Nettbrettpilotane i Bærum
– Om ein skal vere innovativ, må ein vere villig til å gå ut i det ukjende, seier Haakon Kvenna Veum i Bærum Høgre.
Bærum kommune har vore ein pioner i innføringa av nettbrett i norsk grunnskule. Etter eit pilotprosjekt der alle elevane ved fem skular fekk Ipad i 2015, investerte kommunen i nettbrett til alle grunnskuleelevar i fjor. Men også i Bærum er læringseffekten usikker. I evalueringa av pilotskulane i 2017 fortalde både lærarar og elevar om positive opplevingar med bretta. Men effekten på læring, målt gjennom nasjonale prøver og kartleggingsprøver, tydde på nokså små og sprikjande utslag: nokre positive, nokre negative.
– Vi var tidleg ute, og det fanst ikkje mykje tung dokumentasjon på effekten av nettbrett da vi starta. Bærum ønskte å vise veg, og vi ser at elevane og lærarane synest dette er spennande og motiverande, seier Haakon Kvenna Veum, leiar for hovudutval for barn og unge i kommunestyret.
– Evalueringa tyder på små læringseffektar av bretta?
– Det stemmer. Men når ein innfører ei stor digitalisering, skaper det ein del forstyrring, og det tek litt tid å tilpasse seg. Pilotskulane har gjort det veldig godt på dei nasjonale prøvene. Og auka motivasjon er jo ein positiv effekt.
– Bærum Høyre vil ha «en skole basert på forskningsbasert skolepolitikk». Samstundes skriv kommunen om Ipad-innføringa at det i «liten grad er dokumentert hvordan implementeringen påvirker lærings- og vurderingsprosesser». Da er vel ikkje skulepolitikken forskingsbasert?
– Bærum kommune ønskjer å vere innovativ, å pilotere og gå i front. Og vi har hatt forsking på arbeidet undervegs for å dokumentere erfaringane.
– Forskinga undervegs er prisverdig, men sjølve nettbrettinnføringa var ikkje forskingsbasert?
– Om ein skal vere innovativ, må ein vere villig til å gå ut i det ukjende. Om ein alltid skal halde seg til det kjende, får ein aldri utvikla tenestene vidare, seier Haakon Kvenna Veum.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Bærum kommune har vore ein pioner i innføringa av nettbrett i norsk grunnskule. Etter eit pilotprosjekt der alle elevane ved fem skular fekk Ipad i 2015, investerte kommunen i nettbrett til alle grunnskuleelevar i fjor. Men også i Bærum er læringseffekten usikker. I evalueringa av pilotskulane i 2017 fortalde både lærarar og elevar om positive opplevingar med bretta. Men effekten på læring, målt gjennom nasjonale prøver og kartleggingsprøver, tydde på nokså små og sprikjande utslag: nokre positive, nokre negative.
– Vi var tidleg ute, og det fanst ikkje mykje tung dokumentasjon på effekten av nettbrett da vi starta. Bærum ønskte å vise veg, og vi ser at elevane og lærarane synest dette er spennande og motiverande, seier Haakon Kvenna Veum, leiar for hovudutval for barn og unge i kommunestyret.
– Evalueringa tyder på små læringseffektar av bretta?
– Det stemmer. Men når ein innfører ei stor digitalisering, skaper det ein del forstyrring, og det tek litt tid å tilpasse seg. Pilotskulane har gjort det veldig godt på dei nasjonale prøvene. Og auka motivasjon er jo ein positiv effekt.
– Bærum Høyre vil ha «en skole basert på forskningsbasert skolepolitikk». Samstundes skriv kommunen om Ipad-innføringa at det i «liten grad er dokumentert hvordan implementeringen påvirker lærings- og vurderingsprosesser». Da er vel ikkje skulepolitikken forskingsbasert?
– Bærum kommune ønskjer å vere innovativ, å pilotere og gå i front. Og vi har hatt forsking på arbeidet undervegs for å dokumentere erfaringane.
– Forskinga undervegs er prisverdig, men sjølve nettbrettinnføringa var ikkje forskingsbasert?
– Om ein skal vere innovativ, må ein vere villig til å gå ut i det ukjende. Om ein alltid skal halde seg til det kjende, får ein aldri utvikla tenestene vidare, seier Haakon Kvenna Veum.
Fleire artiklar
Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Einsidig om seinfølger
Risikoen for seinfølger etter covid-19 har falle dramatisk, og det er ikkje grunn til å tru at han aukar med gjentatte infeksjonar
Katja Oskamp er fødd i Leipzig og voks opp i Berlin. Ho studerte teatervitskap og arbeidde som teaterregissør før ho vart forfattar.
Foto: Paula Winkler
«Oskamps aksept og varme smittar, og vi les med interesse om inngrodde neglar og hammartær.»
Ameline med den fyrstefødde, Symra, i 2018.
Foto: Svein Gjerdåker
Dag og Tid-kua Ameline er daud
Ein morgon i mars låg Ameline daud i fjøset til Hilde og Lars Selheim på Voss.
Kjønnsfilosof Judith Butler
Foto: Elliott Verdier / The New York Times / NTB
Feltnotat frå kulturkrigane
Kjønnsdebatten har innteke hovudscena i internasjonal politikk. På veg for å intervjue verdas mest innflytelsesrike kjønnsfilosof, Judith Butler, forsøker eg å orientere meg i ein raskt ekspanderande konflikt.
Klagemodus
Kor lite skal til for at eg seier frå eller klagar?