JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 5 6 ... 20 »

Ukraina ventar på stork i ein tidleg vår

Tidleg i februar vart murmeldyret Timko, med det fulle namnet Timko den tredje, vekt av tilsette ved vêrstasjonen til Kharkiv-universitetet.

Andrej Kurkov
Kråka er det uoffisielle fuglesymbolet for Kyiv, skriv Andrej Kurkov.I fredstid er det som om kråkene varslar kvarandre om noko med skrika sine. No verkar det som dei varslar innbyggjarane.

Kråka er det uoffisielle fuglesymbolet for Kyiv, skriv Andrej Kurkov.I fredstid er det som om kråkene varslar kvarandre om noko med skrika sine. No verkar det som dei varslar innbyggjarane.

Foto: Dimitar Dilkoff / AFP / NTB

Kyiv pustar stadig og lyttar på kråkene

Nettene i Ukraina blir kaldare og kaldare,
men om morgonen stig temperaturen
til rett under frysepunktet.

AndrejKurkov
Brann herjar i Kyiv etter russisk rakettåtak mot ei bustadblokk 2. januar i år.

Brann herjar i Kyiv etter russisk rakettåtak mot ei bustadblokk 2. januar i år.

Foto: Yevhen Kotenko / Reuters / NTB

Ei fangeutveksling og andre ting som ikkje er til å le av

I byrjinga av januar vart det kjent i landsbyen Solovjovka at meinig Jurij Jakovenko, som budde i denne landsbyen, var død. Familien til den avlidne bar mørke klede i sorga. Ei grav vart graven på kyrkjegarden. Naboar og vener budde seg på å ta imot gravferdsbilen med kroppen til den døde morgonen etter.

AndrejKurkov

Det trengs en langsiktig strategi

I artikkelen «Solidaritet i spel» i nr. 51–52 gir Dag og Tids Eva Aalberg Undheim en omfattende analyse av konteksten rundt regjeringens nye innstramninger for fordrevne fra Ukraina som må «hindre at det kjem for mange». Det er vanskelig å akseptere logikken når det sies åpenbart at innstramningene er ment for å skremme ukrainere vekk.

Ordskifte
Kyiv-ordførar Vitalij Klitsjko synfer eit bustadsområde som er hardt råka av russiske åtak frå lufta 2. januar 2024.

Kyiv-ordførar Vitalij Klitsjko synfer eit bustadsområde som er hardt råka av russiske åtak frå lufta 2. januar 2024.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

Ukraina 2024: fåfengd føde

To dagar før det nye året tok til, opplevde heile Ukraina, inkludert Kyiv, det største russiske missil- og droneåtaket nokon gong.

AndrejKurkov
Nær 4 millionar ukrainarar er på flukt i eige land, og meir enn 6 millionar har flykta frå Ukraina, ifølgje FNs høgkommissær for flyktningar, UNHCR.

Nær 4 millionar ukrainarar er på flukt i eige land, og meir enn 6 millionar har flykta frå Ukraina, ifølgje FNs høgkommissær for flyktningar, UNHCR.

Bernat Armangue / AP Photo

Solidaritet i spel

Regjeringa kuttar i barnetrygd og heimreisehøve for ukrainske flyktningar, for å hindre at det kjem for mange. Samstundes er det lite som tyder på at flyktningstraumen frå Ukraina stoppar med det fyrste.

EvaAalberg Undheim
Serhij Batrin kom inn att i møtelokalet til byrådet i Keretsky og detonerte granatane.

Serhij Batrin kom inn att i møtelokalet til byrådet i Keretsky og detonerte granatane.

Granatane i møterommet

Byrådsmøtet i Keretsky fekk ein brå slutt da lokalpolitikaren Serhij Batrin kom inn med tre handgranatar.

AndrejKurkov
President Volodymyr Zelenskyj og statsminister Jonas Gahr Støre i Oslo 13. desember.

President Volodymyr Zelenskyj og statsminister Jonas Gahr Støre i Oslo 13. desember.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

President i naud

Då Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj landa i Oslo onsdag, kom han til vener. Støtta frå Noreg og dei nordiske landa ser ut til å vera botnsolid. Norden har ingen problem med å forstå at om Russland vinn krigen mot Ukraina, vil tryggleiken til heile Nord-Europa koma i spel. Difor vil Volodymyr Zelenskyj alltid vera velkommen til oss.

HalvorTjønn
Eit Putin-portett mellom russiske flagg helsar dei hjelpetrengande i den ukrainske småbyen Toshkivka i Luhansk-regionen, som er under russisk okkupasjon.

Eit Putin-portett mellom russiske flagg helsar dei hjelpetrengande i den ukrainske småbyen Toshkivka i Luhansk-regionen, som er under russisk okkupasjon.

Foto: Alexander Ermochenko / Reuters / NTB

Sovjetnostalgi i «folkerepublikken» Luhansk

Frimerka til dei såkalla separatistrepublikkane tyder på at det ikkje finst talentfulle kunstnarar der, skriv Andrej Kurkov.

AndrejKurkov
Diplomatar samla i Terminal D på den internasjonale flyplassen Boryspil i Kyiv, kvar med sitt boardingpass til «Ukrainian Peace Formula». Flyplassen har vore stengd for trafikk sidan russarane invaderte 24. februar 2022.

Diplomatar samla i Terminal D på den internasjonale flyplassen Boryspil i Kyiv, kvar med sitt boardingpass til «Ukrainian Peace Formula». Flyplassen har vore stengd for trafikk sidan russarane invaderte 24. februar 2022.

Foto: Presidentkontoret i Ukraina

Verkelege og uverkelege flyreiser

Kvar gong det kjem ei bølgje av pessimisme i det ukrainske samfunnet, dukkar spørsmålet om flysamband med resten verda opp i media. Og no, etter artiklar som analyserer årsakene til den mislukka motoffensiven i sommar, seier politikarane igjen at Ukraina er i ferd med å opne for sivil luftfart.

AndrejKurkov
« 1 2 3 4 5 6 ... 20 »
« 1 2 3 4 5 6 ... 20 »

Ukraina ventar på stork i ein tidleg vår

Tidleg i februar vart murmeldyret Timko, med det fulle namnet Timko den tredje, vekt av tilsette ved vêrstasjonen til Kharkiv-universitetet.

Andrej Kurkov
Kråka er det uoffisielle fuglesymbolet for Kyiv, skriv Andrej Kurkov.I fredstid er det som om kråkene varslar kvarandre om noko med skrika sine. No verkar det som dei varslar innbyggjarane.

Kråka er det uoffisielle fuglesymbolet for Kyiv, skriv Andrej Kurkov.I fredstid er det som om kråkene varslar kvarandre om noko med skrika sine. No verkar det som dei varslar innbyggjarane.

Foto: Dimitar Dilkoff / AFP / NTB

Kyiv pustar stadig og lyttar på kråkene

Nettene i Ukraina blir kaldare og kaldare,
men om morgonen stig temperaturen
til rett under frysepunktet.

AndrejKurkov
Brann herjar i Kyiv etter russisk rakettåtak mot ei bustadblokk 2. januar i år.

Brann herjar i Kyiv etter russisk rakettåtak mot ei bustadblokk 2. januar i år.

Foto: Yevhen Kotenko / Reuters / NTB

Ei fangeutveksling og andre ting som ikkje er til å le av

I byrjinga av januar vart det kjent i landsbyen Solovjovka at meinig Jurij Jakovenko, som budde i denne landsbyen, var død. Familien til den avlidne bar mørke klede i sorga. Ei grav vart graven på kyrkjegarden. Naboar og vener budde seg på å ta imot gravferdsbilen med kroppen til den døde morgonen etter.

AndrejKurkov

Det trengs en langsiktig strategi

I artikkelen «Solidaritet i spel» i nr. 51–52 gir Dag og Tids Eva Aalberg Undheim en omfattende analyse av konteksten rundt regjeringens nye innstramninger for fordrevne fra Ukraina som må «hindre at det kjem for mange». Det er vanskelig å akseptere logikken når det sies åpenbart at innstramningene er ment for å skremme ukrainere vekk.

Ordskifte
Kyiv-ordførar Vitalij Klitsjko synfer eit bustadsområde som er hardt råka av russiske åtak frå lufta 2. januar 2024.

Kyiv-ordførar Vitalij Klitsjko synfer eit bustadsområde som er hardt råka av russiske åtak frå lufta 2. januar 2024.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

Ukraina 2024: fåfengd føde

To dagar før det nye året tok til, opplevde heile Ukraina, inkludert Kyiv, det største russiske missil- og droneåtaket nokon gong.

AndrejKurkov
Nær 4 millionar ukrainarar er på flukt i eige land, og meir enn 6 millionar har flykta frå Ukraina, ifølgje FNs høgkommissær for flyktningar, UNHCR.

Nær 4 millionar ukrainarar er på flukt i eige land, og meir enn 6 millionar har flykta frå Ukraina, ifølgje FNs høgkommissær for flyktningar, UNHCR.

Bernat Armangue / AP Photo

Solidaritet i spel

Regjeringa kuttar i barnetrygd og heimreisehøve for ukrainske flyktningar, for å hindre at det kjem for mange. Samstundes er det lite som tyder på at flyktningstraumen frå Ukraina stoppar med det fyrste.

EvaAalberg Undheim
Serhij Batrin kom inn att i møtelokalet til byrådet i Keretsky og detonerte granatane.

Serhij Batrin kom inn att i møtelokalet til byrådet i Keretsky og detonerte granatane.

Granatane i møterommet

Byrådsmøtet i Keretsky fekk ein brå slutt da lokalpolitikaren Serhij Batrin kom inn med tre handgranatar.

AndrejKurkov
President Volodymyr Zelenskyj og statsminister Jonas Gahr Støre i Oslo 13. desember.

President Volodymyr Zelenskyj og statsminister Jonas Gahr Støre i Oslo 13. desember.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

President i naud

Då Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj landa i Oslo onsdag, kom han til vener. Støtta frå Noreg og dei nordiske landa ser ut til å vera botnsolid. Norden har ingen problem med å forstå at om Russland vinn krigen mot Ukraina, vil tryggleiken til heile Nord-Europa koma i spel. Difor vil Volodymyr Zelenskyj alltid vera velkommen til oss.

HalvorTjønn
Eit Putin-portett mellom russiske flagg helsar dei hjelpetrengande i den ukrainske småbyen Toshkivka i Luhansk-regionen, som er under russisk okkupasjon.

Eit Putin-portett mellom russiske flagg helsar dei hjelpetrengande i den ukrainske småbyen Toshkivka i Luhansk-regionen, som er under russisk okkupasjon.

Foto: Alexander Ermochenko / Reuters / NTB

Sovjetnostalgi i «folkerepublikken» Luhansk

Frimerka til dei såkalla separatistrepublikkane tyder på at det ikkje finst talentfulle kunstnarar der, skriv Andrej Kurkov.

AndrejKurkov
Diplomatar samla i Terminal D på den internasjonale flyplassen Boryspil i Kyiv, kvar med sitt boardingpass til «Ukrainian Peace Formula». Flyplassen har vore stengd for trafikk sidan russarane invaderte 24. februar 2022.

Diplomatar samla i Terminal D på den internasjonale flyplassen Boryspil i Kyiv, kvar med sitt boardingpass til «Ukrainian Peace Formula». Flyplassen har vore stengd for trafikk sidan russarane invaderte 24. februar 2022.

Foto: Presidentkontoret i Ukraina

Verkelege og uverkelege flyreiser

Kvar gong det kjem ei bølgje av pessimisme i det ukrainske samfunnet, dukkar spørsmålet om flysamband med resten verda opp i media. Og no, etter artiklar som analyserer årsakene til den mislukka motoffensiven i sommar, seier politikarane igjen at Ukraina er i ferd med å opne for sivil luftfart.

AndrejKurkov
« 1 2 3 4 5 6 ... 20 »