Nattoget er klart frå spor nummer fem på den vakre jernbanstasjonen i Kyiv. Flyalarmen har har nettopp gått, og blendingsgardinene vert tekne ned før avgang.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Nattoget til Kyiv
Klokka er 19.00. Toget går frå byen Uzhgorod ved grensa til Slovakia og skal snart klatra over Karpatane og vidare gjennom natta, innover slettelandet mot Kyiv og nærare krigen. Toget har 18 vogner, alle sovevogner, 11 kupear i kvar vogn, to eller fire senger i kvar kupé. Eg har fått den einaste underkøya som er att i vogna. Sjølvsagt var det seng nummer 13. Ukrainarane er meir overtruiske enn dei fleste.
Klavdy Lebedevs målarstykke frå 1889 med motiv frå raseringa av Novgorod.
Protest på russisk
Å flykta ut av landet har vore måten russarar flest har protestert på. Det tok til alt under Ivan den grufulle. Sidan har det auka på.
Brannfolk sløkkjer brannar etter russiske rakettar i sentrum av Kyiv 10. oktober.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Lat det vere eit jordskjelv neste gong!
Når huset ristar og ein kjenner det – og ein bur i 20. høgda, ikkje i andre – vil det truleg seie at jordskjelvet er heller alvorleg, opp mot seks på Richter-skalaen.
Vladimir Putin og Aleksandr Lukasjenko i Sotsji 26. september. Forholdet mellom dei to diktatorane har aldri vore så hjarteleg som dei offisielle bileta tyder på.
Foto: Gavriil Grigorov / Sputnik / Reuters / NTB
Diktatoren sit i klemma
Aleksandr Lukasjenko ønskjer ikkje å sende den belarusiske hæren inn i Ukraina. Spørsmålet er om han har noko val.
Oleksandra Matvijtsjuk ved Senter for sivile rettar på pressekonferansen i Kiev 8. oktober. Ho kvitterer for Nobelprisen med eit gamalt dissidentslagord: «For vår og deira fridom».
Foto: Vladyslav Musiienko / Reuters / NTB
For vår og deira fridom
Måndag svara Putin på eksplosjonen på Krym-brua med å bombe bustadblokker, leikeplassar og sivil infrastruktur over heile Ukraina.
Medan Russland bombarderte byen Bila Tserkva, berre 75 kilometer frå Kyiv, med iranske sjølvmordsdroner, fekk Kharkiv ein kjærkomen pause.
Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
Mitt hus – di festning?
No er dei fleste psykiatriske sjukehusa i dei okkuperte områda stengde, evakuerte eller tekne av det russiske militæret.
Frå fredsnasjon til krigarstat
Om praksis har vore så som så, har Sovjetunionen og Russland tradisjonelt framstilt seg sjølv som ein fredsnasjon. No har dei ein leiar som stadig trugar med atomkrig.
Ei kvinne står ved det som var bustaden hennar i denne ruinen i byen Izium i Kharkiv-regionen, som dei russiske okkupantane no har flykta frå.
Foto: Umit Bektas / Reuters / NTB
«Kva veit du om Russland?»
«Kva for to arter harar finst det i Moskva og Moskva-regionen? Kor mange arter av piggsvin finst det i Moskva-regionen? Kva er namnet på det største hjortedyret som lever i Moskva-regionen? Kven vart dødeleg skadd i september 1911 i Kyiv av ein anarkist og agent i tsarens hemmelege politi, Mordka Bogrov?»
Den russiske raketten Iskander-M har alt blitt brukt i krigen mot Ukraina med konvensjonelt sprengstoff. Denne typen rakettar kan òg utstyrast med atomstridshovud.
Foto: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia.org
Kjernevåpena som vart laga for å brukast
Heilt sidan invasjonen av Ukraina tok til i februar, har president Vladimir Putin truga med at han kan kome til å bruke atomvåpen. Desse truslane har no fått fornya styrke. Dels fordi dei russiske styrkane har blitt drivne attende i haust, dels fordi Russland er i ferd med å annektere okkuperte område i Ukraina.
Dmitrij Kiseljov leier nyhendemagasinet Vesti Nedeli.
Alle foto: Skjermbilete frå russisk statsfjernsyn.
Russisk søndagsrevy
Kvar søndag kveld klokka åtte går nyhendemagasinet Vesti Nedeli på lufta. Det er det mest sette nyhendeprogrammet i Russland, og Dmitrij Kiseljov er ein populær programleiar.
Nattoget er klart frå spor nummer fem på den vakre jernbanstasjonen i Kyiv. Flyalarmen har har nettopp gått, og blendingsgardinene vert tekne ned før avgang.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Nattoget til Kyiv
Klokka er 19.00. Toget går frå byen Uzhgorod ved grensa til Slovakia og skal snart klatra over Karpatane og vidare gjennom natta, innover slettelandet mot Kyiv og nærare krigen. Toget har 18 vogner, alle sovevogner, 11 kupear i kvar vogn, to eller fire senger i kvar kupé. Eg har fått den einaste underkøya som er att i vogna. Sjølvsagt var det seng nummer 13. Ukrainarane er meir overtruiske enn dei fleste.
Klavdy Lebedevs målarstykke frå 1889 med motiv frå raseringa av Novgorod.
Protest på russisk
Å flykta ut av landet har vore måten russarar flest har protestert på. Det tok til alt under Ivan den grufulle. Sidan har det auka på.
Brannfolk sløkkjer brannar etter russiske rakettar i sentrum av Kyiv 10. oktober.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTB
Lat det vere eit jordskjelv neste gong!
Når huset ristar og ein kjenner det – og ein bur i 20. høgda, ikkje i andre – vil det truleg seie at jordskjelvet er heller alvorleg, opp mot seks på Richter-skalaen.
Vladimir Putin og Aleksandr Lukasjenko i Sotsji 26. september. Forholdet mellom dei to diktatorane har aldri vore så hjarteleg som dei offisielle bileta tyder på.
Foto: Gavriil Grigorov / Sputnik / Reuters / NTB
Diktatoren sit i klemma
Aleksandr Lukasjenko ønskjer ikkje å sende den belarusiske hæren inn i Ukraina. Spørsmålet er om han har noko val.
Oleksandra Matvijtsjuk ved Senter for sivile rettar på pressekonferansen i Kiev 8. oktober. Ho kvitterer for Nobelprisen med eit gamalt dissidentslagord: «For vår og deira fridom».
Foto: Vladyslav Musiienko / Reuters / NTB
For vår og deira fridom
Måndag svara Putin på eksplosjonen på Krym-brua med å bombe bustadblokker, leikeplassar og sivil infrastruktur over heile Ukraina.
Medan Russland bombarderte byen Bila Tserkva, berre 75 kilometer frå Kyiv, med iranske sjølvmordsdroner, fekk Kharkiv ein kjærkomen pause.
Foto: Gleb Garanich / Reuters / NTB
Mitt hus – di festning?
No er dei fleste psykiatriske sjukehusa i dei okkuperte områda stengde, evakuerte eller tekne av det russiske militæret.
Frå fredsnasjon til krigarstat
Om praksis har vore så som så, har Sovjetunionen og Russland tradisjonelt framstilt seg sjølv som ein fredsnasjon. No har dei ein leiar som stadig trugar med atomkrig.
Ei kvinne står ved det som var bustaden hennar i denne ruinen i byen Izium i Kharkiv-regionen, som dei russiske okkupantane no har flykta frå.
Foto: Umit Bektas / Reuters / NTB
«Kva veit du om Russland?»
«Kva for to arter harar finst det i Moskva og Moskva-regionen? Kor mange arter av piggsvin finst det i Moskva-regionen? Kva er namnet på det største hjortedyret som lever i Moskva-regionen? Kven vart dødeleg skadd i september 1911 i Kyiv av ein anarkist og agent i tsarens hemmelege politi, Mordka Bogrov?»
Den russiske raketten Iskander-M har alt blitt brukt i krigen mot Ukraina med konvensjonelt sprengstoff. Denne typen rakettar kan òg utstyrast med atomstridshovud.
Foto: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia.org
Kjernevåpena som vart laga for å brukast
Heilt sidan invasjonen av Ukraina tok til i februar, har president Vladimir Putin truga med at han kan kome til å bruke atomvåpen. Desse truslane har no fått fornya styrke. Dels fordi dei russiske styrkane har blitt drivne attende i haust, dels fordi Russland er i ferd med å annektere okkuperte område i Ukraina.
Dmitrij Kiseljov leier nyhendemagasinet Vesti Nedeli.
Alle foto: Skjermbilete frå russisk statsfjernsyn.
Russisk søndagsrevy
Kvar søndag kveld klokka åtte går nyhendemagasinet Vesti Nedeli på lufta. Det er det mest sette nyhendeprogrammet i Russland, og Dmitrij Kiseljov er ein populær programleiar.