JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 ... 10 11 12 13 14 15 16 ... 20 »
Nattoget er klart frå spor nummer fem på den vakre jernbanstasjonen i Kyiv. Flyalarmen har har nettopp gått, og blendingsgardinene vert tekne ned før avgang.

Nattoget er klart frå spor nummer fem på den vakre jernbanstasjonen i Kyiv. Flyalarmen har har nettopp gått, og blendingsgardinene vert tekne ned før avgang.

Alle foto: Svein Gjerdåker

Nattoget til Kyiv

Klokka er 19.00. Toget går frå byen Uzhgorod ved grensa til Slovakia og skal snart klatra over Karpatane og vidare gjennom natta, innover slettelandet mot Kyiv og nærare krigen. Toget har 18 vogner, alle sovevogner, 11 kupear i kvar vogn, to eller fire senger i kvar kupé. Eg har fått den einaste underkøya som er att i vogna. Sjølvsagt var det seng nummer 13. Ukrainarane er meir overtruiske enn dei fleste.

SveinGjerdåker
Klavdy Lebedevs målarstykke frå 1889 med motiv frå raseringa av Novgorod.

Klavdy Lebedevs målarstykke frå 1889 med motiv frå raseringa av Novgorod.

Protest på russisk

Å flykta ut av landet har vore måten russarar flest har protestert på. Det tok til alt under Ivan den grufulle. Sidan har det auka på.

HalvorTjønn
Brannfolk sløkkjer brannar etter russiske rakettar i sentrum av Kyiv 10. oktober.

Brannfolk sløkkjer brannar etter russiske rakettar i sentrum av Kyiv 10. oktober.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

Lat det vere eit jordskjelv neste gong!

Når huset ristar og ein kjenner det – og ein bur i 20. høgda, ikkje i andre – vil det truleg seie at jordskjelvet er heller alvorleg, opp mot seks på Richter-skalaen.

AndrejKurkov
Vladimir Putin og Aleksandr Lukasjenko i Sotsji 26. september. Forholdet mellom dei to diktatorane har aldri vore så hjarteleg som dei offisielle bileta tyder på.

Vladimir Putin og Aleksandr Lukasjenko i Sotsji 26. september. Forholdet mellom dei to diktatorane har aldri vore så hjarteleg som dei offisielle bileta tyder på.

Foto: Gavriil Grigorov / Sputnik / Reuters / NTB

Diktatoren sit i klemma

Aleksandr Lukasjenko ønskjer ikkje å sende den belarusiske hæren inn i Ukraina. Spørsmålet er om han har noko val.

Per AndersTodal
Oleksandra Matvijtsjuk ved Senter for sivile rettar på pressekonferansen i Kiev 8. oktober. Ho kvitterer for Nobelprisen med eit gamalt dissidentslagord: «For vår og deira fridom».

Oleksandra Matvijtsjuk ved Senter for sivile rettar på pressekonferansen i Kiev 8. oktober. Ho kvitterer for Nobelprisen med eit gamalt dissidentslagord: «For vår og deira fridom».

Foto: Vladyslav Musiienko / Reuters / NTB

For vår og deira fridom

Måndag svara Putin på eksplosjonen på Krym-brua med å bombe bustadblokker, leikeplassar og sivil infrastruktur over heile Ukraina.

Ane TusvikBonde
Medan Russland bombarderte byen Bila Tserkva, berre 75 kilometer frå Kyiv, med iranske sjølvmordsdroner, fekk Kharkiv ein kjærkomen pause.

Medan Russland bombarderte byen Bila Tserkva, berre 75 kilometer frå Kyiv, med iranske sjølvmordsdroner, fekk Kharkiv ein kjærkomen pause.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

Mitt hus – di festning?

No er dei fleste psykiatriske sjukehusa i dei ­okkuperte områda stengde, evakuerte eller tekne av det russiske militæret.

AndrejKurkov

Frå fredsnasjon til krigarstat

Om praksis har vore så som så, har Sovjetunionen og Russland tradisjonelt framstilt seg sjølv som ein fredsnasjon. No har dei ein leiar som stadig trugar med atomkrig.

HalvorTjønn
Ei kvinne står ved det som var bustaden hennar i denne ruinen i byen Izium i Kharkiv-regionen, som dei russiske okkupantane no har flykta frå.

Ei kvinne står ved det som var bustaden hennar i denne ruinen i byen Izium i Kharkiv-regionen, som dei russiske okkupantane no har flykta frå.

Foto: Umit Bektas / Reuters / NTB

«Kva veit du om Russland?»

«Kva for to arter harar finst det i Moskva og Moskva-regionen? Kor mange arter av piggsvin finst det i Moskva-regionen? Kva er namnet på det største hjortedyret som lever i Moskva-regionen? Kven vart dødeleg skadd i september 1911 i Kyiv av ein anarkist og agent i tsarens hemmelege politi, Mordka Bogrov?»

AndrejKurkov
Den russiske raketten Iskander-M har alt blitt brukt i krigen mot Ukraina med konvensjonelt sprengstoff.  Denne typen rakettar kan òg utstyrast  med atomstridshovud.

Den russiske raketten Iskander-M har alt blitt brukt i krigen mot Ukraina med konvensjonelt sprengstoff. Denne typen rakettar kan òg utstyrast med atomstridshovud.

Foto: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia.org

Kjernevåpena som vart laga for å brukast

Heilt sidan invasjonen av Ukraina tok til i februar, har president Vladimir Putin truga med at han kan kome til å bruke atomvåpen. Desse truslane har no fått fornya styrke. Dels fordi dei russiske styrkane har blitt drivne attende i haust, dels fordi Russland er i ferd med å annektere okkuperte område i Ukraina.

Per AndersTodal
Dmitrij Kiseljov leier nyhendemagasinet Vesti Nedeli.

Dmitrij Kiseljov leier nyhendemagasinet Vesti Nedeli.

Alle foto: Skjermbilete frå russisk statsfjernsyn.

Russisk søndagsrevy

Kvar søndag kveld klokka åtte går nyhendemagasinet Vesti Nedeli på lufta. Det er det mest sette nyhendeprogrammet i Russland, og Dmitrij Kiseljov er ein populær programleiar.

DAG OGTID
« 1 ... 10 11 12 13 14 15 16 ... 20 »
« 1 ... 10 11 12 13 14 15 16 ... 20 »
Nattoget er klart frå spor nummer fem på den vakre jernbanstasjonen i Kyiv. Flyalarmen har har nettopp gått, og blendingsgardinene vert tekne ned før avgang.

Nattoget er klart frå spor nummer fem på den vakre jernbanstasjonen i Kyiv. Flyalarmen har har nettopp gått, og blendingsgardinene vert tekne ned før avgang.

Alle foto: Svein Gjerdåker

Nattoget til Kyiv

Klokka er 19.00. Toget går frå byen Uzhgorod ved grensa til Slovakia og skal snart klatra over Karpatane og vidare gjennom natta, innover slettelandet mot Kyiv og nærare krigen. Toget har 18 vogner, alle sovevogner, 11 kupear i kvar vogn, to eller fire senger i kvar kupé. Eg har fått den einaste underkøya som er att i vogna. Sjølvsagt var det seng nummer 13. Ukrainarane er meir overtruiske enn dei fleste.

SveinGjerdåker
Klavdy Lebedevs målarstykke frå 1889 med motiv frå raseringa av Novgorod.

Klavdy Lebedevs målarstykke frå 1889 med motiv frå raseringa av Novgorod.

Protest på russisk

Å flykta ut av landet har vore måten russarar flest har protestert på. Det tok til alt under Ivan den grufulle. Sidan har det auka på.

HalvorTjønn
Brannfolk sløkkjer brannar etter russiske rakettar i sentrum av Kyiv 10. oktober.

Brannfolk sløkkjer brannar etter russiske rakettar i sentrum av Kyiv 10. oktober.

Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB

Lat det vere eit jordskjelv neste gong!

Når huset ristar og ein kjenner det – og ein bur i 20. høgda, ikkje i andre – vil det truleg seie at jordskjelvet er heller alvorleg, opp mot seks på Richter-skalaen.

AndrejKurkov
Vladimir Putin og Aleksandr Lukasjenko i Sotsji 26. september. Forholdet mellom dei to diktatorane har aldri vore så hjarteleg som dei offisielle bileta tyder på.

