JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 ... 3 4 5 6 7 8 »
Dadlar på ein daddelpalme liknar meir på druer enn jordbær, men er altså ingen av delane.

Dadlar på ein daddelpalme liknar meir på druer enn jordbær, men er altså ingen av delane.

Foto: Vicharam / Wikimedia Commons

Jordbærdadlar

«Änglamark» heiter ein temmeleg kjend song av det svenske visekongen Evert Taube. I denne visa er det «jorden vi ärvde» som er Änglamarken, og her skal vi late fuglar fly, elver renne, born leike og rådyr springe. Kort sagt: respektere naturen for det han er.

SiriHelle
Desse kjeksa ser jo ganske så sunne ut, men fiberinnhaldet er ikkje lett å bestemme med auga.

Desse kjeksa ser jo ganske så sunne ut, men fiberinnhaldet er ikkje lett å bestemme med auga.

Foto: Pxhere.com

Fullkornkjeks

Kjeks. Er ikkje det litt keisam mat? Eg meiner, lat oss seie det som det er: Tørre kjeks er tørre. Dei smular, og ein vert tyrst av dei. Berre tenk deg om – kjenner du nokon som har kjeks som favorittmat – eller som favorittmellommåltid, snacks eller godteri?

SiriHelle
Nok egg: Vi produserer meir enn nok egg i Noreg, og det har vorte eit problem.

Nok egg: Vi produserer meir enn nok egg i Noreg, og det har vorte eit problem.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Egg

Kvart einaste vesle hønseegg inneheld alle næringsstoffa du treng bortsett frå C-vitamin. Det har du kanskje høyrt før? Likevel er det ganske fantastisk å tenkje på – og ganske sjølvsagt samstundes, sidan alle levande vesen jo er sette saman av dei same næringsstoffa, og eit egg inneheld alt som skal til for å lage eit nytt levande vesen – ein kylling.

SiriHelle
Kapersbusken treng ikkje mykje jord for å vekse. Her frå Cartagena-fjella i Spania.

Kapersbusken treng ikkje mykje jord for å vekse. Her frå Cartagena-fjella i Spania.

Foto via Wikimedia Commons

Kapers

Er ikkje internett fantastisk? Kven hadde for berre få tiår sidan trudd at eg kunne sitte heime i mi eiga stove og få svar på kva hylle eg kan finne kapers på i ein daglegvarebutikk i USA eller Storbritannia? Vel, det kan eg no. Ja, det er endåtil fleire internettsider der ute dedikerte til å hjelpe meg og alle andre internettilknytte folk med slike problemstillingar – med eit enkelt googlesøk (eg nytta «capers supermarket») dukkar både Grocerystoreguide.com, Infogrocery.com og Fastfoodjustice.org opp.

SiriHelle
Denne trøffelkorga kostar deg dyrt, men ho er i det minste ekte.

Denne trøffelkorga kostar deg dyrt, men ho er i det minste ekte.

Foto: Zdenek Stary / Wikimedia Commons

Trøffel

Kva er god landbruksjord? Som det meste elles i samfunnet vårt måler vi jorda på kor godt ho produserer: Ei jord som gjev to tonn potet per mål, er betre enn ei jord som gjev eitt tonn potet. Det seier seg nesten sjølv.

SiriHelle
Dette kjøtstykket ser godt ut, men om det har høg kvalitet, er vanskeleg å måle med auga.

Dette kjøtstykket ser godt ut, men om det har høg kvalitet, er vanskeleg å måle med auga.

Foto: Pxhere.com

Kjøtkvalitet

Kva skjer med matvanane våre når alt – også matvarene – vert dyrare? Det spurde NRK analytikarar i Coop og Norgesgruppen om i ei nettsak førre veke. Dei fekk fire svar: Vi handlar færre varer, fleire billegmerkevarer og meir brød- og middagsmat (fordi vi et mindre ute), og vi vel kvalitet over kvantitet i kjøtdisken.

SiriHelle
Med jord på: Gulrøter kjem frå jorda, men systemet dei vert tatt opp i, kan framstå som temmeleg unaturleg.

Med jord på: Gulrøter kjem frå jorda, men systemet dei vert tatt opp i, kan framstå som temmeleg unaturleg.

Foto: Kent Skibstad / NTB

Gulrot

Kven er det som ikkje likar gulrot? Den strengt tatt meir oransje enn gule rota fell i smak hjå dei aller fleste – anten ho no er kokt eller rå, raspa eller skoren i stavar, bakt i omnen, lagd i matboksen eller eten heil – gulrot er ein kjend, kjær og trygg kamerat i norske kjøleskap og magar.

SiriHelle
Tacofredag: Ingen dårleg start på helga, dette – i det minste ikkje så lenge skålene er fleire enn posane.

