JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MiljøSamfunn

Ein fredsavtale med naturen

Nesten alle land i verda er samde om at vi skal leve i harmoni med naturen. På naturtoppmøtet i Montreal prøver partane å gjere vakre visjonar om til realitet.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Skogbrann ved Labrea i delstaten Amazonas i Brasil. Her brenn det ofte i regnskogen, og bak brannane står folk som vil ha beiteland og dyrkingsjord.

Skogbrann ved Labrea i delstaten Amazonas i Brasil. Her brenn det ofte i regnskogen, og bak brannane står folk som vil ha beiteland og dyrkingsjord.

Foto: Edmar Barros / AP / NTB

Skogbrann ved Labrea i delstaten Amazonas i Brasil. Her brenn det ofte i regnskogen, og bak brannane står folk som vil ha beiteland og dyrkingsjord.

Skogbrann ved Labrea i delstaten Amazonas i Brasil. Her brenn det ofte i regnskogen, og bak brannane står folk som vil ha beiteland og dyrkingsjord.

Foto: Edmar Barros / AP / NTB

8064
20221209

Fakta

1 million artar er truga av utrydding.

Økosystem er i kritisk forfatning verda over.

Bestandane av ville dyr er redusert med 69 prosent sidan 1970.

Menneskeleg aktivitet har endra 75 prosent av overflata på jordkloden.

8064
20221209

Fakta

1 million artar er truga av utrydding.

Økosystem er i kritisk forfatning verda over.

Bestandane av ville dyr er redusert med 69 prosent sidan 1970.

Menneskeleg aktivitet har endra 75 prosent av overflata på jordkloden.

Miljø

tone.smith@a1.net

Tone Smith er økonom og skribent. Ho skriv om naturmangfald i lys av FNs naturtoppmøte, som starta i Montreal denne veka.

Dei siste åra har det kome mange dårlege nyhende om tap av natur og artsutrydding. Ikkje berre blir stadig fleire plante- og dyreartar borte, men utryddingstakten aukar. Dette er det dystre bakteppet for naturtoppmøtet som tok til i Montreal i Canada denne veka. Målet er å kome fram til ein avtale som kan få mykje å seie for framtida til naturen i verda.

FN-konvensjonen om biologisk mangfald (CBD) er 30 år gammal, men har levd i skuggen av FNs klimakonvensjon, som er meir kjend. No har også naturvern blitt storpolitikk. Naturtoppmøtet i Montreal er eit medlemsmøte for alle landa som er part i konvensjonen, derav namnet Conference of the Parties, eller i kortform: COP. (Den forkortinga kjenner vi òg frå klimatoppmøta.)

196 statar har slutta seg til biomangfaldkonvensjonen, det vil seie nesten alle land i verda. Berre USA står utanfor.

Eigenverd

Kva er det så som gjer det så viktig å ta vare på naturen? Mange ting. Naturen gjev oss mellom anna mat, fiber, treverk, brensel og gratis vassreinsing. Han gjev oss òg estetiske opplevingar og er ein del av livsverda vår. I tillegg slår både den norske naturmangfaldslova og CBD fast at naturen har eigenverd.

Likevel er det den eksistensielle trusselen for mennesket som gjer at naturtap har kome høgare på den politiske dagsordenen, og «naturkrise» har blitt eit daglegdags omgrep. Stadig oftare høyrer vi dessutan om kva naturen har å seie for økonomien, og om utsiktene til forteneste som ligg i «det grøne skiftet». Dette har skapt mykje større interesse for desse spørsmåla frå næringslivet.

Naturavtalen

Det har vore jobba med tekstutkastet til naturavtalen i fleire år, men partane er enno ikkje samde om særleg mykje. Nokre element har dei likevel klart å einast om, og vi startar der.

Den overordna visjonen i avtalen er at mennesket i 2050 skal «leve i harmoni med naturen». Avtalen skal prøve å oppfylle dei tre hovudmåla i FN-konvensjonen innan 2050: ta vare på det biologiske mangfaldet, sikre berekraftig bruk av biologiske ressursar og sikre ei likeverdig fordeling av fortenesta frå utnytting av genetiske ressursar.

I tillegg er utviklingslanda opptekne av å sikre nok ressursar til at avtalen faktisk kan gjennomførast, og dei har fått gjennomslag for å gjere dette til eit fjerde langsiktige mål.

