JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2
Köln-domen var det høgaste bygget i verda da han stod ferdig i 1880.

Köln-domen var det høgaste bygget i verda da han stod ferdig i 1880.

Foto: NTB scanpix

Köln-logo utan spir

Bystyret i Köln vil fjerne kyrkje­tårna frå by-logoen. Handlar det om digital forenkling eller om å viske ut sin eigen arv?

Eivor AndersenOftestad
Det tyske forsvaret er kjent for byråkratiske prosessar. Her er kanslar Olaf Scholz på vitjing i forsvarets hovudkvarter Schwielowsee.

Det tyske forsvaret er kjent for byråkratiske prosessar. Her er kanslar Olaf Scholz på vitjing i forsvarets hovudkvarter Schwielowsee.

Foto: POOL / Reuters / NTB

Forsvar på felgen

I slutten av februar kunngjorde forbundskanslar Olaf Scholz eit tidsskifte for den tyske tryggingspolitikken. I sentrum av dette tidsskiftet står ei fornying av det tyske forsvaret – Bundeswehr. Tiår med underfinansiering er slutt, og det kjem ei tilleggsløyving på 100 milliardar euro berre i år. På sikt skal Tyskland nytte langt meir enn 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.

Jesper HommefossJohnsen
TOMME RØYR: Frå bygginga av gassrøyrleidningen Nordstream 2 gjennom Austersjøen. Leidningen til 90 milliardar kroner skulle frakte gass frå Russland til Tyskland, og er no ferdig, men kjem neppe til å bli teken i bruk.

TOMME RØYR: Frå bygginga av gassrøyrleidningen Nordstream 2 gjennom Austersjøen. Leidningen til 90 milliardar kroner skulle frakte gass frå Russland til Tyskland, og er no ferdig, men kjem neppe til å bli teken i bruk.

Foto: Jens Buettner / DPA / AP / NTB

Ei brutal avvenning

Tyskland og andre EU-land må gjennom ei hard omstilling om dei skal bli uavhengige av russisk gass. Men det er mogleg.

Per AndersTodal
Den tyske kanslaren Olaf Scholz i eit møte med det nasjonale tryggingsrådet.

Den tyske kanslaren Olaf Scholz i eit møte med det nasjonale tryggingsrådet.

Foto: Pool / Reuters / NTB

Tysk paradigmeskifte

Krigen i Ukraina har gjort slutt på 77 år med tysk pasifisme og ein ukritisk energipolitikk. Tyskland vil ta ei leiande rolle i Europa framover.

Jesper HommefossJohnsen
Nord Stream 2-prosjektet er ei viktig brikke i ein eventuell sanksjonspakke mot Russland.

Nord Stream 2-prosjektet er ei viktig brikke i ein eventuell sanksjonspakke mot Russland.

Foto: Stefan Sauer / AP / NTB

Tysk atterhald i aust

«Eit tydeleg signal», kalla den tyske forsvarsministeren Christine Lambrecht avgjerda om å sende ein spesialleveranse til Ukraina førre veke. Ukrainarane hadde kort tid føre bede om militær bistand. Kva sende tyskarane? 5000 krigshjelmar. Dei tyske kommentatorane var uvanleg samstemde i reaksjonen: ein dårleg vits. «Heile verda ler av Tyskland», skreiv tabloidavisa Bild. Så langt frå sanninga er det nok ikkje.

Jesper HommefossJohnsen
Atomkraftverket i Gundremmingen var eitt av tre kraftverk som stengde ved nyttår. Ved utgangen av 2022 er det heilt slutt på den tyske atomkrafta.

Atomkraftverket i Gundremmingen var eitt av tre kraftverk som stengde ved nyttår. Ved utgangen av 2022 er det heilt slutt på den tyske atomkrafta.

Foto: Lukas Barth / Reuters / NTB

Tysklands skjøre klimakompromiss

Nyttårsaftan kom EU-kommisjonen med eit framlegg som kan snu opp ned på diskusjonen om europeisk energipolitikk. Dei foreslår å klassifisere både atom- og gasskraft som miljøvennlege energikjelder.

Vendepunktet Fukushima

Ved utgangen av 2022 er det slutt for den tyske atomkrafta. Det er det brei semje om i det tyske samfunnet.

« 1 2
« 1 2
Köln-domen var det høgaste bygget i verda da han stod ferdig i 1880.

Köln-domen var det høgaste bygget i verda da han stod ferdig i 1880.

Foto: NTB scanpix

Köln-logo utan spir

Bystyret i Köln vil fjerne kyrkje­tårna frå by-logoen. Handlar det om digital forenkling eller om å viske ut sin eigen arv?

Eivor AndersenOftestad
Det tyske forsvaret er kjent for byråkratiske prosessar. Her er kanslar Olaf Scholz på vitjing i forsvarets hovudkvarter Schwielowsee.

Det tyske forsvaret er kjent for byråkratiske prosessar. Her er kanslar Olaf Scholz på vitjing i forsvarets hovudkvarter Schwielowsee.

Foto: POOL / Reuters / NTB

Forsvar på felgen

I slutten av februar kunngjorde forbundskanslar Olaf Scholz eit tidsskifte for den tyske tryggingspolitikken. I sentrum av dette tidsskiftet står ei fornying av det tyske forsvaret – Bundeswehr. Tiår med underfinansiering er slutt, og det kjem ei tilleggsløyving på 100 milliardar euro berre i år. På sikt skal Tyskland nytte langt meir enn 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar.

Jesper HommefossJohnsen
TOMME RØYR: Frå bygginga av gassrøyrleidningen Nordstream 2 gjennom Austersjøen. Leidningen til 90 milliardar kroner skulle frakte gass frå Russland til Tyskland, og er no ferdig, men kjem neppe til å bli teken i bruk.

TOMME RØYR: Frå bygginga av gassrøyrleidningen Nordstream 2 gjennom Austersjøen. Leidningen til 90 milliardar kroner skulle frakte gass frå Russland til Tyskland, og er no ferdig, men kjem neppe til å bli teken i bruk.

Foto: Jens Buettner / DPA / AP / NTB

Ei brutal avvenning

Tyskland og andre EU-land må gjennom ei hard omstilling om dei skal bli uavhengige av russisk gass. Men det er mogleg.

Per AndersTodal
Den tyske kanslaren Olaf Scholz i eit møte med det nasjonale tryggingsrådet.

Den tyske kanslaren Olaf Scholz i eit møte med det nasjonale tryggingsrådet.

Foto: Pool / Reuters / NTB

Tysk paradigmeskifte

Krigen i Ukraina har gjort slutt på 77 år med tysk pasifisme og ein ukritisk energipolitikk. Tyskland vil ta ei leiande rolle i Europa framover.

Jesper HommefossJohnsen
Nord Stream 2-prosjektet er ei viktig brikke i ein eventuell sanksjonspakke mot Russland.

Nord Stream 2-prosjektet er ei viktig brikke i ein eventuell sanksjonspakke mot Russland.

Foto: Stefan Sauer / AP / NTB

Tysk atterhald i aust

«Eit tydeleg signal», kalla den tyske forsvarsministeren Christine Lambrecht avgjerda om å sende ein spesialleveranse til Ukraina førre veke. Ukrainarane hadde kort tid føre bede om militær bistand. Kva sende tyskarane? 5000 krigshjelmar. Dei tyske kommentatorane var uvanleg samstemde i reaksjonen: ein dårleg vits. «Heile verda ler av Tyskland», skreiv tabloidavisa Bild. Så langt frå sanninga er det nok ikkje.

Jesper HommefossJohnsen
Atomkraftverket i Gundremmingen var eitt av tre kraftverk som stengde ved nyttår. Ved utgangen av 2022 er det heilt slutt på den tyske atomkrafta.

Atomkraftverket i Gundremmingen var eitt av tre kraftverk som stengde ved nyttår. Ved utgangen av 2022 er det heilt slutt på den tyske atomkrafta.

Foto: Lukas Barth / Reuters / NTB

Tysklands skjøre klimakompromiss

Nyttårsaftan kom EU-kommisjonen med eit framlegg som kan snu opp ned på diskusjonen om europeisk energipolitikk. Dei foreslår å klassifisere både atom- og gasskraft som miljøvennlege energikjelder.

Vendepunktet Fukushima

Ved utgangen av 2022 er det slutt for den tyske atomkrafta. Det er det brei semje om i det tyske samfunnet.

« 1 2