Gina Cornelia Pedersen er aktuell med romanen Jeg skal hente deg (Cappelen Damm).
Foto: Lina Hindrum
«Framstillinga er så plausibel at ein fort gløymer at dette (kanskje) er fiksjon.»
Verda gjekk ikkje under i 2012, men du skal berre sjå at det var nære på. I den intense romanen Jeg skal hente deg av Gine Cornelia Pedersen (vinnar av Tarjei Vesaas’ debutantpris med romanen Null i 2013) er undergangen just det året eit absolutt trugsmål, ikkje kollektivt for verda, men for hovudpersonen, som interessant nok heiter Gine, noko som anten tyder på at hendingane i boka er ein del av biografien til forfattaren, eller at ho er ein luring som har funne ein smart måte å gjera forteljinga autentisk på. Men sjølv utan dette grepet hadde eg trudd på boka, for framstillinga er så plausibel at ein fort gløymer at dette (kanskje) er fiksjon.
Kristina Lugn var både lyrikar og dramatikar. Utgjevingane Hei så lenge, ha det bra! og Slett ikkje verst er komne ut etter at ho døydde i 2020.
Foto via Wikimedia Commons
«Språklege overraskingar i nesten kvar line.»
Etter at den svenske lyrikaren Kristina Lugn (f. 1949) døydde i 2020, kom det to posthume utgjevingar: Hei så lenge, ha det bra! i 2023, som blei nominert til Nordisk råds litteraturpris. Og i 2022 kom Slett ikke verst, som samla etterlatne dikt og skisser. Desse har Camilla Groth gjendikta til eit svært kvikt og direkte språk, heilt i tråd med Lugns poetiske stil. Lugn skriv ein livleg, rå, beisk og leikande poesi som det er ei stor glede å lese. Overraskingar finst i nesten kvar line.
Ein av dei mange misjonsstadene som blei etablerte i India av Santalmisjonen. Her ser vi jenter i skulegarden 1900–1910.
Foto: Severin Worm-Petersen / Norsk Teknisk Museum
Husmannsgut og misjonærstjerne
Lars Skrefsrud (1840–1910) kom frå ein husmannsplass på Fåberg ved Lillehammer. Han hamna på fylla, og 18 år gamal fekk han fire år i fengsel for tjuveri. Bak murane vart han «vekt», og ikkje lenge etter at han vart sett fri, reiste han til India som misjonær for den tyske Gossnermisjonen.
Mikael Niemi er aktuell med boka Stein i Silke.
Foto: Anette Karlsen / NTB
Klassekamp i Tornedalen
I Ådalen nær Sollefteå i Midt-Sverige blei fem arbeidarar drepne av militære 14. mai 1931. Ein fredeleg demonstrasjonsmarsj enda på verst mogleg vis, og bakgrunnen for tragedien var ein langvarig arbeidskonflikt der lønnsnedslag og organisert streikebryteri sette sinna i kok.
Romandebutanten Olav Fangel kjem frå Asker og har gått på Skrivekunstakademiet i Bergen.
«Ein kan gjera lurt i å merka seg namnet Olav Fangel, for han har skrive ein original roman.»
Ingen mann er ei øy, meinte John Donne, men truleg var han litt vel optimistisk i geografien. Alle er åleine i verda, men kan hende finn somme ei bru over til dei andre. Best er det truleg om andre byggjer den brua for ein, slik til dømes foreldre bør gjera for borna sine.
Foto: Rolf M. Aagaard
Diktet: Wetle Holtan
Dette diktet er henta frå Høsten er et påskudd (1996), debuten til ein diktar som døydde altfor ung: Wetle Holtan (1970–2015). Holtan gav òg ut Det er mange veier til et rom (1998), men deretter vart det stopp på lyrikkarrieren, dessverre. Han vann Ibsenprisen i 2003 for skodespelet De som lever. Dei fire neste bøkene hans var òg drama.
Asbjørn Aarnes vart fødd på Vågbø på Nordmøre i 1923 og var professor i europeisk litteraturhistorie.
Foto: Tom Sandberg
Eit poetisk livsprosjekt
Ei fascinerande samling av hans eigne artiklar markerer 100-årsdagen for fødselen til Asbjørn Aarnes.
Ingvill Kjærstein er omsetjar og redaktør i tidsskriftet Fett. No debuterer ho som romanforfattar.
«Kva er det som feilar denne unge kvinna? Og kva er det romanen vil?»
Ingvill Kjærstein debuterer med ein roman som hovudsakleg går føre seg i Japan. Den namnlause eg-forteljaren er norsk og i tjueåra. Ho jobbar som språklærar, mest i engelsk, i Kyoto. Livet hennar er nokså tomt og gledelaust. Sett bort frå ein god nabo har ho få eller ingen vener.
Professor Finn-Erik Vinje.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Syn og Segn om Finn-Erik Vinje
«Det er Finn-Erik Vinje.» Røysta i telefonen var roleg. Det var 21. september 1988, klokka tikka mot 13.00, borte i Trondheimsvegen i Oslo dundra ein blåtrikk.
Helle Helle har fått ei rad prisar for forfattarskapen sin etter debuten i 1993.
Foto: Mikkel Carl
Drivande god
Ramma for handlinga i Helle Helles Hafni forteller er triviell: Etter ei skilsmisse reiser Hafni på biltur rundt på dei danske øyene, ho har planen klar for kvar ho skal stanse, og kva ho skal sjå. Men det blir ikkje som tenkt. Det er jo vitalt for ei handling. Saka er at uansett kor festleg usymmetrisk sjølve ferda blir, er det er dei litterære grepa som tar oss med på ei reise.
Gina Cornelia Pedersen er aktuell med romanen Jeg skal hente deg (Cappelen Damm).
Foto: Lina Hindrum
«Framstillinga er så plausibel at ein fort gløymer at dette (kanskje) er fiksjon.»
Verda gjekk ikkje under i 2012, men du skal berre sjå at det var nære på. I den intense romanen Jeg skal hente deg av Gine Cornelia Pedersen (vinnar av Tarjei Vesaas’ debutantpris med romanen Null i 2013) er undergangen just det året eit absolutt trugsmål, ikkje kollektivt for verda, men for hovudpersonen, som interessant nok heiter Gine, noko som anten tyder på at hendingane i boka er ein del av biografien til forfattaren, eller at ho er ein luring som har funne ein smart måte å gjera forteljinga autentisk på. Men sjølv utan dette grepet hadde eg trudd på boka, for framstillinga er så plausibel at ein fort gløymer at dette (kanskje) er fiksjon.
Kristina Lugn var både lyrikar og dramatikar. Utgjevingane Hei så lenge, ha det bra! og Slett ikkje verst er komne ut etter at ho døydde i 2020.
Foto via Wikimedia Commons
«Språklege overraskingar i nesten kvar line.»
Etter at den svenske lyrikaren Kristina Lugn (f. 1949) døydde i 2020, kom det to posthume utgjevingar: Hei så lenge, ha det bra! i 2023, som blei nominert til Nordisk råds litteraturpris. Og i 2022 kom Slett ikke verst, som samla etterlatne dikt og skisser. Desse har Camilla Groth gjendikta til eit svært kvikt og direkte språk, heilt i tråd med Lugns poetiske stil. Lugn skriv ein livleg, rå, beisk og leikande poesi som det er ei stor glede å lese. Overraskingar finst i nesten kvar line.
Ein av dei mange misjonsstadene som blei etablerte i India av Santalmisjonen. Her ser vi jenter i skulegarden 1900–1910.
Foto: Severin Worm-Petersen / Norsk Teknisk Museum
Husmannsgut og misjonærstjerne
Lars Skrefsrud (1840–1910) kom frå ein husmannsplass på Fåberg ved Lillehammer. Han hamna på fylla, og 18 år gamal fekk han fire år i fengsel for tjuveri. Bak murane vart han «vekt», og ikkje lenge etter at han vart sett fri, reiste han til India som misjonær for den tyske Gossnermisjonen.
Mikael Niemi er aktuell med boka Stein i Silke.
Foto: Anette Karlsen / NTB
Klassekamp i Tornedalen
I Ådalen nær Sollefteå i Midt-Sverige blei fem arbeidarar drepne av militære 14. mai 1931. Ein fredeleg demonstrasjonsmarsj enda på verst mogleg vis, og bakgrunnen for tragedien var ein langvarig arbeidskonflikt der lønnsnedslag og organisert streikebryteri sette sinna i kok.
Romandebutanten Olav Fangel kjem frå Asker og har gått på Skrivekunstakademiet i Bergen.
«Ein kan gjera lurt i å merka seg namnet Olav Fangel, for han har skrive ein original roman.»
Ingen mann er ei øy, meinte John Donne, men truleg var han litt vel optimistisk i geografien. Alle er åleine i verda, men kan hende finn somme ei bru over til dei andre. Best er det truleg om andre byggjer den brua for ein, slik til dømes foreldre bør gjera for borna sine.
Foto: Rolf M. Aagaard
Diktet: Wetle Holtan
Dette diktet er henta frå Høsten er et påskudd (1996), debuten til ein diktar som døydde altfor ung: Wetle Holtan (1970–2015). Holtan gav òg ut Det er mange veier til et rom (1998), men deretter vart det stopp på lyrikkarrieren, dessverre. Han vann Ibsenprisen i 2003 for skodespelet De som lever. Dei fire neste bøkene hans var òg drama.
Asbjørn Aarnes vart fødd på Vågbø på Nordmøre i 1923 og var professor i europeisk litteraturhistorie.
Foto: Tom Sandberg
Eit poetisk livsprosjekt
Ei fascinerande samling av hans eigne artiklar markerer 100-årsdagen for fødselen til Asbjørn Aarnes.
Ingvill Kjærstein er omsetjar og redaktør i tidsskriftet Fett. No debuterer ho som romanforfattar.
«Kva er det som feilar denne unge kvinna? Og kva er det romanen vil?»
Ingvill Kjærstein debuterer med ein roman som hovudsakleg går føre seg i Japan. Den namnlause eg-forteljaren er norsk og i tjueåra. Ho jobbar som språklærar, mest i engelsk, i Kyoto. Livet hennar er nokså tomt og gledelaust. Sett bort frå ein god nabo har ho få eller ingen vener.
Professor Finn-Erik Vinje.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Syn og Segn om Finn-Erik Vinje
«Det er Finn-Erik Vinje.» Røysta i telefonen var roleg. Det var 21. september 1988, klokka tikka mot 13.00, borte i Trondheimsvegen i Oslo dundra ein blåtrikk.
Helle Helle har fått ei rad prisar for forfattarskapen sin etter debuten i 1993.
Foto: Mikkel Carl
Drivande god
Ramma for handlinga i Helle Helles Hafni forteller er triviell: Etter ei skilsmisse reiser Hafni på biltur rundt på dei danske øyene, ho har planen klar for kvar ho skal stanse, og kva ho skal sjå. Men det blir ikkje som tenkt. Det er jo vitalt for ei handling. Saka er at uansett kor festleg usymmetrisk sjølve ferda blir, er det er dei litterære grepa som tar oss med på ei reise.