Vladimir Putin og Aleksandr Lukasjenko i Sotsji 26. september. Forholdet mellom dei to diktatorane har aldri vore så hjarteleg som dei offisielle bileta tyder på.

Foto: Gavriil Grigorov / Sputnik / Reuters / NTB

Diktatoren sit i klemma

Aleksandr Lukasjenko ønskjer ikkje å sende den belarusiske hæren inn i Ukraina. Spørsmålet er om han har noko val.

Per AndersTodal
Oleksandra Matvijtsjuk ved Senter for sivile rettar på pressekonferansen i Kiev 8. oktober. Ho kvitterer for Nobelprisen med eit gamalt dissidentslagord: «For vår og deira fridom».

Oleksandra Matvijtsjuk ved Senter for sivile rettar på pressekonferansen i Kiev 8. oktober. Ho kvitterer for Nobelprisen med eit gamalt dissidentslagord: «For vår og deira fridom».

Foto: Vladyslav Musiienko / Reuters / NTB

For vår og deira fridom

Måndag svara Putin på eksplosjonen på Krym-brua med å bombe bustadblokker, leikeplassar og sivil infrastruktur over heile Ukraina.

Ane TusvikBonde
Medan Russland bombarderte byen Bila Tserkva, berre 75 kilometer frå Kyiv, med iranske sjølvmordsdroner, fekk Kharkiv ein kjærkomen pause.

Medan Russland bombarderte byen Bila Tserkva, berre 75 kilometer frå Kyiv, med iranske sjølvmordsdroner, fekk Kharkiv ein kjærkomen pause.

Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB

Mitt hus – di festning?

No er dei fleste psykiatriske sjukehusa i dei ­okkuperte områda stengde, evakuerte eller tekne av det russiske militæret.

AndrejKurkov

Frå fredsnasjon til krigarstat

Om praksis har vore så som så, har Sovjetunionen og Russland tradisjonelt framstilt seg sjølv som ein fredsnasjon. No har dei ein leiar som stadig trugar med atomkrig.

HalvorTjønn
Ei kvinne står ved det som var bustaden hennar i denne ruinen i byen Izium i Kharkiv-regionen, som dei russiske okkupantane no har flykta frå.

Ei kvinne står ved det som var bustaden hennar i denne ruinen i byen Izium i Kharkiv-regionen, som dei russiske okkupantane no har flykta frå.

Foto: Umit Bektas / Reuters / NTB

«Kva veit du om Russland?»

«Kva for to arter harar finst det i Moskva og Moskva-regionen? Kor mange arter av piggsvin finst det i Moskva-regionen? Kva er namnet på det største hjortedyret som lever i Moskva-regionen? Kven vart dødeleg skadd i september 1911 i Kyiv av ein anarkist og agent i tsarens hemmelege politi, Mordka Bogrov?»

AndrejKurkov
Den russiske raketten Iskander-M har alt blitt brukt i krigen mot Ukraina med konvensjonelt sprengstoff.  Denne typen rakettar kan òg utstyrast  med atomstridshovud.

Den russiske raketten Iskander-M har alt blitt brukt i krigen mot Ukraina med konvensjonelt sprengstoff. Denne typen rakettar kan òg utstyrast med atomstridshovud.

Foto: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia.org

Kjernevåpena som vart laga for å brukast

Heilt sidan invasjonen av Ukraina tok til i februar, har president Vladimir Putin truga med at han kan kome til å bruke atomvåpen. Desse truslane har no fått fornya styrke. Dels fordi dei russiske styrkane har blitt drivne attende i haust, dels fordi Russland er i ferd med å annektere okkuperte område i Ukraina.

Per AndersTodal
Dmitrij Kiseljov leier nyhendemagasinet Vesti Nedeli.

Dmitrij Kiseljov leier nyhendemagasinet Vesti Nedeli.

Alle foto: Skjermbilete frå russisk statsfjernsyn.

Russisk søndagsrevy

Kvar søndag kveld klokka åtte går nyhendemagasinet Vesti Nedeli på lufta. Det er det mest sette nyhendeprogrammet i Russland, og Dmitrij Kiseljov er ein populær programleiar.

DAG OGTID
« 1 ... 10 11 12 13 14 15 16 ... 20 »