Ukraina ventar på stork i ein tidleg vår
Tidleg i februar vart murmeldyret Timko, med det fulle namnet Timko den tredje, vekt av tilsette ved vêrstasjonen til Kharkiv-universitetet.
Kråka er det uoffisielle fuglesymbolet for Kyiv, skriv Andrej Kurkov.I fredstid er det som om kråkene varslar kvarandre om noko med skrika sine. No verkar det som dei varslar innbyggjarane.
Foto: Dimitar Dilkoff / AFP / NTB
Kyiv pustar stadig og lyttar på kråkene
Nettene i Ukraina blir kaldare og kaldare,
men om morgonen stig temperaturen
til rett under frysepunktet.
Brann herjar i Kyiv etter russisk rakettåtak mot ei bustadblokk 2. januar i år.
Foto: Yevhen Kotenko / Reuters / NTB
Ei fangeutveksling og andre ting som ikkje er til å le av
I byrjinga av januar vart det kjent i landsbyen Solovjovka at meinig Jurij Jakovenko, som budde i denne landsbyen, var død. Familien til den avlidne bar mørke klede i sorga. Ei grav vart graven på kyrkjegarden. Naboar og vener budde seg på å ta imot gravferdsbilen med kroppen til den døde morgonen etter.
Det trengs en langsiktig strategi
I artikkelen «Solidaritet i spel» i nr. 51–52 gir Dag og Tids Eva Aalberg Undheim en omfattende analyse av konteksten rundt regjeringens nye innstramninger for fordrevne fra Ukraina som må «hindre at det kjem for mange». Det er vanskelig å akseptere logikken når det sies åpenbart at innstramningene er ment for å skremme ukrainere vekk.
Kyiv-ordførar Vitalij Klitsjko synfer eit bustadsområde som er hardt råka av russiske åtak frå lufta 2. januar 2024.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Ukraina 2024: fåfengd føde
To dagar før det nye året tok til, opplevde heile Ukraina, inkludert Kyiv, det største russiske missil- og droneåtaket nokon gong.
Nær 4 millionar ukrainarar er på flukt i eige land, og meir enn 6 millionar har flykta frå Ukraina, ifølgje FNs høgkommissær for flyktningar, UNHCR.
Bernat Armangue / AP Photo
Solidaritet i spel
Regjeringa kuttar i barnetrygd og heimreisehøve for ukrainske flyktningar, for å hindre at det kjem for mange. Samstundes er det lite som tyder på at flyktningstraumen frå Ukraina stoppar med det fyrste.
Serhij Batrin kom inn att i møtelokalet til byrådet i Keretsky og detonerte granatane.
Granatane i møterommet
Byrådsmøtet i Keretsky fekk ein brå slutt da lokalpolitikaren Serhij Batrin kom inn med tre handgranatar.
President Volodymyr Zelenskyj og statsminister Jonas Gahr Støre i Oslo 13. desember.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
President i naud
Då Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj landa i Oslo onsdag, kom han til vener. Støtta frå Noreg og dei nordiske landa ser ut til å vera botnsolid. Norden har ingen problem med å forstå at om Russland vinn krigen mot Ukraina, vil tryggleiken til heile Nord-Europa koma i spel. Difor vil Volodymyr Zelenskyj alltid vera velkommen til oss.
Eit Putin-portett mellom russiske flagg helsar dei hjelpetrengande i den ukrainske småbyen Toshkivka i Luhansk-regionen, som er under russisk okkupasjon.
Foto: Alexander Ermochenko / Reuters / NTB
Sovjetnostalgi i «folkerepublikken» Luhansk
Frimerka til dei såkalla separatistrepublikkane tyder på at det ikkje finst talentfulle kunstnarar der, skriv Andrej Kurkov.
Diplomatar samla i Terminal D på den internasjonale flyplassen Boryspil i Kyiv, kvar med sitt boardingpass til «Ukrainian Peace Formula». Flyplassen har vore stengd for trafikk sidan russarane invaderte 24. februar 2022.
Foto: Presidentkontoret i Ukraina
Verkelege og uverkelege flyreiser
Kvar gong det kjem ei bølgje av pessimisme i det ukrainske samfunnet, dukkar spørsmålet om flysamband med resten verda opp i media. Og no, etter artiklar som analyserer årsakene til den mislukka motoffensiven i sommar, seier politikarane igjen at Ukraina er i ferd med å opne for sivil luftfart.
Ukraina ventar på stork i ein tidleg vår
Tidleg i februar vart murmeldyret Timko, med det fulle namnet Timko den tredje, vekt av tilsette ved vêrstasjonen til Kharkiv-universitetet.
Kråka er det uoffisielle fuglesymbolet for Kyiv, skriv Andrej Kurkov.I fredstid er det som om kråkene varslar kvarandre om noko med skrika sine. No verkar det som dei varslar innbyggjarane.
Foto: Dimitar Dilkoff / AFP / NTB
Kyiv pustar stadig og lyttar på kråkene
Nettene i Ukraina blir kaldare og kaldare,
men om morgonen stig temperaturen
til rett under frysepunktet.
Brann herjar i Kyiv etter russisk rakettåtak mot ei bustadblokk 2. januar i år.
Foto: Yevhen Kotenko / Reuters / NTB
Ei fangeutveksling og andre ting som ikkje er til å le av
I byrjinga av januar vart det kjent i landsbyen Solovjovka at meinig Jurij Jakovenko, som budde i denne landsbyen, var død. Familien til den avlidne bar mørke klede i sorga. Ei grav vart graven på kyrkjegarden. Naboar og vener budde seg på å ta imot gravferdsbilen med kroppen til den døde morgonen etter.
Det trengs en langsiktig strategi
I artikkelen «Solidaritet i spel» i nr. 51–52 gir Dag og Tids Eva Aalberg Undheim en omfattende analyse av konteksten rundt regjeringens nye innstramninger for fordrevne fra Ukraina som må «hindre at det kjem for mange». Det er vanskelig å akseptere logikken når det sies åpenbart at innstramningene er ment for å skremme ukrainere vekk.
Kyiv-ordførar Vitalij Klitsjko synfer eit bustadsområde som er hardt råka av russiske åtak frå lufta 2. januar 2024.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Ukraina 2024: fåfengd føde
To dagar før det nye året tok til, opplevde heile Ukraina, inkludert Kyiv, det største russiske missil- og droneåtaket nokon gong.
Nær 4 millionar ukrainarar er på flukt i eige land, og meir enn 6 millionar har flykta frå Ukraina, ifølgje FNs høgkommissær for flyktningar, UNHCR.
Bernat Armangue / AP Photo
Solidaritet i spel
Regjeringa kuttar i barnetrygd og heimreisehøve for ukrainske flyktningar, for å hindre at det kjem for mange. Samstundes er det lite som tyder på at flyktningstraumen frå Ukraina stoppar med det fyrste.
Serhij Batrin kom inn att i møtelokalet til byrådet i Keretsky og detonerte granatane.
Granatane i møterommet
Byrådsmøtet i Keretsky fekk ein brå slutt da lokalpolitikaren Serhij Batrin kom inn med tre handgranatar.
President Volodymyr Zelenskyj og statsminister Jonas Gahr Støre i Oslo 13. desember.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
President i naud
Då Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj landa i Oslo onsdag, kom han til vener. Støtta frå Noreg og dei nordiske landa ser ut til å vera botnsolid. Norden har ingen problem med å forstå at om Russland vinn krigen mot Ukraina, vil tryggleiken til heile Nord-Europa koma i spel. Difor vil Volodymyr Zelenskyj alltid vera velkommen til oss.
Eit Putin-portett mellom russiske flagg helsar dei hjelpetrengande i den ukrainske småbyen Toshkivka i Luhansk-regionen, som er under russisk okkupasjon.
Foto: Alexander Ermochenko / Reuters / NTB
Sovjetnostalgi i «folkerepublikken» Luhansk
Frimerka til dei såkalla separatistrepublikkane tyder på at det ikkje finst talentfulle kunstnarar der, skriv Andrej Kurkov.
Diplomatar samla i Terminal D på den internasjonale flyplassen Boryspil i Kyiv, kvar med sitt boardingpass til «Ukrainian Peace Formula». Flyplassen har vore stengd for trafikk sidan russarane invaderte 24. februar 2022.
Foto: Presidentkontoret i Ukraina
Verkelege og uverkelege flyreiser
Kvar gong det kjem ei bølgje av pessimisme i det ukrainske samfunnet, dukkar spørsmålet om flysamband med resten verda opp i media. Og no, etter artiklar som analyserer årsakene til den mislukka motoffensiven i sommar, seier politikarane igjen at Ukraina er i ferd med å opne for sivil luftfart.