Ein sanningsaugneblink i Paris
For den norske regjeringa var R2P-prinsippet viktig for avgjerda om å sende jagarfly til Libya i 2011.
Det syner rapporten frå Libya-utvalet, som vart lagd fram 13. september. Rapporten slår rett nok fast at dette ikkje var ein del av det juridiske grunnlaget for bombinga: «Selv om sikkerhetsrådsresolusjon 1973/2011 stadfestet R2P som prinsipp, var R2P ikke et selvstendig rettsgrunnlag for Libya-operasjonene», heiter det. Men intervjua som Petersen-utvalet har gjort, syner at mange av dei norske avgjerdstakarane likevel la vekt på dette prinsippet. Det var ei utbreidd oppfatning at «Norge hadde en plikt til å stille opp for FN når prinsippet om «ansvar for å beskytte» (Responsibility to Protect, R2P) skulle håndheves for første gang», står det i rapporten.
Daverande statsminister Jens Stoltenberg framheva dette prinsippet under toppmøtet om Libya i Paris 19. mars 2011: «For første gang påberoper Sikkerhetsrådet seg prinsippet om ansvar for å beskytte som hovedgrunn for å tillate bruk av makt mot et medlemsland. Norge tror fullt og fast på dette nye prinsippet og på betydningen av en FN-ledet verdensorden, og er beredt til å medvirke til at den iverksettes fullt ut ved bruk av politiske, militære og humanitære midler», sa Stoltenberg. Han runda av innlegget sitt slik:
«Dette er et sannhetens øyeblikk. Historien vil avsi sin dom over oss på grunnlag av våre handlinger nettopp i disse dagene. Jeg oppfordrer dere alle til å ta del i disse bestrebelsene.»
Da Stoltenberg talte, var bombinga av Libya var allereie i gang.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Det syner rapporten frå Libya-utvalet, som vart lagd fram 13. september. Rapporten slår rett nok fast at dette ikkje var ein del av det juridiske grunnlaget for bombinga: «Selv om sikkerhetsrådsresolusjon 1973/2011 stadfestet R2P som prinsipp, var R2P ikke et selvstendig rettsgrunnlag for Libya-operasjonene», heiter det. Men intervjua som Petersen-utvalet har gjort, syner at mange av dei norske avgjerdstakarane likevel la vekt på dette prinsippet. Det var ei utbreidd oppfatning at «Norge hadde en plikt til å stille opp for FN når prinsippet om «ansvar for å beskytte» (Responsibility to Protect, R2P) skulle håndheves for første gang», står det i rapporten.
Daverande statsminister Jens Stoltenberg framheva dette prinsippet under toppmøtet om Libya i Paris 19. mars 2011: «For første gang påberoper Sikkerhetsrådet seg prinsippet om ansvar for å beskytte som hovedgrunn for å tillate bruk av makt mot et medlemsland. Norge tror fullt og fast på dette nye prinsippet og på betydningen av en FN-ledet verdensorden, og er beredt til å medvirke til at den iverksettes fullt ut ved bruk av politiske, militære og humanitære midler», sa Stoltenberg. Han runda av innlegget sitt slik:
«Dette er et sannhetens øyeblikk. Historien vil avsi sin dom over oss på grunnlag av våre handlinger nettopp i disse dagene. Jeg oppfordrer dere alle til å ta del i disse bestrebelsene.»
Da Stoltenberg talte, var bombinga av Libya var allereie i gang.
Fleire artiklar
Kate Winslet spelar tittelrolla i ei sann historie om den banebrytande fotografen Lee Miller, som forlét eit glamorøst liv som modell for å dokumentera andre verdskrigen.
Foto: Filmweb.no
Det andre blikket
Den formeltru filmen om fotografen Lee Miller gjev eit velkome blikk på krig og kjønn.
Tormod Haugland, frå Radøy i Hordaland, forfattardebuterte som 32-åring og har sidan gitt ut ei lang rekke romanar, noveller, dikt og dramatikk.
Foto: Helge Skodvin
Livets dropar
Hauglands fabel pendlar mellom draum og røynd.
«Moren» blir løfta på plass utanfor Munch-museet i 2022.
Foto: Heiko Junge / NTB
Hvor original er «Moren» foran Munchmuseet?
Anna Fesun, «Guds moder», gjev «magisk hjelp» til hjelpelause og medvitslause ukrainarar – mot eit verdsleg vederlag.
Krig og psyke
Det er vanskeleg å vite om den nye «sigersplanen» som president Zelenskyj nyleg varsla, er ein verkeleg sigersplan eller berre ein ny freistnad på å kurere tungsinn i det ukrainske samfunnet.
Teikning: May Linn Clement
Ikkje til stades
«Kva er det han tråkker sånn for? Tenker folk. Skal han på besøk, eller hente noko? Nei, som vanleg skal han berre opp og snu.»