Jålegeit
For nokre år sidan sat eg i eit flysete og glana på dei andre passasjerane som kom om bord og fann plassane sine. Eg la merke til eit par som skilde seg ut. Dei såg ut som om dei var tekne rett ut av ein motekatalog: høge, slanke, biletskjønne (for eit ord!), velkledde, med blankpussa skor, lêrvesker, diskré sminke og alle hårstrå liggjande på rett plass.
Truleg gjekk dei i dyre merkeklede, men det var ikkje berre kleda som skapte folket, det var noko meir. Stil? Klasse? Rikdom? Det måtte iallfall koste både tid, krefter og pengar.
Ser dei slik ut heime òg? Får dei aldri flekker på kleda? Har dei ingen nuppete genserar?
Elegansen varte gjennom ei lang reise. At dei kunne ha noko slikt som perspirasjon og flatulens i bagasjen, var uråd å tenkje seg.
Eg kjende meg som ein potetsekk der eg sat, med rukkete frakk, inntørka søylesprut på støvlettane og håret i alle retningar.
Det hender eg prøver å kome meg ut av kvardagskleda, å gå i noko anna enn den svarte kamuflasjen. Dei gongene eg har prøvt å kle meg spenstigare eller meir fargerikt, har følgjande spørsmål raskt dotte ned i hovudet på meg: Ser eg ut som om eg trur eg er noko no? Kan nokon meine at eg har kledd meg ut? Er eg overpynta eller til og med jålete?
Går eg til ordbøkene, er det ikkje mykje trøyst å få. Synonymordboka set verkeleg klesskapet på plass: jålete unaturleg, uekte, krampaktig, innbilsk, geitete med mange fleire.
Geitete? Slår eg det opp, kjem følgjande ord for dagen: jålete, tilgjord, narrevoren. Narrevoren? Som ein narr, toskete, forklarer Nynorskordboka.
Altså ser det ut til å vere kort veg mellom det å pynte seg og det å vere forfengeleg – ja, til og med toskete.
Eg trøystar meg med orda Knut Hamsun skreiv til sonen Tore: «Klær skaper folk – ja, men klær skaper ikke mennesker.»
Tiriltunga
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
For nokre år sidan sat eg i eit flysete og glana på dei andre passasjerane som kom om bord og fann plassane sine. Eg la merke til eit par som skilde seg ut. Dei såg ut som om dei var tekne rett ut av ein motekatalog: høge, slanke, biletskjønne (for eit ord!), velkledde, med blankpussa skor, lêrvesker, diskré sminke og alle hårstrå liggjande på rett plass.
Truleg gjekk dei i dyre merkeklede, men det var ikkje berre kleda som skapte folket, det var noko meir. Stil? Klasse? Rikdom? Det måtte iallfall koste både tid, krefter og pengar.
Ser dei slik ut heime òg? Får dei aldri flekker på kleda? Har dei ingen nuppete genserar?
Elegansen varte gjennom ei lang reise. At dei kunne ha noko slikt som perspirasjon og flatulens i bagasjen, var uråd å tenkje seg.
Eg kjende meg som ein potetsekk der eg sat, med rukkete frakk, inntørka søylesprut på støvlettane og håret i alle retningar.
Det hender eg prøver å kome meg ut av kvardagskleda, å gå i noko anna enn den svarte kamuflasjen. Dei gongene eg har prøvt å kle meg spenstigare eller meir fargerikt, har følgjande spørsmål raskt dotte ned i hovudet på meg: Ser eg ut som om eg trur eg er noko no? Kan nokon meine at eg har kledd meg ut? Er eg overpynta eller til og med jålete?
Går eg til ordbøkene, er det ikkje mykje trøyst å få. Synonymordboka set verkeleg klesskapet på plass: jålete unaturleg, uekte, krampaktig, innbilsk, geitete med mange fleire.
Geitete? Slår eg det opp, kjem følgjande ord for dagen: jålete, tilgjord, narrevoren. Narrevoren? Som ein narr, toskete, forklarer Nynorskordboka.
Altså ser det ut til å vere kort veg mellom det å pynte seg og det å vere forfengeleg – ja, til og med toskete.
Eg trøystar meg med orda Knut Hamsun skreiv til sonen Tore: «Klær skaper folk – ja, men klær skaper ikke mennesker.»
Tiriltunga
Fleire artiklar
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.
Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB
Alt dette var ikkje nødvendig
Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.
Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?
Foto: Terje Pedersen / NTB
Ferdigmiddag
Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon.
Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.
Foto: Jeff Dean / AP / NTB
Val på kanten av stupet?
– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.
29 kvinner i Kremenets-regionen har fått førarkort for traktor dei seinaste vekene.
Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB
Traktorar og forrædarar
I staden for ei fredeleg våronn må Ukraina forsvare seg mot den russiske våroffensiven.
Eugénie arbeider som kokk for den vidgjetne restauranteigaren Dodin i 20 år. Den felles kjærleiken dei har til mat, skapar unike retter som tiltrekkjer seg menneske frå heile verda.
Foto: Carole Bethuel