Tacofredag: Ingen dårleg start på helga, dette – i det minste ikkje så lenge skålene er fleire enn posane.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Tacokrydder

Endeleg fredag – og på tide å finne fram alle dei små skålene du har i kjøkkenskapa. Ja, for tacofredag står seg, verkar det som, trass i all kuttinga som må til i forkant, og all oppvasken etterpå. For sjølv om tacoindustrien, med såkalla kits, altså samanpakka sett med fleire av ingrediensane du treng, gjerne gjev inntrykk av at taco er ein lettvint ferdigmatsjanger, er ikkje ei viss mengde knivarbeid til å kome unna, om fredagskosen skal verte som han pleier å vere: Ein må ha oppskoren agurk i éi skål, tomat i ei anna, paprika i ei tredje, lauk i ei fjerde og salat i ei femte skål – minst. Og så har vi avokadoen, som kanskje må verte til guacamole, og bør det ikkje vere litt koriander her på eit eller anna vis?

SiriHelle
Fiskedisk: Et du meir fisk om du har ein slik i nabolaget, enn om det einaste tilbodet er vakuumpakka og/eller frosen fisk?

Fiskedisk: Et du meir fisk om du har ein slik i nabolaget, enn om det einaste tilbodet er vakuumpakka og/eller frosen fisk?

Arkivfoto: NTB

Fisk

Kvardagen nærmar seg. Eller kanskje er han her alt? Og kanskje er det heilt i orden? Kanskje byrjar vi å verte meir trøytte av alltid å måtte fylle dagane med noko nytt og spanande, noko meir spanande enn i går, men enno uvisst? Kanskje lengtar vi etter kvart attende til å vite kva måndagen, tysdagen og torsdagen har å by på? Kanskje er det heilt greitt at middagen er til same tid kvar dag, til dømes, og endåtil kan vere så keisam som fisk, potet og gulrot?

SiriHelle
Frisk frukt i fine fargar er flott i ferien.   Foto: pxhere.com

Frisk frukt i fine fargar er flott i ferien. Foto: pxhere.com

Foto: pxhere.com

Smoothie

Byrjar ismaset å tære på no etter kvart? Ja, det er jo ferie, og då skal ein ikkje seie nei, nei, då skal ein unne seg alt – uendeleg med vere opp seint om kvelden, sove lenge om morgonen, og is, is, is så lenge frysedisken rekk.

SiriHelle
« 1 ... 3 4 5 6 7 8 »
« 1 ... 3 4 5 6 7 8 »
Dadlar på ein daddelpalme liknar meir på druer enn jordbær, men er altså ingen av delane.

Dadlar på ein daddelpalme liknar meir på druer enn jordbær, men er altså ingen av delane.

Foto: Vicharam / Wikimedia Commons

Jordbærdadlar

«Änglamark» heiter ein temmeleg kjend song av det svenske visekongen Evert Taube. I denne visa er det «jorden vi ärvde» som er Änglamarken, og her skal vi late fuglar fly, elver renne, born leike og rådyr springe. Kort sagt: respektere naturen for det han er.

SiriHelle
Desse kjeksa ser jo ganske så sunne ut, men fiberinnhaldet er ikkje lett å bestemme med auga.

Desse kjeksa ser jo ganske så sunne ut, men fiberinnhaldet er ikkje lett å bestemme med auga.

Foto: Pxhere.com

Fullkornkjeks

Kjeks. Er ikkje det litt keisam mat? Eg meiner, lat oss seie det som det er: Tørre kjeks er tørre. Dei smular, og ein vert tyrst av dei. Berre tenk deg om – kjenner du nokon som har kjeks som favorittmat – eller som favorittmellommåltid, snacks eller godteri?

SiriHelle
Nok egg: Vi produserer meir enn nok egg i Noreg, og det har vorte eit problem.

Nok egg: Vi produserer meir enn nok egg i Noreg, og det har vorte eit problem.

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Egg

Kvart einaste vesle hønseegg inneheld alle næringsstoffa du treng bortsett frå C-vitamin. Det har du kanskje høyrt før? Likevel er det ganske fantastisk å tenkje på – og ganske sjølvsagt samstundes, sidan alle levande vesen jo er sette saman av dei same næringsstoffa, og eit egg inneheld alt som skal til for å lage eit nytt levande vesen – ein kylling.

SiriHelle
Kapersbusken treng ikkje mykje jord for å vekse. Her frå Cartagena-fjella i Spania.

Kapersbusken treng ikkje mykje jord for å vekse. Her frå Cartagena-fjella i Spania.

Foto via Wikimedia Commons

Kapers

Er ikkje internett fantastisk? Kven hadde for berre få tiår sidan trudd at eg kunne sitte heime i mi eiga stove og få svar på kva hylle eg kan finne kapers på i ein daglegvarebutikk i USA eller Storbritannia? Vel, det kan eg no. Ja, det er endåtil fleire internettsider der ute dedikerte til å hjelpe meg og alle andre internettilknytte folk med slike problemstillingar – med eit enkelt googlesøk (eg nytta «capers supermarket») dukkar både Grocerystoreguide.com, Infogrocery.com og Fastfoodjustice.org opp.

SiriHelle
Denne trøffelkorga kostar deg dyrt, men ho er i det minste ekte.

Denne trøffelkorga kostar deg dyrt, men ho er i det minste ekte.

Foto: Zdenek Stary / Wikimedia Commons

Trøffel

Kva er god landbruksjord? Som det meste elles i samfunnet vårt måler vi jorda på kor godt ho produserer: Ei jord som gjev to tonn potet per mål, er betre enn ei jord som gjev eitt tonn potet. Det seier seg nesten sjølv.

SiriHelle
Dette kjøtstykket ser godt ut, men om det har høg kvalitet, er vanskeleg å måle med auga.

Dette kjøtstykket ser godt ut, men om det har høg kvalitet, er vanskeleg å måle med auga.

Foto: Pxhere.com

Kjøtkvalitet

Kva skjer med matvanane våre når alt – også matvarene – vert dyrare? Det spurde NRK analytikarar i Coop og Norgesgruppen om i ei nettsak førre veke. Dei fekk fire svar: Vi handlar færre varer, fleire billegmerkevarer og meir brød- og middagsmat (fordi vi et mindre ute), og vi vel kvalitet over kvantitet i kjøtdisken.

SiriHelle
Med jord på: Gulrøter kjem frå jorda, men systemet dei vert tatt opp i, kan framstå som temmeleg unaturleg.

Med jord på: Gulrøter kjem frå jorda, men systemet dei vert tatt opp i, kan framstå som temmeleg unaturleg.

Foto: Kent Skibstad / NTB

Gulrot

Kven er det som ikkje likar gulrot? Den strengt tatt meir oransje enn gule rota fell i smak hjå dei aller fleste – anten ho no er kokt eller rå, raspa eller skoren i stavar, bakt i omnen, lagd i matboksen eller eten heil – gulrot er ein kjend, kjær og trygg kamerat i norske kjøleskap og magar.

SiriHelle
Tacofredag: Ingen dårleg start på helga, dette – i det minste ikkje så lenge skålene er fleire enn posane.

Tacofredag: Ingen dårleg start på helga, dette – i det minste ikkje så lenge skålene er fleire enn posane.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Tacokrydder

Endeleg fredag – og på tide å finne fram alle dei små skålene du har i kjøkkenskapa. Ja, for tacofredag står seg, verkar det som, trass i all kuttinga som må til i forkant, og all oppvasken etterpå. For sjølv om tacoindustrien, med såkalla kits, altså samanpakka sett med fleire av ingrediensane du treng, gjerne gjev inntrykk av at taco er ein lettvint ferdigmatsjanger, er ikkje ei viss mengde knivarbeid til å kome unna, om fredagskosen skal verte som han pleier å vere: Ein må ha oppskoren agurk i éi skål, tomat i ei anna, paprika i ei tredje, lauk i ei fjerde og salat i ei femte skål – minst. Og så har vi avokadoen, som kanskje må verte til guacamole, og bør det ikkje vere litt koriander her på eit eller anna vis?

SiriHelle
Fiskedisk: Et du meir fisk om du har ein slik i nabolaget, enn om det einaste tilbodet er vakuumpakka og/eller frosen fisk?

Fiskedisk: Et du meir fisk om du har ein slik i nabolaget, enn om det einaste tilbodet er vakuumpakka og/eller frosen fisk?

Arkivfoto: NTB

Fisk

Kvardagen nærmar seg. Eller kanskje er han her alt? Og kanskje er det heilt i orden? Kanskje byrjar vi å verte meir trøytte av alltid å måtte fylle dagane med noko nytt og spanande, noko meir spanande enn i går, men enno uvisst? Kanskje lengtar vi etter kvart attende til å vite kva måndagen, tysdagen og torsdagen har å by på? Kanskje er det heilt greitt at middagen er til same tid kvar dag, til dømes, og endåtil kan vere så keisam som fisk, potet og gulrot?

SiriHelle
Frisk frukt i fine fargar er flott i ferien.   Foto: pxhere.com

Frisk frukt i fine fargar er flott i ferien. Foto: pxhere.com

Foto: pxhere.com

Smoothie

Byrjar ismaset å tære på no etter kvart? Ja, det er jo ferie, og då skal ein ikkje seie nei, nei, då skal ein unne seg alt – uendeleg med vere opp seint om kvelden, sove lenge om morgonen, og is, is, is så lenge frysedisken rekk.

SiriHelle
« 1 ... 3 4 5 6 7 8 »