JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

PolitikkSamfunn

Regjeringa vil ikkje levere lovevaluering

Stortinget kravde i 2006 ei evaluering av den nye offentleglova etter at ho hadde verka i nokre år. Men korkje Solberg-regjeringa eller Støre-regjeringa har kome med ei slik evaluering til Stortinget.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Stortingets spørjetime i fjor. Høgreleiar Erna Solberg i bakgrunnen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Stortingets spørjetime i fjor. Høgreleiar Erna Solberg i bakgrunnen.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Stortingets spørjetime i fjor. Høgreleiar Erna Solberg i bakgrunnen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Stortingets spørjetime i fjor. Høgreleiar Erna Solberg i bakgrunnen.

Foto: Terje Pedersen / NTB

7407
20230113
7407
20230113

Politikk

vidar@dagogtid.no

Offentleglova som skal gje innsyn i offentlege dokument, er det viktigaste verktøyet for at presse og opinion skal kunne fylgje med og delta i samfunnsutviklinga, ein føresetnad for demokratiet. Dette blir jamt slege fast i 17. mai-talar frå politikarane, ikkje minst i Stortinget.

I mai 2006 vedtok Stortinget ei ny lov som skulle avløyse den gamle lova frå 1970. Den nye lova vart først sett i verk frå 1. januar 2009. Det uttala siktemålet var å utvide og sikre innsynsretten.

Kravde evaluering

I innstillinga frå justiskomiteen på Stortinget gjekk alle partia inn for at Regjeringa skulle utarbeide ei evaluering av korleis lova fungerte etter at ho hadde fått verke nokre år. Justisdepartementet hyra i 2014 inn det private selskapet Oxford Research AS til å evaluere den nye lova. I februar 2016 vart rapporten send ut på open høyring med svarfrist 25. mai 2016. Det kom inn 116 høyringssvar. Men så var det stopp. Korkje Solberg-regjeringa, Støre-regjeringa eller Justisdepartementet har på noko tidspunkt kome med vurderingar eller konklusjonar om korleis dei ser på praksis med den nye offentleglova.

Når Dag og Tid nå har etterlyst korleis det går med denne evalueringa, er svaret å vise til rapporten frå konsulentfirmaet. Kritikk og innspel som har kome frå alle instansane som tok seg bryet med å utarbeide høyringssvar, har departementet openbert ikkje funne grunn til å bry seg med, langt mindre informere Stortinget om.

Flengande kritikk

I desember 2021 kom Riksrevisjonen med kritikk i ein granskingsrapport om «arkivering og åpenhet i statlig forvaltning». Justisminister Emilie Mehl (Sp) freista i eit tilsvar til Riksrevisjonen i november 2021, før rapporten vart oversend til Stortinget, å tilbakevise mykje av kritikken, men til lita nytte. Ein samrøystes kontrollkomité på Stortinget slutta seg til kritikken då saka vart behandla i Stortinget 18. mars i fjor.

I brevet, stila til Riksrevisjonen, kom Mehl med ein interessant opplysning: «Når det gjelder oppfølgingen av evalueringen av offentleglova, ble det fra desember 2017 til januar 2018 gjennomført en departementsforeleggelse av mulige forslag til endringer i offentleglova og tilknyttet regelverk. Dette ble gjort på bakgrunn av evalueringen og høringen av evalueringsrapporten. I hvilken grad det skal gås videre med slike endringsforslag, er et politisk spørsmål.»

Uvilje

Det handlar altså om politisk vilje – eller uvilje. Svara Dag og Tid nå har fått frå Justisdepartementet, ved berre å vise til rapporten til konsulentselskapet, vitnar om at Støre-regjeringa fylgjer i spora til Solberg-regjeringa: ikkje presentere vurderingar og konklusjonar om korleis den nye lova fungerer 14 år etter at lova vart sett i verk.

Riksrevisjonen kom i 2017 også med ein sterkt kritisk rapport om mangelfull arkivering og feil journalføring i departement og statlege etatar. I rapporten frå desember 2021 slo Riksrevisjonen fast at Justisdepartementet i liten grad hadde fylgt opp tilrådingane frå 2017-rapporten.

Etter pågang frå Dag og Tid opplyser Justisdepartementet at det er gjort «organinterne vurderingar». Desse har Dag og Tid bede om innsyn i. Departementet svarar etter fleire purringar at: «Departementet har ikkje gjort noka evaluering eller samla vurdering av evalueringa. Dei tidlegare nemnde interne vurderingane som vart gjorde, var generelt munnlege, og dei kunne til dømes typisk gjelde om eit bestemt moment var omtala i evalueringsrapporten eller ikkje. Det er såleis ikkje aktuelt med innsyn i desse i noko tilfelle.»

Vi får difor ikkje vite kva departementet og regjeringane har meint og meiner om saka.

Det vi veit, er at Solberg-regjeringa i 2018 gjorde ein framstøyt for å stramme inn innsynsretten i offentleglova. Det skjedde etter at Sivilombodsmannen gav Dagbladet medhald i retten til å krevje innsyn i elektroniske innføringar i kalenderen til statsrådane.

Sterkt kritisk

Thomas Breen, som var Aps hovudtalsmann då Stortinget behandla offentleglova i 2006, er svært misnøgd med det Dag og Tid nå kan presentere.

– Vi hadde tydelege merknadar frå komiteen for å sikre reell meiroffentlegheit. Og vi ville ha ei tilbakemelding til Stortinget om røynslene med lova etter nokre år. Det kunne skje anten ved at Regjeringa la fram ei stortingsmelding om saka, eller gjennom ein ny lovproposisjon. Det er sikkert fleire på Stortinget som kunne ha interesse av å ta opp igjen denne saka, seier Breen.

Odd Einar Dørum (V) fremja som justisminister framlegget til ny offentleglov i 2005.

– Mi generelle haldning har vore at fleire lover burde evaluerast etter at dei har verka ei tid. Og då er det sjølvsagt at evalueringane må presenterast for lovgjevaren, Stortinget. I denne saka er det ekstra sterk grunn til det ettersom Stortinget gjennom behandlinga si eksplisitt har bede om at det blir laga ei slik evaluering. Det er nå rimeleg at Stortinget sjølv tek opp denne saka, seier Dørum.

– Etterlys evalueringa

Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er truleg den fremste eksperten i landet på offentleglova. Han har tidlegare forfatta kommentarutgåve til den nye offentleglova og har nyleg avslutta arbeidet med ei ny utgåve saman med Olav Haugen Moen.

– Når Stortinget har bede om at det blir laga ei evaluering, er det rimeleg å forstå dette slik at Stortinget vil ha ei tilbakemelding frå Regjeringa om korleis ein vurderer og tenkjer om praktiseringa av den nye lova. Det er alminneleg god skikk for forholdet mellom Stortinget og Regjeringa. Nokon i Stortinget burde etterlyse ei evaluering av lova frå Regjeringa si side. Sjølv meiner eg at lova inneheld så mange snirklete reglar og er laga så komplisert at ho gjev altfor vide opningar for at forvaltninga kan unnta frå innsyn slik det passar forvaltninga. Kompleksiteten gjer at lova beskyttar forvaltninga mot å gje innsyn om ho ikkje sjølv vil. Og i tillegg er det ikkje knytt sanksjonar til sjølv klåre og medvitne brot på lova frå forvaltninga si side, seier Bernt.

Bukken og havresekken

Eit anna viktig tema er måten krav om innsyn blir behandla på i forvaltninga.

– Det vanlege er at det er den eller dei ansvarlege saksbehandlarane som i første hand behandlar innsynskrava, og som også behandlar og avgjer klager over avslag, før dei går vidare til klageorganet. Klager går gjerne til eit overordna organ med nær tilknyting til underinstansen. Det er fagleg sett heilt uforsvarleg. Det betyr at det er bukken som passar havresekken, for å seie det direkte. Eg meiner det er avgjerande viktig at det skjer ei uavhengig fagleg vurdering før det vert gjeve avslag på krav om innsyn, og at klage over avslag vert behandla av ein uavhengig instans med fagleg kompetanse på offentleglova. Kompetansen her må også omfatta kva som ligg i kravet om at det skal gjevast meirinnsyn om det ikkje er tungtvegande omsyn som talar mot det, seier Bernt.

Vil krevje evaluering

Venstre vil nå ta initiativ for å få Regjeringa til å gjennomføre ei evaluering av lova for Stortinget, opplyser stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til Dag og Tid. Ho er sjølv jurist og sit i justiskomiteen. Ho vil nå sende brev til statsråden om denne saka.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Politikk

vidar@dagogtid.no

Offentleglova som skal gje innsyn i offentlege dokument, er det viktigaste verktøyet for at presse og opinion skal kunne fylgje med og delta i samfunnsutviklinga, ein føresetnad for demokratiet. Dette blir jamt slege fast i 17. mai-talar frå politikarane, ikkje minst i Stortinget.

I mai 2006 vedtok Stortinget ei ny lov som skulle avløyse den gamle lova frå 1970. Den nye lova vart først sett i verk frå 1. januar 2009. Det uttala siktemålet var å utvide og sikre innsynsretten.

Kravde evaluering

I innstillinga frå justiskomiteen på Stortinget gjekk alle partia inn for at Regjeringa skulle utarbeide ei evaluering av korleis lova fungerte etter at ho hadde fått verke nokre år. Justisdepartementet hyra i 2014 inn det private selskapet Oxford Research AS til å evaluere den nye lova. I februar 2016 vart rapporten send ut på open høyring med svarfrist 25. mai 2016. Det kom inn 116 høyringssvar. Men så var det stopp. Korkje Solberg-regjeringa, Støre-regjeringa eller Justisdepartementet har på noko tidspunkt kome med vurderingar eller konklusjonar om korleis dei ser på praksis med den nye offentleglova.

Når Dag og Tid nå har etterlyst korleis det går med denne evalueringa, er svaret å vise til rapporten frå konsulentfirmaet. Kritikk og innspel som har kome frå alle instansane som tok seg bryet med å utarbeide høyringssvar, har departementet openbert ikkje funne grunn til å bry seg med, langt mindre informere Stortinget om.

Flengande kritikk

I desember 2021 kom Riksrevisjonen med kritikk i ein granskingsrapport om «arkivering og åpenhet i statlig forvaltning». Justisminister Emilie Mehl (Sp) freista i eit tilsvar til Riksrevisjonen i november 2021, før rapporten vart oversend til Stortinget, å tilbakevise mykje av kritikken, men til lita nytte. Ein samrøystes kontrollkomité på Stortinget slutta seg til kritikken då saka vart behandla i Stortinget 18. mars i fjor.

I brevet, stila til Riksrevisjonen, kom Mehl med ein interessant opplysning: «Når det gjelder oppfølgingen av evalueringen av offentleglova, ble det fra desember 2017 til januar 2018 gjennomført en departementsforeleggelse av mulige forslag til endringer i offentleglova og tilknyttet regelverk. Dette ble gjort på bakgrunn av evalueringen og høringen av evalueringsrapporten. I hvilken grad det skal gås videre med slike endringsforslag, er et politisk spørsmål.»

Uvilje

Det handlar altså om politisk vilje – eller uvilje. Svara Dag og Tid nå har fått frå Justisdepartementet, ved berre å vise til rapporten til konsulentselskapet, vitnar om at Støre-regjeringa fylgjer i spora til Solberg-regjeringa: ikkje presentere vurderingar og konklusjonar om korleis den nye lova fungerer 14 år etter at lova vart sett i verk.

Riksrevisjonen kom i 2017 også med ein sterkt kritisk rapport om mangelfull arkivering og feil journalføring i departement og statlege etatar. I rapporten frå desember 2021 slo Riksrevisjonen fast at Justisdepartementet i liten grad hadde fylgt opp tilrådingane frå 2017-rapporten.

Etter pågang frå Dag og Tid opplyser Justisdepartementet at det er gjort «organinterne vurderingar». Desse har Dag og Tid bede om innsyn i. Departementet svarar etter fleire purringar at: «Departementet har ikkje gjort noka evaluering eller samla vurdering av evalueringa. Dei tidlegare nemnde interne vurderingane som vart gjorde, var generelt munnlege, og dei kunne til dømes typisk gjelde om eit bestemt moment var omtala i evalueringsrapporten eller ikkje. Det er såleis ikkje aktuelt med innsyn i desse i noko tilfelle.»

Vi får difor ikkje vite kva departementet og regjeringane har meint og meiner om saka.

Det vi veit, er at Solberg-regjeringa i 2018 gjorde ein framstøyt for å stramme inn innsynsretten i offentleglova. Det skjedde etter at Sivilombodsmannen gav Dagbladet medhald i retten til å krevje innsyn i elektroniske innføringar i kalenderen til statsrådane.

Sterkt kritisk

Thomas Breen, som var Aps hovudtalsmann då Stortinget behandla offentleglova i 2006, er svært misnøgd med det Dag og Tid nå kan presentere.

– Vi hadde tydelege merknadar frå komiteen for å sikre reell meiroffentlegheit. Og vi ville ha ei tilbakemelding til Stortinget om røynslene med lova etter nokre år. Det kunne skje anten ved at Regjeringa la fram ei stortingsmelding om saka, eller gjennom ein ny lovproposisjon. Det er sikkert fleire på Stortinget som kunne ha interesse av å ta opp igjen denne saka, seier Breen.

Odd Einar Dørum (V) fremja som justisminister framlegget til ny offentleglov i 2005.

– Mi generelle haldning har vore at fleire lover burde evaluerast etter at dei har verka ei tid. Og då er det sjølvsagt at evalueringane må presenterast for lovgjevaren, Stortinget. I denne saka er det ekstra sterk grunn til det ettersom Stortinget gjennom behandlinga si eksplisitt har bede om at det blir laga ei slik evaluering. Det er nå rimeleg at Stortinget sjølv tek opp denne saka, seier Dørum.

– Etterlys evalueringa

Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er truleg den fremste eksperten i landet på offentleglova. Han har tidlegare forfatta kommentarutgåve til den nye offentleglova og har nyleg avslutta arbeidet med ei ny utgåve saman med Olav Haugen Moen.

– Når Stortinget har bede om at det blir laga ei evaluering, er det rimeleg å forstå dette slik at Stortinget vil ha ei tilbakemelding frå Regjeringa om korleis ein vurderer og tenkjer om praktiseringa av den nye lova. Det er alminneleg god skikk for forholdet mellom Stortinget og Regjeringa. Nokon i Stortinget burde etterlyse ei evaluering av lova frå Regjeringa si side. Sjølv meiner eg at lova inneheld så mange snirklete reglar og er laga så komplisert at ho gjev altfor vide opningar for at forvaltninga kan unnta frå innsyn slik det passar forvaltninga. Kompleksiteten gjer at lova beskyttar forvaltninga mot å gje innsyn om ho ikkje sjølv vil. Og i tillegg er det ikkje knytt sanksjonar til sjølv klåre og medvitne brot på lova frå forvaltninga si side, seier Bernt.

Bukken og havresekken

Eit anna viktig tema er måten krav om innsyn blir behandla på i forvaltninga.

– Det vanlege er at det er den eller dei ansvarlege saksbehandlarane som i første hand behandlar innsynskrava, og som også behandlar og avgjer klager over avslag, før dei går vidare til klageorganet. Klager går gjerne til eit overordna organ med nær tilknyting til underinstansen. Det er fagleg sett heilt uforsvarleg. Det betyr at det er bukken som passar havresekken, for å seie det direkte. Eg meiner det er avgjerande viktig at det skjer ei uavhengig fagleg vurdering før det vert gjeve avslag på krav om innsyn, og at klage over avslag vert behandla av ein uavhengig instans med fagleg kompetanse på offentleglova. Kompetansen her må også omfatta kva som ligg i kravet om at det skal gjevast meirinnsyn om det ikkje er tungtvegande omsyn som talar mot det, seier Bernt.

Vil krevje evaluering

Venstre vil nå ta initiativ for å få Regjeringa til å gjennomføre ei evaluering av lova for Stortinget, opplyser stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til Dag og Tid. Ho er sjølv jurist og sit i justiskomiteen. Ho vil nå sende brev til statsråden om denne saka.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Selv med økende immunitet i befolkningen, viser tilgjengelige, men altfor sparsomme data at sars-cov-2-viruset fortsetter å belaste vårt samfunn, skriver Gunhild Alvik Nyborg.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

Svar til Preben Aavitsland

Å gjennomgående underkjenne seriøse, konsistente forskningsresultater er vitenskapsfornektelse.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.

Foto: Albert Madsen

LitteraturKultur
Jan H. Landro

Kapital, kjærleik og Scandinavian Star

Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.

Foto: Thomas Lohnes / NTB

IntervjuSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Paven midt imot

Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis