JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SideblikkSamfunn

Rikskringkasting søker si framtid

NRKs samfunnskontrakt er å levera meir verdi for fellesskapet enn kommersielle kanalar.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
NRK på Marienlyst er på flyttefot. Neste stopp blir Ensjø i Oslo.

NRK på Marienlyst er på flyttefot. Neste stopp blir Ensjø i Oslo.

Foto: Vidar Ruud / NTB

NRK på Marienlyst er på flyttefot. Neste stopp blir Ensjø i Oslo.

NRK på Marienlyst er på flyttefot. Neste stopp blir Ensjø i Oslo.

Foto: Vidar Ruud / NTB

5473
20230106
5473
20230106

hompland@online.no

Som offentleg finansiert allmennkringkastar må NRK fylla samfunnsoppdraget for å vera truverdig, halda på tillit, legitimitet og oppslutnad frå lydarar, sjåarar, lesarar og styremakter. NRK må forandra for å bevara posisjonen. Dei må vera relevante og breie utan å bli flate, og det er ein balansegang.

Med frisleppet i eteren for eit par teknologiske, reklametunge og mediale tidsaldrar sidan, med Lars Roar Langslet og nærradioar i salig minne, skulle det bli meir mangfald i vinklar og meiningar. Det har blitt meir einfald og færre bidrag til sakleg samtale og grunngjeven meiningsdanning i den demokratiske allmenta.

NRK står framleis som garantist for kvantitet og kvalitet, både som rutebåt i det kjende og som nyskapande fartøy i ukjende farvatn. NRK skal levera ein meirverdi som er noko anna og viktigare for fellesskapet enn dei kommersielle kanalane. Dei må konkurrera ved å vera solidare, nyskapande og annleis.

DAGSREVYEN VAR stakkarsleg i julehelga og romjula. Med få nyhende skulle ein tru at NRK med alle sine ressursar kunne vida ut og gå djupare, men høvet blei brukt til å snevra inn. Det blei med to minuttar urix og elles vellagra medisinske helsereportasjar med human tukk, småkrim, trafikksituasjonen og fyrverkeriutsiktene Noreg rundt.

NRK kan når dei vågar å vilja. Portrettet av Lillebjørn Nilsen var og blir ståande som eit dokumentarisk og musikalsk meisterstykke. Ikkje minst fordi programskaparen Mona B. Riise, som elles er både høyrbar og synleg, heldt seg heilt i bakgrunnen og lét personen, bileta og songane tala.

I spenninga mellom dramaturgi og innhald kan det stå som ein illustrasjon av temaet i Sideblikk 16. desember: «Solkongen av debattsjangeren». (Som madame de Pompadour sa til kong Ludvig den femtande etter nederlaget i sjuårskrigen: «Etter oss kjem syndfloda.»)

KONSEPT ER SMITTSAME. Når ein sjanger blir revidert eller ein programidé slår an og blir haussa opp, blir det eit førebilde som andre spissar til med endå meir konfrontasjon og ekstreme posisjonar. Eit anna trekk er at reporteren kjem i vegen for storyen, at programleiaren tar så stor personleg plass at det skuggar for innhaldet og bodskapen. Alle som arbeider med TV, er i faresona for å bli oppblåsne og sjølvopptekne og skråsikre på den rette måten å setta dagsorden på.

I debatten om Debatten er ikkje Fredrik Solvang eit subjekt; han er eit objekt som symptom og symbol. Programmet er viktig og verdt å bry seg om, som fenomen og trendsettar, fordi det er ein sentral arena i norsk samfunnsdebatt. Derfor etterlyste eg nokon vaksne i NRK.

KNUT MAGNUS BERGE, redaktør for nyhendedivisjonen, er absolutt ein av dei vaksnaste i institusjonen. I Dag og Tid på veslejulaftan svarte han med eit lesarbrev som eg takkar for.

Berge konstaterer at «Fredrik Solvangs Debatten er godt TV», og han dreg det fleire hakk vidare: «Det er vår jobb å gje publikum ei best mogleg oppleving.» [...] «Det er dette Fredrik Solvang og Debatten lukkast med.» Berge og NRK er stolte av måten Solvang forvaltar oppgåva og ansvaret på; han begynner og endar med å utropa Solvang til «ein av dei beste debattleiarane Noreg har sett». (Bye, bye Bye og gamle gullrekker.)

