Det syner rapporten frå Libya-utvalet, som vart lagd fram 13. september. Rapporten slår rett nok fast at dette ikkje var ein del av det juridiske grunnlaget for bombinga: «Selv om sikkerhetsrådsresolusjon 1973/2011 stadfestet R2P som prinsipp, var R2P ikke et selvstendig rettsgrunnlag for Libya-operasjonene», heiter det. Men intervjua som Petersen-utvalet har gjort, syner at mange av dei norske avgjerdstakarane likevel la vekt på dette prinsippet. Det var ei utbreidd oppfatning at «Norge hadde en plikt til å stille opp for FN når prinsippet om «ansvar for å beskytte» (Responsibility to Protect, R2P) skulle håndheves for første gang», står det i rapporten.

Daverande statsminister Jens Stoltenberg framheva dette prinsippet under toppmøtet om Libya i Paris 19. mars 2011: «For første gang påberoper Sikkerhetsrådet seg prinsippet om ansvar for å beskytte som hovedgrunn for å tillate bruk av makt mot et medlemsland. Norge tror fullt og fast på dette nye prinsippet og på betydningen av en FN­-ledet verdensorden, og er beredt til å medvirke til at den iverksettes fullt ut ved bruk av politiske, militære og humanitære midler», sa Stoltenberg. Han runda av innlegget sitt slik:

«Dette er et sannhetens øyeblikk. Historien vil avsi sin dom over oss på grunnlag av våre handlinger nettopp i disse dagene. Jeg oppfordrer dere alle til å ta del i disse bestrebelsene.»

Da Stoltenberg talte, var bombinga av Libya var allereie i gang.