Kart over eit mogleg oppløyst Russland.
Kjelde: Nettsida Nafo / Reddit
Russiske og antirussiske fantasiar
Den 27. juli i fjor publiserte den tidlegare russiske presidenten Dimitrij Medvedev på Telegram eit imaginært kart som skulle førestilla lagnaden til Ukraina etter krigen: splitta opp og delt mellom Russland, Polen og Romania, slik at det nye «Ukraina» ville vera berre Kyiv og omland. Ifølge den ukrainske nettavisa Kyiv Independent skreiv Medvedev at kartet over det oppstykka Ukraina var laga av «vestlege analytikarar», men utan å oppgje kjelde.
Ei kvinne i St. Petersburg i Russland feirar niårsdag for annekteringa av den ukrainske Krym-halvøya i 2014.
Foto: Anton Vaganov / Reuters / NTB
Ingen vil gje opp Krym
Mest sannsynleg – om ein skal tru militære ekspertar – kjem krigen i Ukraina til å spissa seg til om få veker. Det scenarioet dei fleste trur på, er at ukrainarane set i gang ein våroffensiv der dei freistar å kutta i to det landområdet som Russland erobra i fjor. Om dei klarer det, kan halvøya Krym vera det neste målet for ukrainarane.
Stalin og Vest-Europa
I Dag og Tid 31. mars spør Hallvard Hegna meg om det var målet til Stalin å erobra Vest-Europa etter den andre verdskrigen.
«På vaklande føter»
24. mars skriv Halvor Tjønn at Russland er «eit land på vaklande føter», og i redaktøren sluttar leiarartikkelen med desse setningane: «Militær opprusting dominerer no europeisk politikk. Slagordet «Rust ned!» har mista all kraft i lang tid framover.»
Atomtrugsmålet
På nytt skremmer president Vladimir Putin med atomvåpen. No skal Russland stasjonera taktiske atomvåpen i Belarus. Det vert i så tilfelle fyrste gong sidan midten av 1990-åra at Russland vil ha atomvåpen utanfor eigne grenser.
Ein allianse av diktaturstatar
Det er ingen tvil om kva som var den viktigaste hendinga i verda denne veka: Xi Jinping møtte Vladimir Putin.
Kronprins Mohammed bin Salman og Putin.
Foto: Pablo Martinez Monsivais / via AP / NTB
Ei geopolitisk nyorientering
Trass i vestlege skuldingar om korrupsjon og brot på menneskerettar, sist under fotball-VM i Qatar, tyder alt på at dei arabiske golfstatane i Midtausten kjem styrkte ut av dei globale fylgjene som Ukraina-krigen fører med seg.
Utsett inntil vidare
Vi blir dagleg minte om at Russland har gått til ein brutal invasjon og fører ein krig utanfor alt som heiter folkerett. Eg er vel ikkje den einaste som slår på Dagsnytt kvar morgon i ei blanding av otte og håp: Kan noko tyda på at dette endar snart? Men det er lite nytt, og svært lite godt nytt frå austfronten.
Nøkkeltala for russisk økonomi kjem frå det russiske statistiske sentralbyrået Rosstat.
Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB
– Russland har mist vekstkrafta
Det skulle gå økonomisk verkeleg gale for Russland om dei gjekk til invasjon av Ukraina, var melodien vi fekk høyre før starten av Putins krig. Mellom anna lovde Joe Biden at russarane skulle få oppleva «økonomiske konsekvensar som ingen før har sett», dersom dei kryssa grensene til grannelandet.
President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.
SPUTNIK
– Dei planlegg å gjere slutt på oss ein gong for alle
« Denne presidenttalen kjem, som vi alle veit, i ein vanskeleg og avgjerande periode for landet vårt. For eit år sidan, for å verne folket i våre historiske landområde, for å sikre tryggleiken til landet vårt og eliminere trugsmålet frå det nynazistiske regimet som hadde teke makta i Ukraina etter kuppet i 2014, vart det bestemt å setje i gang den militære spesialoperasjonen. Steg for steg, grundig og konsekvent, vil vi ta oss av dei oppgåvene som ligg framfor oss.
Kart over eit mogleg oppløyst Russland.
Kjelde: Nettsida Nafo / Reddit
Russiske og antirussiske fantasiar
Den 27. juli i fjor publiserte den tidlegare russiske presidenten Dimitrij Medvedev på Telegram eit imaginært kart som skulle førestilla lagnaden til Ukraina etter krigen: splitta opp og delt mellom Russland, Polen og Romania, slik at det nye «Ukraina» ville vera berre Kyiv og omland. Ifølge den ukrainske nettavisa Kyiv Independent skreiv Medvedev at kartet over det oppstykka Ukraina var laga av «vestlege analytikarar», men utan å oppgje kjelde.
Ei kvinne i St. Petersburg i Russland feirar niårsdag for annekteringa av den ukrainske Krym-halvøya i 2014.
Foto: Anton Vaganov / Reuters / NTB
Ingen vil gje opp Krym
Mest sannsynleg – om ein skal tru militære ekspertar – kjem krigen i Ukraina til å spissa seg til om få veker. Det scenarioet dei fleste trur på, er at ukrainarane set i gang ein våroffensiv der dei freistar å kutta i to det landområdet som Russland erobra i fjor. Om dei klarer det, kan halvøya Krym vera det neste målet for ukrainarane.
Stalin og Vest-Europa
I Dag og Tid 31. mars spør Hallvard Hegna meg om det var målet til Stalin å erobra Vest-Europa etter den andre verdskrigen.
«På vaklande føter»
24. mars skriv Halvor Tjønn at Russland er «eit land på vaklande føter», og i redaktøren sluttar leiarartikkelen med desse setningane: «Militær opprusting dominerer no europeisk politikk. Slagordet «Rust ned!» har mista all kraft i lang tid framover.»
Atomtrugsmålet
På nytt skremmer president Vladimir Putin med atomvåpen. No skal Russland stasjonera taktiske atomvåpen i Belarus. Det vert i så tilfelle fyrste gong sidan midten av 1990-åra at Russland vil ha atomvåpen utanfor eigne grenser.
Ein allianse av diktaturstatar
Det er ingen tvil om kva som var den viktigaste hendinga i verda denne veka: Xi Jinping møtte Vladimir Putin.
Kronprins Mohammed bin Salman og Putin.
Foto: Pablo Martinez Monsivais / via AP / NTB
Ei geopolitisk nyorientering
Trass i vestlege skuldingar om korrupsjon og brot på menneskerettar, sist under fotball-VM i Qatar, tyder alt på at dei arabiske golfstatane i Midtausten kjem styrkte ut av dei globale fylgjene som Ukraina-krigen fører med seg.
Utsett inntil vidare
Vi blir dagleg minte om at Russland har gått til ein brutal invasjon og fører ein krig utanfor alt som heiter folkerett. Eg er vel ikkje den einaste som slår på Dagsnytt kvar morgon i ei blanding av otte og håp: Kan noko tyda på at dette endar snart? Men det er lite nytt, og svært lite godt nytt frå austfronten.
Nøkkeltala for russisk økonomi kjem frå det russiske statistiske sentralbyrået Rosstat.
Foto: Dmitri Lovetsky / AP / NTB
– Russland har mist vekstkrafta
Det skulle gå økonomisk verkeleg gale for Russland om dei gjekk til invasjon av Ukraina, var melodien vi fekk høyre før starten av Putins krig. Mellom anna lovde Joe Biden at russarane skulle få oppleva «økonomiske konsekvensar som ingen før har sett», dersom dei kryssa grensene til grannelandet.
President Vladimir Putin heldt den årlege talen til nasjonalforsamlinga 21. februar 2023. Talen vart halden i Gostiny Dvor.
SPUTNIK
– Dei planlegg å gjere slutt på oss ein gong for alle
« Denne presidenttalen kjem, som vi alle veit, i ein vanskeleg og avgjerande periode for landet vårt. For eit år sidan, for å verne folket i våre historiske landområde, for å sikre tryggleiken til landet vårt og eliminere trugsmålet frå det nynazistiske regimet som hadde teke makta i Ukraina etter kuppet i 2014, vart det bestemt å setje i gang den militære spesialoperasjonen. Steg for steg, grundig og konsekvent, vil vi ta oss av dei oppgåvene som ligg framfor oss.