Nye krav

Rammeverket for naturavtalen skal føre til tiltak som kan stanse og reversere tapet av naturmangfald innan 2030. Kva slag tiltak ser ein så føre seg? Avtalen inneheld 22 mål som skal bli nådde innan 2030. Desse inkluderer plikt til å restaurere skadd natur, å kontrollere invasjonen av framande artar, berekraftig bruk og forvalting av ville artar, å redusere ureining og å fase ut naturskadelege subsidiar.

Per i dag er det einaste konkrete kravet i konvensjonen at partane utarbeider nasjonale naturmangfaldsstrategiar og handlingsplanar og rapporterer om desse til CBD. Det er her naturavtalen kjem inn i biletet. Det er ikkje snakk om ein juridisk bindande avtale, men eit rammeverk for handling som skal rettleie land så dei kan oppnå måla i konvensjonen.

Korleis lykkast?

Noreg, EU, somme næringslivsaktørar, WWF (Verdsnaturfondet) og mange andre meiner at det som trengst, er ein «parisavtale» for naturen. Om klimaavtalen frå Paris eigentleg er så storarta som somme skal ha det til, er eit ope spørsmål. Førebels ser det ut til at dei uttalte ambisjonane i Parisavtalen er mykje høgare enn gjennomføringsevna, og det står att å overtyde verda om at «frivillige lovnader» er vegen å gå.

I dei førebuande forhandlingane om naturavtalen har mykje handla om å få på plass gjennomførings- og oppfølgingsmekanismar. Partane skal ikkje berre fortelje kva dei har planlagt å gjere, og kva mål dei har sett seg, men òg kva dei oppnår undervegs. På same vis som i Parisavtalen ser ein føre seg at det blir gjort ein såkalla global stocktake, ei slags «vareoppteljing» eller evaluering, med jamne mellomrom. Truleg inneber det at partane må stramme til nokre hakk når dei oppdaterer dei nasjonale handlingsplanane etter kvar gjennomgang.

Ambisjonar for vern

Førebels er det likevel lite semje om ambisjonsnivået for dei talfesta måla. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide jobbar saman med andre ministrar i ein såkalla høgambisjonskoalisjon for å sikre eit mål om at minst 30 prosent av verdas land og hav blir verna eller underlagde andre vernetiltak innan 2030. Det er relativt høg oppslutnad om dette målet internasjonalt, men CBD er ein konsensusdriven konvensjon – alle skal med. Dermed kan det skape trøbbel om berre nokre få land strittar imot.

Mykje av naturarealet og naturmangfaldet som er att i verda i dag, finst i utviklingsland. Og eit sentralt spørsmål i Montreal blir kva for område som skal vernast. Det er ein vesensforskjell om partane går for 30 prosent vern i kvart land eller 30 prosent globalt. Om utviklingsland skal verne meir enn industrilanda gjer, må dei rike landa truleg betale for det.

Urfolk

Ei rekkje urfolksorganisasjonar har vore bekymra for konsekvensane av ambisiøse mål om vern. Mange tidlegare naturvernprosjekt har fortrengt dei folkegruppene som levde i eit område og tok godt vare på naturen, og slik medverka til at området vart rekna som verneverdig. Dette problemet er erkjent i CBD, og naturavtalen kjem truleg til å innehalde eit overordna prinsipp om at han skal ta omsyn til både menneskerettar generelt og urfolksrettar spesielt.

Rota til naturkrisa

Så godt som alle ønskjer seg ein verdsomspennande naturavtale. Det er derfor rimeleg sannsynleg at ei eller anna form for avtale blir vedteken i Montreal denne månaden. Spørsmålet er kor konkret og ambisiøs avtalen blir, kven som eventuelt må gi mest til slutt, og om partane klarar å einast om ein avtaletekst som verkeleg får noko å seie.

Mange forskarar og miljøorganisasjonar har mint oss på dei underliggjande årsakene til naturkrisa. Slikt er vanskeleg å snakke om: Det tok 29 år før omgrepet «fossil energi» vart nemnt i eit vedtak under klimakonvensjonen.

Vanskeleg vekst

CBD har nok ikkje ein tilsvarande elefant i rommet, men det internasjonale naturpanelet har peika på at vi treng gjennomgripande endringar i økonomien, og må bort frå det snevre fokuseringa på økonomisk vekst. Likevel er det ingenting om redusert vekst eller vekstfrie økonomiar i avtaleutkastet. Truleg vil det vere for store kamelar å svelgje både for industri- og for utviklingsland.

Mange utviklingsland meiner likevel at overforbruk i rike land må på dagsordenen. Førebels er det usikkert om noko slikt kan få tilslutning i Montreal. Både EU og Noreg er erklært ambisiøse på vegner av naturavtalen, men ingen av dei tek til orde for redusert forbruk. Espen Barth Eide har likevel sagt at Noreg kjem til å støtte tekstforslaget som ligg føre, om å «eliminere overforbruk av naturressurser og andre materialer».

Finansieringa

Også finansiering blir eit krevjande forhandlingstema i Montreal – og truleg enda meir på denne konferansen enn dei tidlegare. Og også dette temaet er knytt til spørsmål om global solidaritet og fordeling. Mange vestlege land argumenterer for at finansieringa av naturavtalen i stor grad må kome frå private kjelder. Utviklingslanda ønskjer derimot statleg finansiering frå dei rike landa. Dette blir utan tvil eit nøkkeltema på årets naturtoppmøte: Utviklingslanda kjem neppe til å gå med på å setje ambisiøse mål dersom Vesten ikkje lovar å bla opp.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Miljø

tone.smith@a1.net

Tone Smith er økonom og skribent. Ho skriv om naturmangfald i lys av FNs naturtoppmøte, som starta i Montreal denne veka.

Dei siste åra har det kome mange dårlege nyhende om tap av natur og artsutrydding. Ikkje berre blir stadig fleire plante- og dyreartar borte, men utryddingstakten aukar. Dette er det dystre bakteppet for naturtoppmøtet som tok til i Montreal i Canada denne veka. Målet er å kome fram til ein avtale som kan få mykje å seie for framtida til naturen i verda.

FN-konvensjonen om biologisk mangfald (CBD) er 30 år gammal, men har levd i skuggen av FNs klimakonvensjon, som er meir kjend. No har også naturvern blitt storpolitikk. Naturtoppmøtet i Montreal er eit medlemsmøte for alle landa som er part i konvensjonen, derav namnet Conference of the Parties, eller i kortform: COP. (Den forkortinga kjenner vi òg frå klimatoppmøta.)

196 statar har slutta seg til biomangfaldkonvensjonen, det vil seie nesten alle land i verda. Berre USA står utanfor.

Eigenverd

Kva er det så som gjer det så viktig å ta vare på naturen? Mange ting. Naturen gjev oss mellom anna mat, fiber, treverk, brensel og gratis vassreinsing. Han gjev oss òg estetiske opplevingar og er ein del av livsverda vår. I tillegg slår både den norske naturmangfaldslova og CBD fast at naturen har eigenverd.

Likevel er det den eksistensielle trusselen for mennesket som gjer at naturtap har kome høgare på den politiske dagsordenen, og «naturkrise» har blitt eit daglegdags omgrep. Stadig oftare høyrer vi dessutan om kva naturen har å seie for økonomien, og om utsiktene til forteneste som ligg i «det grøne skiftet». Dette har skapt mykje større interesse for desse spørsmåla frå næringslivet.

Naturavtalen

Det har vore jobba med tekstutkastet til naturavtalen i fleire år, men partane er enno ikkje samde om særleg mykje. Nokre element har dei likevel klart å einast om, og vi startar der.

Den overordna visjonen i avtalen er at mennesket i 2050 skal «leve i harmoni med naturen». Avtalen skal prøve å oppfylle dei tre hovudmåla i FN-konvensjonen innan 2050: ta vare på det biologiske mangfaldet, sikre berekraftig bruk av biologiske ressursar og sikre ei likeverdig fordeling av fortenesta frå utnytting av genetiske ressursar.

I tillegg er utviklingslanda opptekne av å sikre nok ressursar til at avtalen faktisk kan gjennomførast, og dei har fått gjennomslag for å gjere dette til eit fjerde langsiktige mål.

Nye krav

Rammeverket for naturavtalen skal føre til tiltak som kan stanse og reversere tapet av naturmangfald innan 2030. Kva slag tiltak ser ein så føre seg? Avtalen inneheld 22 mål som skal bli nådde innan 2030. Desse inkluderer plikt til å restaurere skadd natur, å kontrollere invasjonen av framande artar, berekraftig bruk og forvalting av ville artar, å redusere ureining og å fase ut naturskadelege subsidiar.

Per i dag er det einaste konkrete kravet i konvensjonen at partane utarbeider nasjonale naturmangfaldsstrategiar og handlingsplanar og rapporterer om desse til CBD. Det er her naturavtalen kjem inn i biletet. Det er ikkje snakk om ein juridisk bindande avtale, men eit rammeverk for handling som skal rettleie land så dei kan oppnå måla i konvensjonen.

Korleis lykkast?

Noreg, EU, somme næringslivsaktørar, WWF (Verdsnaturfondet) og mange andre meiner at det som trengst, er ein «parisavtale» for naturen. Om klimaavtalen frå Paris eigentleg er så storarta som somme skal ha det til, er eit ope spørsmål. Førebels ser det ut til at dei uttalte ambisjonane i Parisavtalen er mykje høgare enn gjennomføringsevna, og det står att å overtyde verda om at «frivillige lovnader» er vegen å gå.

I dei førebuande forhandlingane om naturavtalen har mykje handla om å få på plass gjennomførings- og oppfølgingsmekanismar. Partane skal ikkje berre fortelje kva dei har planlagt å gjere, og kva mål dei har sett seg, men òg kva dei oppnår undervegs. På same vis som i Parisavtalen ser ein føre seg at det blir gjort ein såkalla global stocktake, ei slags «vareoppteljing» eller evaluering, med jamne mellomrom. Truleg inneber det at partane må stramme til nokre hakk når dei oppdaterer dei nasjonale handlingsplanane etter kvar gjennomgang.

Ambisjonar for vern

Førebels er det likevel lite semje om ambisjonsnivået for dei talfesta måla. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide jobbar saman med andre ministrar i ein såkalla høgambisjonskoalisjon for å sikre eit mål om at minst 30 prosent av verdas land og hav blir verna eller underlagde andre vernetiltak innan 2030. Det er relativt høg oppslutnad om dette målet internasjonalt, men CBD er ein konsensusdriven konvensjon – alle skal med. Dermed kan det skape trøbbel om berre nokre få land strittar imot.

Mykje av naturarealet og naturmangfaldet som er att i verda i dag, finst i utviklingsland. Og eit sentralt spørsmål i Montreal blir kva for område som skal vernast. Det er ein vesensforskjell om partane går for 30 prosent vern i kvart land eller 30 prosent globalt. Om utviklingsland skal verne meir enn industrilanda gjer, må dei rike landa truleg betale for det.

Urfolk

Ei rekkje urfolksorganisasjonar har vore bekymra for konsekvensane av ambisiøse mål om vern. Mange tidlegare naturvernprosjekt har fortrengt dei folkegruppene som levde i eit område og tok godt vare på naturen, og slik medverka til at området vart rekna som verneverdig. Dette problemet er erkjent i CBD, og naturavtalen kjem truleg til å innehalde eit overordna prinsipp om at han skal ta omsyn til både menneskerettar generelt og urfolksrettar spesielt.

Rota til naturkrisa

Så godt som alle ønskjer seg ein verdsomspennande naturavtale. Det er derfor rimeleg sannsynleg at ei eller anna form for avtale blir vedteken i Montreal denne månaden. Spørsmålet er kor konkret og ambisiøs avtalen blir, kven som eventuelt må gi mest til slutt, og om partane klarar å einast om ein avtaletekst som verkeleg får noko å seie.

Mange forskarar og miljøorganisasjonar har mint oss på dei underliggjande årsakene til naturkrisa. Slikt er vanskeleg å snakke om: Det tok 29 år før omgrepet «fossil energi» vart nemnt i eit vedtak under klimakonvensjonen.

Vanskeleg vekst

CBD har nok ikkje ein tilsvarande elefant i rommet, men det internasjonale naturpanelet har peika på at vi treng gjennomgripande endringar i økonomien, og må bort frå det snevre fokuseringa på økonomisk vekst. Likevel er det ingenting om redusert vekst eller vekstfrie økonomiar i avtaleutkastet. Truleg vil det vere for store kamelar å svelgje både for industri- og for utviklingsland.

Mange utviklingsland meiner likevel at overforbruk i rike land må på dagsordenen. Førebels er det usikkert om noko slikt kan få tilslutning i Montreal. Både EU og Noreg er erklært ambisiøse på vegner av naturavtalen, men ingen av dei tek til orde for redusert forbruk. Espen Barth Eide har likevel sagt at Noreg kjem til å støtte tekstforslaget som ligg føre, om å «eliminere overforbruk av naturressurser og andre materialer».

Finansieringa

Også finansiering blir eit krevjande forhandlingstema i Montreal – og truleg enda meir på denne konferansen enn dei tidlegare. Og også dette temaet er knytt til spørsmål om global solidaritet og fordeling. Mange vestlege land argumenterer for at finansieringa av naturavtalen i stor grad må kome frå private kjelder. Utviklingslanda ønskjer derimot statleg finansiering frå dei rike landa. Dette blir utan tvil eit nøkkeltema på årets naturtoppmøte: Utviklingslanda kjem neppe til å gå med på å setje ambisiøse mål dersom Vesten ikkje lovar å bla opp.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis