Puch
Ein dag såg eg naboen trilla inn i tunet ein gamal moped, ein Puch som han hadde arva etter faren. Ein kuriositet for naboen og for andre, men for meg var det som å møta seg sjølv i døra! Rettare sagt, som å møta ein snautt 50 år yngre versjon av seg sjølv i døra, ein konfirmant. Mopeden var den same, ein MS 50 modell 1958. Med to gir og pedalar.
Kul var han ikkje, og den teite hjelmen som følgde med, hjelpte lite, men kva gjorde det? Så lenge mopeden gjekk, og gjekk, og eg slapp å gå.
Slik eg minnest det, gjekk heile konfirmasjonskapitalen med til å kjøpa denne mopeden brukt av ein nabogut som sjølv hadde rykt opp i avdelinga for lett motorsykkel. Konfirmasjonen min var stort sett over etter det obligatoriske programmet i kyrkja, blådressen kunne bytast ut med ein meir høveleg i bevernylon som truleg var, som alt anna der i bygda, stole på kraftverket. Kjensla av fridom då eg kunne skreva over og trø i gang mitt eige køyretøy, kor vesalt det enn var, var så overveldande at eg gløymer aldri den stunda. (Sjølv om eg til så lenge måtte køyra på bøen, for eg vanta framleis skilt og, for den del, lovleg alder.)
Sidan har eg ofte tenkt på kva som i dag kunne gje ei slik kjensle av eufori (om ein dristar seg til å sjå vekk frå kvinner, born, barneborn osb.). Kva i 2023 kan måla seg med ein 58-modell Puch med to gir og trøder som kosta eit par tusen konfirmasjonskroner i 1974?
Førre veke fekk eg svar!
Svaret kom i form av ein Toyota Land Cruiser. Som sjølvsagt ikkje var ny, for då ville han kosta trekvart million og såleis gjeve fleire sorger enn gleder. Min Land Cruiser j9 er av 1998-modell, køyrd 323.000 kilometer, og så godt som utan plett og lyte. Han kosta om lag det same som Puch-en – omrekna i 1974-kroner – ein konfirmasjonskapital.
På den måten stadfeste eg også den usagde konfirmasjonslovnaden til meg sjølv om eit mobilt og fossilbrensledrive liv med rekkjevidd over alle grenser. No også over stokk og stein.
Sayonara!
Jox
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ein dag såg eg naboen trilla inn i tunet ein gamal moped, ein Puch som han hadde arva etter faren. Ein kuriositet for naboen og for andre, men for meg var det som å møta seg sjølv i døra! Rettare sagt, som å møta ein snautt 50 år yngre versjon av seg sjølv i døra, ein konfirmant. Mopeden var den same, ein MS 50 modell 1958. Med to gir og pedalar.
Kul var han ikkje, og den teite hjelmen som følgde med, hjelpte lite, men kva gjorde det? Så lenge mopeden gjekk, og gjekk, og eg slapp å gå.
Slik eg minnest det, gjekk heile konfirmasjonskapitalen med til å kjøpa denne mopeden brukt av ein nabogut som sjølv hadde rykt opp i avdelinga for lett motorsykkel. Konfirmasjonen min var stort sett over etter det obligatoriske programmet i kyrkja, blådressen kunne bytast ut med ein meir høveleg i bevernylon som truleg var, som alt anna der i bygda, stole på kraftverket. Kjensla av fridom då eg kunne skreva over og trø i gang mitt eige køyretøy, kor vesalt det enn var, var så overveldande at eg gløymer aldri den stunda. (Sjølv om eg til så lenge måtte køyra på bøen, for eg vanta framleis skilt og, for den del, lovleg alder.)
Sidan har eg ofte tenkt på kva som i dag kunne gje ei slik kjensle av eufori (om ein dristar seg til å sjå vekk frå kvinner, born, barneborn osb.). Kva i 2023 kan måla seg med ein 58-modell Puch med to gir og trøder som kosta eit par tusen konfirmasjonskroner i 1974?
Førre veke fekk eg svar!
Svaret kom i form av ein Toyota Land Cruiser. Som sjølvsagt ikkje var ny, for då ville han kosta trekvart million og såleis gjeve fleire sorger enn gleder. Min Land Cruiser j9 er av 1998-modell, køyrd 323.000 kilometer, og så godt som utan plett og lyte. Han kosta om lag det same som Puch-en – omrekna i 1974-kroner – ein konfirmasjonskapital.
På den måten stadfeste eg også den usagde konfirmasjonslovnaden til meg sjølv om eit mobilt og fossilbrensledrive liv med rekkjevidd over alle grenser. No også over stokk og stein.
Sayonara!
Jox
Fleire artiklar
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.
Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB
Alt dette var ikkje nødvendig
Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.
Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?
Foto: Terje Pedersen / NTB
Ferdigmiddag
Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon.
Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.
Foto: Jeff Dean / AP / NTB
Val på kanten av stupet?
– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.
29 kvinner i Kremenets-regionen har fått førarkort for traktor dei seinaste vekene.
Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB
Traktorar og forrædarar
I staden for ei fredeleg våronn må Ukraina forsvare seg mot den russiske våroffensiven.
Eugénie arbeider som kokk for den vidgjetne restauranteigaren Dodin i 20 år. Den felles kjærleiken dei har til mat, skapar unike retter som tiltrekkjer seg menneske frå heile verda.
Foto: Carole Bethuel