JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 5 6 ... 14 »
Kart over eit mogleg oppløyst Russland.

Kart over eit mogleg oppløyst Russland.

Kjelde: Nettsida Nafo / Reddit

Russiske og antirussiske fantasiar

Den 27. juli i fjor publiserte den tidlegare russiske presidenten Dimitrij Medvedev på Telegram eit imaginært kart som skulle førestilla lagnaden til Ukraina etter krigen: splitta opp og delt mellom Russland, Polen og Romania, slik at det nye «Ukraina» ville vera berre Kyiv og omland. Ifølge den ukrainske nettavisa Kyiv Independent skreiv Medvedev at kartet over det oppstykka Ukraina var laga av «vestlege analytikarar», men utan å oppgje kjelde.

KajSkagen
Ei kvinne i St. Petersburg i Russland feirar niårsdag for annekteringa av den ukrainske Krym-halvøya i 2014.

Ei kvinne i St. Petersburg i Russland feirar niårsdag for annekteringa av den ukrainske Krym-halvøya i 2014.

Foto: Anton Vaganov / Reuters / NTB

Ingen vil gje opp Krym

Mest sannsynleg – om ein skal tru militære ekspertar – kjem krigen i Ukraina til å spissa seg til om få veker. Det scenarioet dei fleste trur på, er at ukrainarane set i gang ein våroffensiv der dei freistar å kutta i to det landområdet som Russland erobra i fjor. Om dei klarer det, kan halvøya Krym vera det neste målet for ukrainarane.

HalvorTjønn

Stalin og Vest-Europa

I Dag og Tid 31. mars spør Hallvard Hegna meg om det var målet til Stalin å erobra Vest-Europa etter den andre verdskrigen.

HalvorTjønn

«På vaklande føter»

24. mars skriv Halvor Tjønn at Russland er «eit land på vaklande føter», og i redaktøren sluttar leiarartikkelen med desse setningane: «Militær opprusting dominerer no europeisk politikk. Slagordet «Rust ned!» har mista all kraft i lang tid framover.»

Ordskifte

Atomtrugsmålet

På nytt skremmer president Vladimir Putin med atomvåpen. No skal Russland stasjonera taktiske atomvåpen i Belarus. Det vert i så tilfelle fyrste gong sidan midten av 1990-åra at Russland vil ha atomvåpen utanfor eigne grenser.

SveinGjerdåker

Ein allianse av diktaturstatar

Det er ingen tvil om kva som var den viktigaste hendinga i verda denne veka: Xi Jinping møtte Vladimir Putin.

HalvorTjønn
Kronprins Mohammed bin Salman og Putin.

Kronprins Mohammed bin Salman og Putin.

Foto: Pablo Martinez Monsivais / via AP / NTB

Ei geopolitisk nyorientering

Trass i vestlege skuldingar om korrupsjon og brot på menneskerettar, sist under fotball-VM i Qatar, tyder alt på at dei arabiske golfstatane i Midtausten kjem styrkte ut av dei globale fylgjene som Ukraina-krigen fører med seg.

DAG OGTID

Utsett inntil vidare

Vi blir dagleg minte om at Russland har gått til ein brutal invasjon og fører ein krig utanfor alt som heiter folkerett. Eg er vel ikkje den einaste som slår på Dagsnytt kvar morgon i ei blanding av otte og håp: Kan noko tyda på at dette endar snart? Men det er lite nytt, og svært lite godt nytt frå austfronten.

Jan IngeSørbø
Nøkkeltala for russisk økonomi kjem frå det russiske statistiske sentralbyrået Rosstat.

Nøkkeltala for russisk økonomi kjem frå det russiske statistiske sentralbyrået Rosstat.

Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB

– Russland har mist vekstkrafta

Det skulle gå økonomisk verkeleg gale for Russland om dei gjekk til invasjon av Ukraina, var melodien vi fekk høyre før starten av Putins krig. Mellom anna lovde Joe Biden at russarane skulle få oppleva «økonomiske konsekvensar som ingen før har sett», dersom dei kryssa grensene til grannelandet.

JonHustad
President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.

President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.

SPUTNIK

­– Dei planlegg å gjere slutt på oss ein gong for alle

« Denne presidenttalen kjem, som vi alle veit, i ein vanskeleg og avgjerande periode for landet vårt. For eit år sidan, for å verne folket i våre historiske landområde, for å sikre tryggleiken til landet vårt og eliminere trugsmålet frå det nynazistiske regimet som hadde teke makta i Ukraina etter kuppet i 2014, vart det bestemt å setje i gang den militære spesialoperasjonen. Steg for steg, grundig og konsekvent, vil vi ta oss av dei oppgåvene som ligg framfor oss.

DAG OGTID
« 1 2 3 4 5 6 ... 14 »
« 1 2 3 4 5 6 ... 14 »
Kart over eit mogleg oppløyst Russland.

Kart over eit mogleg oppløyst Russland.

Kjelde: Nettsida Nafo / Reddit

Russiske og antirussiske fantasiar

Den 27. juli i fjor publiserte den tidlegare russiske presidenten Dimitrij Medvedev på Telegram eit imaginært kart som skulle førestilla lagnaden til Ukraina etter krigen: splitta opp og delt mellom Russland, Polen og Romania, slik at det nye «Ukraina» ville vera berre Kyiv og omland. Ifølge den ukrainske nettavisa Kyiv Independent skreiv Medvedev at kartet over det oppstykka Ukraina var laga av «vestlege analytikarar», men utan å oppgje kjelde.

KajSkagen
Ei kvinne i St. Petersburg i Russland feirar niårsdag for annekteringa av den ukrainske Krym-halvøya i 2014.

Ei kvinne i St. Petersburg i Russland feirar niårsdag for annekteringa av den ukrainske Krym-halvøya i 2014.

Foto: Anton Vaganov / Reuters / NTB

Ingen vil gje opp Krym

Mest sannsynleg – om ein skal tru militære ekspertar – kjem krigen i Ukraina til å spissa seg til om få veker. Det scenarioet dei fleste trur på, er at ukrainarane set i gang ein våroffensiv der dei freistar å kutta i to det landområdet som Russland erobra i fjor. Om dei klarer det, kan halvøya Krym vera det neste målet for ukrainarane.

HalvorTjønn

Stalin og Vest-Europa

I Dag og Tid 31. mars spør Hallvard Hegna meg om det var målet til Stalin å erobra Vest-Europa etter den andre verdskrigen.

HalvorTjønn

«På vaklande føter»

24. mars skriv Halvor Tjønn at Russland er «eit land på vaklande føter», og i redaktøren sluttar leiarartikkelen med desse setningane: «Militær opprusting dominerer no europeisk politikk. Slagordet «Rust ned!» har mista all kraft i lang tid framover.»

Ordskifte

Atomtrugsmålet

På nytt skremmer president Vladimir Putin med atomvåpen. No skal Russland stasjonera taktiske atomvåpen i Belarus. Det vert i så tilfelle fyrste gong sidan midten av 1990-åra at Russland vil ha atomvåpen utanfor eigne grenser.

SveinGjerdåker

Ein allianse av diktaturstatar

Det er ingen tvil om kva som var den viktigaste hendinga i verda denne veka: Xi Jinping møtte Vladimir Putin.

HalvorTjønn
Kronprins Mohammed bin Salman og Putin.

Kronprins Mohammed bin Salman og Putin.

Foto: Pablo Martinez Monsivais / via AP / NTB

Ei geopolitisk nyorientering

Trass i vestlege skuldingar om korrupsjon og brot på menneskerettar, sist under fotball-VM i Qatar, tyder alt på at dei arabiske golfstatane i Midtausten kjem styrkte ut av dei globale fylgjene som Ukraina-krigen fører med seg.

DAG OGTID

Utsett inntil vidare

Vi blir dagleg minte om at Russland har gått til ein brutal invasjon og fører ein krig utanfor alt som heiter folkerett. Eg er vel ikkje den einaste som slår på Dagsnytt kvar morgon i ei blanding av otte og håp: Kan noko tyda på at dette endar snart? Men det er lite nytt, og svært lite godt nytt frå austfronten.

Jan IngeSørbø
Nøkkeltala for russisk økonomi kjem frå det russiske statistiske sentralbyrået Rosstat.

Nøkkeltala for russisk økonomi kjem frå det russiske statistiske sentralbyrået Rosstat.

Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB

– Russland har mist vekstkrafta

Det skulle gå økonomisk verkeleg gale for Russland om dei gjekk til invasjon av Ukraina, var melodien vi fekk høyre før starten av Putins krig. Mellom anna lovde Joe Biden at russarane skulle få oppleva «økonomiske konsekvensar som ingen før har sett», dersom dei kryssa grensene til grannelandet.

JonHustad
President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.

President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.

SPUTNIK

­– Dei planlegg å gjere slutt på oss ein gong for alle

« Denne presidenttalen kjem, som vi alle veit, i ein vanskeleg og avgjerande periode for landet vårt. For eit år sidan, for å verne folket i våre historiske landområde, for å sikre tryggleiken til landet vårt og eliminere trugsmålet frå det nynazistiske regimet som hadde teke makta i Ukraina etter kuppet i 2014, vart det bestemt å setje i gang den militære spesialoperasjonen. Steg for steg, grundig og konsekvent, vil vi ta oss av dei oppgåvene som ligg framfor oss.

DAG OGTID
« 1 2 3 4 5 6 ... 14 »