndret i natt. Men ettersom den kristne påskehøgtida har i seg sterke innslag av ei kriminalsoge, har det undra meg at ingen har teke opp den tråden, etter det eg har registrert. Før programmet Åpen Bok på NRK P2 fyrste påskedag. Då hadde Marta Norheim eit lengre, tankevekkjande innslag om Markusevangeliet som den fyrste påskekrimmen. Rett nok med spørjeteikn etter.

Ordskifte

Eit livsavgjerande augeblikk

Reaksjonane Asta Nørregaard fekk då ho måla altartavla i Gjøvik kyrkje, endra livet hennar. Då Elin Tinholt blei kjend med dramatikken det skapte, tenkte ho at dette måtte vere romanstoff.

Jan H.Landro
« 1 2 3 4 »
« 1 2 3 4 »

Hognestads teknologiske betyding

I Dag og Tid nr. 23 publiserte Rune Slagstad eit essay som har utgangspunkt i mi bok om Sosiologi, teologi og Helge Hognestads doktoravhandling. Men Slagstads interesse er vidare enn «det lange 70-talet». Han ser etter Hognestads betyding for folkekyrkja og set biskopen og kapellanen fram som to viktige posisjonar for kyrkja mot slutten av 1900-talet.

Ordskifte

«Kapellanen og biskopen» – en kommentar

I forbindelse med Jan Ove Ulsteins bok om sosiologi og teologi som ble presentert på Litteraturhuset i Oslo 8. mai, skriver Rune Slagstad (9. juli i Dag og Tid) om biskop Aarflot og undertegnede og diskusjonen som oppstod da jeg søkte prestestillling på Høvik rett etter disputas (1978).

Ordskifte

Om å lage religion

I 1981 var eg på Ustaoset på eit kyrkjehistorisk seminar. Til lunsj noterte eg at mange av teologane drakk to glas vin. Eg forstod at eg var landa blant liberale folk. Eg undra: Kor mykje drikk dei til middag? Svaret var: eitt glas. Eg, ein ateist og lutheranar, drakk vatn til lunsj og mange glas vin til middag.

Ordskifte

Den tredje søyla?

Rune Slagstad seier at for han «står Andreas Aarflot og Helge Hognestad som to søyler i den norske kyrkja som folkekyrke, ikkje dei to einaste, men to viktige søyler».

Ordskifte

Hognestad og Aarflot som portalar i nyare norsk teologi

I ein grundig artikkel i Dag og Tid (9. juni) set Rune Slagstad opp Andreas Aarflot og Helge Hognestad som «to viktige søyler» i nyare norsk kyrkjeliv. Teksten hans er illustrert med ei teikning der dei to teologane sit på same trinn i ei kyrkjetrapp, biskopen med Melanchthon i den eine handa og Hognestads bok om den «kirkeskapte virkelighet» i den andre. Teksten frå klassisk lutherdom veg tydeleg mest for Aarflot.

Øyvind T.Gulliksen

Merkeleg bispenominasjon

Sør-Hålogaland bispedømmeråd har nominert fem kandidatar til den ledige bispestolen i bispedømmet. Det er ein merkeleg nominasjon. Det merkelege består ikkje i kven som står der, men kven som ikkje står der og som burde ha stått der.

Ordskifte
Heilag-Olav: konge, martyr og balsamert helgen, her skildra på Olavsantemensalet frå kring år 1300 (utsnitt).

Heilag-Olav: konge, martyr og balsamert helgen, her skildra på Olavsantemensalet frå kring år 1300 (utsnitt).

Frå helgenkonge til mangfaldssymbol

Regjeringa slår på stortromma når tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad vert planlagt. Kva er det eigentleg som skal feirast?

Eivor AndersenOftestad

Den ukjende høgtida

Kva er pinse? Kvifor er polet stengt måndag? Kva er meininga med tungetale og Heilaganden? Har muslimane pinse? Er det med pinsa som med påska at den kristne høgtida kjem av den jødiske?

HåvardRem
Måleri av evangelisten Markus frå 1598 på preikestolen i Tjølling kyrkje.

Måleri av evangelisten Markus frå 1598 på preikestolen i Tjølling kyrkje.

Foto: Arnstein Rønning, 2008

Markusevangeliet som den fyrste påskekrim?

Også denne påska dynga NRK og andre media oss ned med såkalla påskekrim, alt frå brølande actionfilmar til den finurlege Hercule Poirrot (som jamvel eg såg). Det ein kallar påskekrim, byrja visstnok i 1923 med boka Bergenstoget plyndret i natt. Men ettersom den kristne påskehøgtida har i seg sterke innslag av ei kriminalsoge, har det undra meg at ingen har teke opp den tråden, etter det eg har registrert. Før programmet Åpen Bok på NRK P2 fyrste påskedag. Då hadde Marta Norheim eit lengre, tankevekkjande innslag om Markusevangeliet som den fyrste påskekrimmen. Rett nok med spørjeteikn etter.

Ordskifte

Eit livsavgjerande augeblikk

Reaksjonane Asta Nørregaard fekk då ho måla altartavla i Gjøvik kyrkje, endra livet hennar. Då Elin Tinholt blei kjend med dramatikken det skapte, tenkte ho at dette måtte vere romanstoff.

Jan H.Landro
« 1 2 3 4 »