Det skulle berre mangla at redaktøren forsvarer ein programleiar som er under hans venger, men dette grensar til person- og stjernedyrking. Det er som om hunden lar halen vifta med seg.

REDAKTØR BERGE liker ikkje at eg bruker «iscenesetting» om måten programleiaren spelar rolla i programmet på, og at han held fast i etterspelet i sosiale medium på. Han skriv: «Debatten er ikkje eit einmannsshow. Fredrik Solvang har en redaksjon i ryggen. Alle sendingar er produkt av grundige redaksjonelle prosessar.» [...] «Fredrik Solvang frontar NRKs journalistikk [...]. «Det er ikkje manipulasjon, det er TV-regi.»

Regi er vel eit anna ord for innstudert rolleutøving – det er jo det som er TV, og det skaper si eiga røynd. Sjølvsagt må også programleiarane settast i scene for å fylla dramaturgien, noko anna ville vera tenesteforsømming. In casu var tablået at programleiaren sette verdig trengande opp mot politikarar som enten ikkje veit korleis vanlege folk har det, eller må vera handlingslamma, kjenslelause og vonde.

EG HAR DJUP MEDKJENSLE med NRK som søker si framtid i ein stadig trongare og meir usikker mediesituasjon. Men eg kan ikkje la vera å meina at samfunns- og aktualitetsavdelingane skuslar bort kvalitetane sine og lar seg driva inn i det meir irrelevante og mindre særmerkte. Når ein har gløymt broddane og er usikker på korleis ein skal føta seg på glattisen, endar det med forskreving og fall.

«Opplysingsavdelinga» er eit fortidsminnesmerke, som steinrøysa nedi bakken, erstatta av eit oppstykka organisasjonskart med dusinvis av småsjefar. NRK har stor seglføring og er ei mektig skute det er vanskeleg å snu. Somme ser fram til å flytta frå Marienlyst, der det sit så altfor mykje i veggane.

MED TAKK FOR eit langt og gjevande samliv, og med ønske om ei god framtid på vegner av fleire i den trufaste kjernetroppen, vil eg tru. Utan at eg har konferert med Hjelpe­skrivarane, for Byråsjefen og Vertinna trivst så godt med å vera ueinige at Ingunn Solheim ikkje kunne ha ført dei saman i semje.

Andreas Hompland er sosiolog og skribent.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

hompland@online.no

Som offentleg finansiert allmennkringkastar må NRK fylla samfunnsoppdraget for å vera truverdig, halda på tillit, legitimitet og oppslutnad frå lydarar, sjåarar, lesarar og styremakter. NRK må forandra for å bevara posisjonen. Dei må vera relevante og breie utan å bli flate, og det er ein balansegang.

Med frisleppet i eteren for eit par teknologiske, reklametunge og mediale tidsaldrar sidan, med Lars Roar Langslet og nærradioar i salig minne, skulle det bli meir mangfald i vinklar og meiningar. Det har blitt meir einfald og færre bidrag til sakleg samtale og grunngjeven meiningsdanning i den demokratiske allmenta.

NRK står framleis som garantist for kvantitet og kvalitet, både som rutebåt i det kjende og som nyskapande fartøy i ukjende farvatn. NRK skal levera ein meirverdi som er noko anna og viktigare for fellesskapet enn dei kommersielle kanalane. Dei må konkurrera ved å vera solidare, nyskapande og annleis.

DAGSREVYEN VAR stakkarsleg i julehelga og romjula. Med få nyhende skulle ein tru at NRK med alle sine ressursar kunne vida ut og gå djupare, men høvet blei brukt til å snevra inn. Det blei med to minuttar urix og elles vellagra medisinske helsereportasjar med human tukk, småkrim, trafikksituasjonen og fyrverkeriutsiktene Noreg rundt.

NRK kan når dei vågar å vilja. Portrettet av Lillebjørn Nilsen var og blir ståande som eit dokumentarisk og musikalsk meisterstykke. Ikkje minst fordi programskaparen Mona B. Riise, som elles er både høyrbar og synleg, heldt seg heilt i bakgrunnen og lét personen, bileta og songane tala.

I spenninga mellom dramaturgi og innhald kan det stå som ein illustrasjon av temaet i Sideblikk 16. desember: «Solkongen av debattsjangeren». (Som madame de Pompadour sa til kong Ludvig den femtande etter nederlaget i sjuårskrigen: «Etter oss kjem syndfloda.»)

KONSEPT ER SMITTSAME. Når ein sjanger blir revidert eller ein programidé slår an og blir haussa opp, blir det eit førebilde som andre spissar til med endå meir konfrontasjon og ekstreme posisjonar. Eit anna trekk er at reporteren kjem i vegen for storyen, at programleiaren tar så stor personleg plass at det skuggar for innhaldet og bodskapen. Alle som arbeider med TV, er i faresona for å bli oppblåsne og sjølvopptekne og skråsikre på den rette måten å setta dagsorden på.

I debatten om Debatten er ikkje Fredrik Solvang eit subjekt; han er eit objekt som symptom og symbol. Programmet er viktig og verdt å bry seg om, som fenomen og trendsettar, fordi det er ein sentral arena i norsk samfunnsdebatt. Derfor etterlyste eg nokon vaksne i NRK.

KNUT MAGNUS BERGE, redaktør for nyhendedivisjonen, er absolutt ein av dei vaksnaste i institusjonen. I Dag og Tid på veslejulaftan svarte han med eit lesarbrev som eg takkar for.

Berge konstaterer at «Fredrik Solvangs Debatten er godt TV», og han dreg det fleire hakk vidare: «Det er vår jobb å gje publikum ei best mogleg oppleving.» [...] «Det er dette Fredrik Solvang og Debatten lukkast med.» Berge og NRK er stolte av måten Solvang forvaltar oppgåva og ansvaret på; han begynner og endar med å utropa Solvang til «ein av dei beste debattleiarane Noreg har sett». (Bye, bye Bye og gamle gullrekker.)

Det skulle berre mangla at redaktøren forsvarer ein programleiar som er under hans venger, men dette grensar til person- og stjernedyrking. Det er som om hunden lar halen vifta med seg.

REDAKTØR BERGE liker ikkje at eg bruker «iscenesetting» om måten programleiaren spelar rolla i programmet på, og at han held fast i etterspelet i sosiale medium på. Han skriv: «Debatten er ikkje eit einmannsshow. Fredrik Solvang har en redaksjon i ryggen. Alle sendingar er produkt av grundige redaksjonelle prosessar.» [...] «Fredrik Solvang frontar NRKs journalistikk [...]. «Det er ikkje manipulasjon, det er TV-regi.»

Regi er vel eit anna ord for innstudert rolleutøving – det er jo det som er TV, og det skaper si eiga røynd. Sjølvsagt må også programleiarane settast i scene for å fylla dramaturgien, noko anna ville vera tenesteforsømming. In casu var tablået at programleiaren sette verdig trengande opp mot politikarar som enten ikkje veit korleis vanlege folk har det, eller må vera handlingslamma, kjenslelause og vonde.

EG HAR DJUP MEDKJENSLE med NRK som søker si framtid i ein stadig trongare og meir usikker mediesituasjon. Men eg kan ikkje la vera å meina at samfunns- og aktualitetsavdelingane skuslar bort kvalitetane sine og lar seg driva inn i det meir irrelevante og mindre særmerkte. Når ein har gløymt broddane og er usikker på korleis ein skal føta seg på glattisen, endar det med forskreving og fall.

«Opplysingsavdelinga» er eit fortidsminnesmerke, som steinrøysa nedi bakken, erstatta av eit oppstykka organisasjonskart med dusinvis av småsjefar. NRK har stor seglføring og er ei mektig skute det er vanskeleg å snu. Somme ser fram til å flytta frå Marienlyst, der det sit så altfor mykje i veggane.

MED TAKK FOR eit langt og gjevande samliv, og med ønske om ei god framtid på vegner av fleire i den trufaste kjernetroppen, vil eg tru. Utan at eg har konferert med Hjelpe­skrivarane, for Byråsjefen og Vertinna trivst så godt med å vera ueinige at Ingunn Solheim ikkje kunne ha ført dei saman i semje.

Andreas Hompland er sosiolog og skribent.

Det er ikkje lett å finna fotfeste på glattisen. Utan broddar endar det gjerne med fall.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis