JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Direktøren svarar

Denne veka gjorde IMDi endeleg vedtak om at stiftinga Født Fri mistar statsstøtta. I dette intervjuet svarar IMDis direktør Libe Rieber-Mohn på nokre spørsmål rundt grunnlaget for vedtaket og prosessen.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Direktør i IMDi Libe Rieber-Mohn svarar på spørsmål rundt granskinga av Født Fri.

Direktør i IMDi Libe Rieber-Mohn svarar på spørsmål rundt granskinga av Født Fri.

Foto: Beate Willumsen / IMDi

Direktør i IMDi Libe Rieber-Mohn svarar på spørsmål rundt granskinga av Født Fri.

Direktør i IMDi Libe Rieber-Mohn svarar på spørsmål rundt granskinga av Født Fri.

Foto: Beate Willumsen / IMDi

13372
20201106

Født Fri

Formelt stifta 1. januar 2018

Jobba med nettverk og informasjon rundt negativ sosial kontroll

Fråtatt statsstøtta etter ei varslingssak 21. september 2020

Måndag 2. november gjorde IMDi endeleg vedtak om at stiftinga mistar statsstøtta

Vedtaket var grunngjeve i den første rapporten frå konsulent­firmaet Ernst & Young, pluss ein ny tilleggsrapport frå same firma

13372
20201106

Født Fri

Formelt stifta 1. januar 2018

Jobba med nettverk og informasjon rundt negativ sosial kontroll

Fråtatt statsstøtta etter ei varslingssak 21. september 2020

Måndag 2. november gjorde IMDi endeleg vedtak om at stiftinga mistar statsstøtta

Vedtaket var grunngjeve i den første rapporten frå konsulent­firmaet Ernst & Young, pluss ein ny tilleggsrapport frå same firma

Gransking

mstroks@online.no

Førre veke hadde Dag og Tid ein omfangsrik artikkel om Født Fri: «Når varsellampar blinkar raudt». Der blei ulike sider ved varslingssaka mot Født Fri, som blir leidd av Shabana Rehman, skildra, kommentert, analysert og kritisert.

Om økonomien til Født Fri skreiv Dag og Tid mellom anna at «det er påvist klare veikskapar i økonomirutinar hos stiftinga. Og at enkelte utgifter står fram som uforholdsmessig høge (som London-turen). Rutinar for godkjenning av faktura og refusjon av reiser ser ikkje solide nok ut. (…) Kanskje revisor ikkje har vore streng nok? Nye granskingar, og det kjem nok slike, vil kanskje gi svar.»

Godt underbygd

Vi trong ikkje å vente lenge. For måndag denne veka kom vedtaket frå Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) i saka. Vedtaket var grunngjeve i den gamle rapporten til konsulentfirmaet Ernst &Young, pluss ein ny tilleggsrapport frå same firma. Her blir kritikken mot økonomistyringa i Født Fri, frå den første rapporten, halden ved lag og spesifisert. Spesielt går kritikken ut på dårleg internkontroll og manglande «allokering» av dei økonomiske midlane til stiftinga, noko som gjer det vanskeleg å følgje med på kva føremål/prosjekt dei har vorte brukte til.

Dag og Tid har, som sist, fått kyndige folk til å sjå på rapporten. Tilbakemeldinga er at kritikken stor sett verkar godt underbygd. Nokre punkt står fram som litt meir usikre. Ernst & Young peikar til dømes på samanblanding av økonomien til Shabana Rehmans private selskap Wanted og økonomien til Født Fri. Men at Rehman har lånt pengar til stiftinga, er vel neppe kritikkverdig, i situasjonen dei var i. Inntrykket av dårleg økonomistyring er likevel styrkt, det er domen frå Dag og Tids gjennomgåing.

IMDis direktør Libe Rieber-Mohn svarar her på spørsmål frå Dag og Tid. Intervjuet gjekk føre seg skriftleg og difor er svara attgjevne på bokmål. På grunn av tidspress var det ikkje rom for oppfølgingsspørsmål.

«Ikkje-allokerte midlar»

­– Tilleggsrapporten frå Ernst & Young kritiserer spesielt omfanget av «ikkje-allokerte midlar» i økonomien til Født Fri? Dette ser mistenkeleg ut, og mange medium har trekt det fram. Rekneskapsføraren i Født Fri, Magne Tangen, seier Ernst & Young har misforstått. Kan IMDi, på ein pedagogisk måte, fortelje Dag og Tid-lesarane kva som er problemet med dei «ikkje-allokerte» midlane?

– Grunnlaget for IMDis vurdering er at grundige undersøkelser har avdekket forhold som viser systematiske svakheter og mangler i stiftelsens økonomistyring. Det er brudd på retningslinjene for tilskuddet. Det vises blant annet gjennom: sammenblanding mellom stiftelsens økonomi og daglig leders private foretak; manglende styring og kontroll med anskaffelser og innkjøp; manglende skille mellom jobbrelaterte og private utgifter; brudd på bokføringsloven og skattebetalingsforskriften.

Når det kommer til poenget med «ikke-allokerte» midler, viser undersøkelsene at store deler av Født Fris kostnader er preget av manglende sporbarhet. Kort fortalt kan det ikke dokumenteres hva disse kostnadene har gått til, uten en fysisk gjennomgang av samtlige bilag.

Er det nye forhold som er komne fram, eller er det spesifisering av forhold som kom fram i den første rapporten? Det ser ut som om Ernst & Young, i den nye tilleggsrapporten, har funne meir kritikkverdig rundt økonomirutinane til Født Fri?

– I tillegg til den første rapporten har Ernst & Young gått gjennom tilsvaret fra stiftelsen. Vedlegget inneholder først og fremst presiseringer og utdypninger av funnene og poengene i den første rapporten.

– IMDi sa sist at det kunne vere aktuelt å politimelde Født Fri etter den første rapporten. No seier IMDi at det ikkje er det. Dette kan verke ulogisk, sidan den tilleggsrapporten gjev inntrykk av at ting er alvorlegare?

– Vi har vurdert spørsmålet og ikke funnet det naturlig å gå videre med dette. Vi har prioritert å bruke kapasitet på å vurdere saken med utgangspunkt i retningslinjene for våre tilskudd og fatte et grundig vedtak i saken.

– Burde andre laga ein ny rapport, i staden for at Ernst & Young fekk spisse den førre rapporten? Den første rapporten er trass alt blitt sterkt kritisert av juristar, økonomiprofessorar og mange medium (som Dag og Tid)? Etter så mykje kritikk rundt framgangsmåte, snakk om rettssak og så vidare er vel òg Ernst & Youngs omdømme kome under press?

– Det er naturlig at Ernst & Young gikk gjennom tilsvaret til Født Fri og fikk presisere og utdype funnene og poengene i den første rapporten. Ernst & Young får svare selv på spørsmålet om deres omdømme. Så vidt jeg har fått med meg, har ingen hevdet at økonomistyringen i stiftelsen har vært god, selv ikke Dag og Tid. Stiftelsen har også selv uttalt at økonomistyringen kunne vært bedre.

Inga ny gransking

– Advokat Birthe M. Eriksen i ADI Advokater AS har doktorgrad på varsling og har særleg ekspertise på problemstillingane knytte til private granskingar (ho var medlem av Varslingsutvalet). Eriksen er også førsteamanuensis II ved BI i Bergen, der ho mellom anna underviser i økonomisk kriminalitet og private granskingar. Til Dag og Tid sa ho førre veke mellom anna at «granskinga av Født Fri manglar alt grunnlag for tillit», og ho meiner at «IMDi burde sette ned ei ny gransking med eit vidare mandat som må forankrast på begge sider. Undersøkinga som ligg føre, må omfattast av den nye granskinga og settast ettertrykkeleg til side dersom den nye granskinga konkluderer annleis». Finst det planar om ei ny gjennomgåing, eller får Ernst & Young granskingsmessig siste ordet på vegner av IMDi?

– IMDi planlegger ikke å bestille en ny undersøkelse. Utgangspunktet for denne undersøkelsen var å finne ut om økonomistyringen i Født Fri har vært god, ikke å gjennomgå IMDis egne rutiner. Undersøkelsen dokumenterer at økonomistyringen i stiftelsen er for dårlig, og det er bakgrunnen for vårt vedtak.

Endeleg vedtak

– Ernst & Youngs første rapport blei publisert utan at Født Fri i praksis hadde høve til å tilbakevise skuldingane på grunn av tidspress. No kjem ein tilleggsrapport frå same hald som får karakter av ein ny rapport. Født Fri fekk rapporten samtidig med pressa måndag og har ikkje hatt høve til å forsvare seg mot den nye kritikken. Kan dette med manglande høve til tilsvar vere eit problem av akkurat same type som sist, men i endå større grad, sidan Født Fri første gong iallfall hadde ein dag eller to til å svare, og no ikkje har fått noko høve til tilsvar overhovudet? (Her er det også eit moment at Født Fri ikkje har nokon pengar eller lønte tilsette til å gå gjennom rapporten for å forsvare seg, og at mediestormen er laus på ny.)

– Stiftelsens tilsvarsrett er ivaretatt gjennom hele saksbehandlingsprosessen. Undersøkelsene fra Ernst & Young har pågått i om lag en måned fra midten av august til 18. september og vært gjenstand for utsettelser underveis for å imøtekomme ønsker fra Født Fri. Stiftelsen har ved flere anledninger blitt gjort oppmerksom på hvilke forhold som undersøkes og som forventes besvart. Dette er formidlet både skriftlig, i forkant av intervjuer med Ernst & Young, og muntlig ved intervjuenes inngang. IMDi formidlet også innretningen på våre undersøkelser innledningsvis. Født Fri har fått anledning til å komme med sin versjon i intervjuer, gjennom tilbakemeldinger på referatene derfra og etter å ha blitt forelagt rapportens hoveddel (faktumsdel) allerede 15. september. I forbindelse med tilbakehold av tilskudd for andre termin 2020 ble stiftelsen forhåndsvarslet 22. september i henhold til reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Det innebærer blant annet fullt partsinnsyn i sakens dokumenter og to ukers svarfrist. IMDi har nå fattet endelig vedtak, men Født Fri kan fortsatt klage på vedtaket. Frist for å klage på vedtaket er tre uker.

– Du sa til Dagbladet i 2009, då du var statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i samband med eit varsel mot HRS: «Det er viktig å følge prosedyrer når det framkommer alvorlige påstander Det er viktig å gå gjennom påstandene på en ordentlig måte i en rettsstat, der begge parter får komme til ordet. Bare fordi det kommer påstander og kritikk rundt frivillige organisasjoner, kan man ikke umiddelbart frata dem tilskuddet.» Har du endra syn på dette?

– IMDi stopper ikke støtte til Født Fri fordi det har kommet varsler mot organisasjonen. Vi stopper støtten fordi det er grundig dokumentert at økonomistyringen er for dårlig. Vårt forvaltningsansvar innebærer at vi sikrer at offentlige midler brukes til det formålet det er tiltenkt, og at tilskuddsmottakerne har god økonomisk styring. Her skiller vi ikke på organisasjonene.

Høgt tempo

– I avtalen IMDi gjorde med Ernst & Young, står det at granskinga skulle vere ferdig før 15. september og hadde ei ramme på 70–100 timar. 15. september er same dag som ein sender inn endringar til statsbudsjettet. IMDis Andreas Halse sa i et intervju med Vårt Land, som IMDi hadde nær kontakt med, alt 27. august at granskinga kunne få betydning for statsbudsjettet. Avisa skreiv at ho skulle gå føre seg i «ekspressfart». Var datoen for endringar i statsbudsjettet det som dreiv fram tempoet, slik det kan sjå ut som?

– IMDi er ikke enig i beskrivelsene av nær kontakt med Vårt Land og uttalte seg heller ikke i forbindelse med saken 27. august. Det er heller ikke riktig at IMDi har gjennomført en gransking. Vi har iverksatt en undersøkelse med fokus på stiftelsens regnskapsdokumentasjon og økonomistyring. Når det er sagt, så har det vært viktig for alle parter at undersøkelsen ikke trekker mer ut i tid enn nødvendig. Da vi mottok og så resultatene av undersøkelsene fra Ernst & Young, ble det klart at vi ikke lenger kunne stå inne for vår tidligere anbefaling om å støtte Født Fri med 6 millioner kroner over statsbudsjettet for 2021.

Rett til innsyn

– Er IMDi sikker på at «varselet» er eit varsel i juridisk forstand? Vi spør fordi ved formelle varsel har den «omvarsla» klare rettar som står skildra i forvaltningslova og arbeidsmiljølova. På Arbeidstilsynets heimeside står det mellom anna at dei det blir varsla om, skal «ivaretas», har «rett til innsyn», «rett til kontradiksjon» og så bortetter. (Til opplysing: IMDi bruker ordet «varsel» i den høgst magre e-post-kommunikasjonen dei hadde med Født Fri.)

– Aller først, IMDis vurderinger baserer seg på en grundig gjennomgang av stiftelsens økonomi og regnskapsdokumentasjon og ikke på varslet. At økonomistyringen er dårlig, er et faktum som er blitt dokumentert uavhengig av varslet. Påstander i varslet om dårlig økonomistyring og misbruk av tildelte midler fra staten har først og fremst fungert som et utgangspunkt for å peke på hvilke deler av økonomien som burde ses nærmere på.

– Født Fris rett til innsyn ble ivaretatt i prosessen. Stiftelsen fikk se varslet 22. september i sladdet form som en del av partsinnsynet i forbindelse med IMDis forhåndsvarsel om å holde tilbake andre termin for støtten i 2020. Varslet ble ikke delt i sin helhet tidligere for å verne om varslernes identitet. Varslerne hadde selv uttrykt et sterkt ønske om anonymitet i frykt for eventuelle represalier. Stiftelsen ble imidlertid orientert av både IMDi og Ernst & Young om hva undersøkelsene skulle dreie seg om. I forkant av intervjuene med Ernst & Young ble dette formidlet både i forkant og under selve intervjuene i undersøkelsen.

– Kvifor blei ikkje granskinga gjord av Stiftingstilsynet, som har spisskompetanse på drift av stiftingar? Har IMDi nytta private konsulentbyrå tidlegare for å granske stiftingar?

– Stiftelsestilsynet har opprettet egen sak. IMDi må igangsette undersøkelser knyttet til midlene vi forvalter. Vi må foreta selvstendige vurderinger og fatte vedtak på bakgrunn av dette. IMDi benytter og leier inn spisskompetanse i ulike saker ved behov. IMDi valgte i dette tilfelle å benytte det anerkjente revisjonsselskapet Ernst & Young for å sikre en grundig og uavhengig gjennomgang av stiftelsens økonomi og regnskapsdokumentasjon.

– Det er peika på mange problem og dilemma i saka mot Født Fri. Tar direktoratet sjølvkritikk rundt prosessen eller delar av prosessen?

– Vi står fast ved at beslutningene som er tatt, er riktige og i tråd med mandatet vårt om å føre tilsyn med offentlige midler. Så skal vi alltid lytte til kritikk som kommer, og evaluere prosessen i etterkant, men konklusjonen vår ligger fast.

Vil klage på vedtaket

Shabana Rehman seier til Dag og Tid at Født Fri kjem til å klage vedtaket inn til Kunnskapsdepartementet, og om naudsynt til Sivilombodsmannen. I siste instans er søksmål mot staten eit aktuelt alternativ for Rehman, og ho er i kontakt med juristar om dette. Styret og rekneskapsføraren arbeider med å svare i detalj på det dei oppfattar som nye, grunnlause skuldingar om dårleg økonomistyring frå Ernst & Young.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Gransking

mstroks@online.no

Førre veke hadde Dag og Tid ein omfangsrik artikkel om Født Fri: «Når varsellampar blinkar raudt». Der blei ulike sider ved varslingssaka mot Født Fri, som blir leidd av Shabana Rehman, skildra, kommentert, analysert og kritisert.

Om økonomien til Født Fri skreiv Dag og Tid mellom anna at «det er påvist klare veikskapar i økonomirutinar hos stiftinga. Og at enkelte utgifter står fram som uforholdsmessig høge (som London-turen). Rutinar for godkjenning av faktura og refusjon av reiser ser ikkje solide nok ut. (…) Kanskje revisor ikkje har vore streng nok? Nye granskingar, og det kjem nok slike, vil kanskje gi svar.»

Godt underbygd

Vi trong ikkje å vente lenge. For måndag denne veka kom vedtaket frå Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) i saka. Vedtaket var grunngjeve i den gamle rapporten til konsulentfirmaet Ernst &Young, pluss ein ny tilleggsrapport frå same firma. Her blir kritikken mot økonomistyringa i Født Fri, frå den første rapporten, halden ved lag og spesifisert. Spesielt går kritikken ut på dårleg internkontroll og manglande «allokering» av dei økonomiske midlane til stiftinga, noko som gjer det vanskeleg å følgje med på kva føremål/prosjekt dei har vorte brukte til.

Dag og Tid har, som sist, fått kyndige folk til å sjå på rapporten. Tilbakemeldinga er at kritikken stor sett verkar godt underbygd. Nokre punkt står fram som litt meir usikre. Ernst & Young peikar til dømes på samanblanding av økonomien til Shabana Rehmans private selskap Wanted og økonomien til Født Fri. Men at Rehman har lånt pengar til stiftinga, er vel neppe kritikkverdig, i situasjonen dei var i. Inntrykket av dårleg økonomistyring er likevel styrkt, det er domen frå Dag og Tids gjennomgåing.

IMDis direktør Libe Rieber-Mohn svarar her på spørsmål frå Dag og Tid. Intervjuet gjekk føre seg skriftleg og difor er svara attgjevne på bokmål. På grunn av tidspress var det ikkje rom for oppfølgingsspørsmål.

«Ikkje-allokerte midlar»

­– Tilleggsrapporten frå Ernst & Young kritiserer spesielt omfanget av «ikkje-allokerte midlar» i økonomien til Født Fri? Dette ser mistenkeleg ut, og mange medium har trekt det fram. Rekneskapsføraren i Født Fri, Magne Tangen, seier Ernst & Young har misforstått. Kan IMDi, på ein pedagogisk måte, fortelje Dag og Tid-lesarane kva som er problemet med dei «ikkje-allokerte» midlane?

– Grunnlaget for IMDis vurdering er at grundige undersøkelser har avdekket forhold som viser systematiske svakheter og mangler i stiftelsens økonomistyring. Det er brudd på retningslinjene for tilskuddet. Det vises blant annet gjennom: sammenblanding mellom stiftelsens økonomi og daglig leders private foretak; manglende styring og kontroll med anskaffelser og innkjøp; manglende skille mellom jobbrelaterte og private utgifter; brudd på bokføringsloven og skattebetalingsforskriften.

Når det kommer til poenget med «ikke-allokerte» midler, viser undersøkelsene at store deler av Født Fris kostnader er preget av manglende sporbarhet. Kort fortalt kan det ikke dokumenteres hva disse kostnadene har gått til, uten en fysisk gjennomgang av samtlige bilag.

Er det nye forhold som er komne fram, eller er det spesifisering av forhold som kom fram i den første rapporten? Det ser ut som om Ernst & Young, i den nye tilleggsrapporten, har funne meir kritikkverdig rundt økonomirutinane til Født Fri?

– I tillegg til den første rapporten har Ernst & Young gått gjennom tilsvaret fra stiftelsen. Vedlegget inneholder først og fremst presiseringer og utdypninger av funnene og poengene i den første rapporten.

– IMDi sa sist at det kunne vere aktuelt å politimelde Født Fri etter den første rapporten. No seier IMDi at det ikkje er det. Dette kan verke ulogisk, sidan den tilleggsrapporten gjev inntrykk av at ting er alvorlegare?

– Vi har vurdert spørsmålet og ikke funnet det naturlig å gå videre med dette. Vi har prioritert å bruke kapasitet på å vurdere saken med utgangspunkt i retningslinjene for våre tilskudd og fatte et grundig vedtak i saken.

– Burde andre laga ein ny rapport, i staden for at Ernst & Young fekk spisse den førre rapporten? Den første rapporten er trass alt blitt sterkt kritisert av juristar, økonomiprofessorar og mange medium (som Dag og Tid)? Etter så mykje kritikk rundt framgangsmåte, snakk om rettssak og så vidare er vel òg Ernst & Youngs omdømme kome under press?

– Det er naturlig at Ernst & Young gikk gjennom tilsvaret til Født Fri og fikk presisere og utdype funnene og poengene i den første rapporten. Ernst & Young får svare selv på spørsmålet om deres omdømme. Så vidt jeg har fått med meg, har ingen hevdet at økonomistyringen i stiftelsen har vært god, selv ikke Dag og Tid. Stiftelsen har også selv uttalt at økonomistyringen kunne vært bedre.

Inga ny gransking

– Advokat Birthe M. Eriksen i ADI Advokater AS har doktorgrad på varsling og har særleg ekspertise på problemstillingane knytte til private granskingar (ho var medlem av Varslingsutvalet). Eriksen er også førsteamanuensis II ved BI i Bergen, der ho mellom anna underviser i økonomisk kriminalitet og private granskingar. Til Dag og Tid sa ho førre veke mellom anna at «granskinga av Født Fri manglar alt grunnlag for tillit», og ho meiner at «IMDi burde sette ned ei ny gransking med eit vidare mandat som må forankrast på begge sider. Undersøkinga som ligg føre, må omfattast av den nye granskinga og settast ettertrykkeleg til side dersom den nye granskinga konkluderer annleis». Finst det planar om ei ny gjennomgåing, eller får Ernst & Young granskingsmessig siste ordet på vegner av IMDi?

– IMDi planlegger ikke å bestille en ny undersøkelse. Utgangspunktet for denne undersøkelsen var å finne ut om økonomistyringen i Født Fri har vært god, ikke å gjennomgå IMDis egne rutiner. Undersøkelsen dokumenterer at økonomistyringen i stiftelsen er for dårlig, og det er bakgrunnen for vårt vedtak.

Endeleg vedtak

– Ernst & Youngs første rapport blei publisert utan at Født Fri i praksis hadde høve til å tilbakevise skuldingane på grunn av tidspress. No kjem ein tilleggsrapport frå same hald som får karakter av ein ny rapport. Født Fri fekk rapporten samtidig med pressa måndag og har ikkje hatt høve til å forsvare seg mot den nye kritikken. Kan dette med manglande høve til tilsvar vere eit problem av akkurat same type som sist, men i endå større grad, sidan Født Fri første gong iallfall hadde ein dag eller to til å svare, og no ikkje har fått noko høve til tilsvar overhovudet? (Her er det også eit moment at Født Fri ikkje har nokon pengar eller lønte tilsette til å gå gjennom rapporten for å forsvare seg, og at mediestormen er laus på ny.)

– Stiftelsens tilsvarsrett er ivaretatt gjennom hele saksbehandlingsprosessen. Undersøkelsene fra Ernst & Young har pågått i om lag en måned fra midten av august til 18. september og vært gjenstand for utsettelser underveis for å imøtekomme ønsker fra Født Fri. Stiftelsen har ved flere anledninger blitt gjort oppmerksom på hvilke forhold som undersøkes og som forventes besvart. Dette er formidlet både skriftlig, i forkant av intervjuer med Ernst & Young, og muntlig ved intervjuenes inngang. IMDi formidlet også innretningen på våre undersøkelser innledningsvis. Født Fri har fått anledning til å komme med sin versjon i intervjuer, gjennom tilbakemeldinger på referatene derfra og etter å ha blitt forelagt rapportens hoveddel (faktumsdel) allerede 15. september. I forbindelse med tilbakehold av tilskudd for andre termin 2020 ble stiftelsen forhåndsvarslet 22. september i henhold til reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Det innebærer blant annet fullt partsinnsyn i sakens dokumenter og to ukers svarfrist. IMDi har nå fattet endelig vedtak, men Født Fri kan fortsatt klage på vedtaket. Frist for å klage på vedtaket er tre uker.

– Du sa til Dagbladet i 2009, då du var statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i samband med eit varsel mot HRS: «Det er viktig å følge prosedyrer når det framkommer alvorlige påstander Det er viktig å gå gjennom påstandene på en ordentlig måte i en rettsstat, der begge parter får komme til ordet. Bare fordi det kommer påstander og kritikk rundt frivillige organisasjoner, kan man ikke umiddelbart frata dem tilskuddet.» Har du endra syn på dette?

– IMDi stopper ikke støtte til Født Fri fordi det har kommet varsler mot organisasjonen. Vi stopper støtten fordi det er grundig dokumentert at økonomistyringen er for dårlig. Vårt forvaltningsansvar innebærer at vi sikrer at offentlige midler brukes til det formålet det er tiltenkt, og at tilskuddsmottakerne har god økonomisk styring. Her skiller vi ikke på organisasjonene.

Høgt tempo

– I avtalen IMDi gjorde med Ernst & Young, står det at granskinga skulle vere ferdig før 15. september og hadde ei ramme på 70–100 timar. 15. september er same dag som ein sender inn endringar til statsbudsjettet. IMDis Andreas Halse sa i et intervju med Vårt Land, som IMDi hadde nær kontakt med, alt 27. august at granskinga kunne få betydning for statsbudsjettet. Avisa skreiv at ho skulle gå føre seg i «ekspressfart». Var datoen for endringar i statsbudsjettet det som dreiv fram tempoet, slik det kan sjå ut som?

– IMDi er ikke enig i beskrivelsene av nær kontakt med Vårt Land og uttalte seg heller ikke i forbindelse med saken 27. august. Det er heller ikke riktig at IMDi har gjennomført en gransking. Vi har iverksatt en undersøkelse med fokus på stiftelsens regnskapsdokumentasjon og økonomistyring. Når det er sagt, så har det vært viktig for alle parter at undersøkelsen ikke trekker mer ut i tid enn nødvendig. Da vi mottok og så resultatene av undersøkelsene fra Ernst & Young, ble det klart at vi ikke lenger kunne stå inne for vår tidligere anbefaling om å støtte Født Fri med 6 millioner kroner over statsbudsjettet for 2021.

Rett til innsyn

– Er IMDi sikker på at «varselet» er eit varsel i juridisk forstand? Vi spør fordi ved formelle varsel har den «omvarsla» klare rettar som står skildra i forvaltningslova og arbeidsmiljølova. På Arbeidstilsynets heimeside står det mellom anna at dei det blir varsla om, skal «ivaretas», har «rett til innsyn», «rett til kontradiksjon» og så bortetter. (Til opplysing: IMDi bruker ordet «varsel» i den høgst magre e-post-kommunikasjonen dei hadde med Født Fri.)

– Aller først, IMDis vurderinger baserer seg på en grundig gjennomgang av stiftelsens økonomi og regnskapsdokumentasjon og ikke på varslet. At økonomistyringen er dårlig, er et faktum som er blitt dokumentert uavhengig av varslet. Påstander i varslet om dårlig økonomistyring og misbruk av tildelte midler fra staten har først og fremst fungert som et utgangspunkt for å peke på hvilke deler av økonomien som burde ses nærmere på.

– Født Fris rett til innsyn ble ivaretatt i prosessen. Stiftelsen fikk se varslet 22. september i sladdet form som en del av partsinnsynet i forbindelse med IMDis forhåndsvarsel om å holde tilbake andre termin for støtten i 2020. Varslet ble ikke delt i sin helhet tidligere for å verne om varslernes identitet. Varslerne hadde selv uttrykt et sterkt ønske om anonymitet i frykt for eventuelle represalier. Stiftelsen ble imidlertid orientert av både IMDi og Ernst & Young om hva undersøkelsene skulle dreie seg om. I forkant av intervjuene med Ernst & Young ble dette formidlet både i forkant og under selve intervjuene i undersøkelsen.

– Kvifor blei ikkje granskinga gjord av Stiftingstilsynet, som har spisskompetanse på drift av stiftingar? Har IMDi nytta private konsulentbyrå tidlegare for å granske stiftingar?

– Stiftelsestilsynet har opprettet egen sak. IMDi må igangsette undersøkelser knyttet til midlene vi forvalter. Vi må foreta selvstendige vurderinger og fatte vedtak på bakgrunn av dette. IMDi benytter og leier inn spisskompetanse i ulike saker ved behov. IMDi valgte i dette tilfelle å benytte det anerkjente revisjonsselskapet Ernst & Young for å sikre en grundig og uavhengig gjennomgang av stiftelsens økonomi og regnskapsdokumentasjon.

– Det er peika på mange problem og dilemma i saka mot Født Fri. Tar direktoratet sjølvkritikk rundt prosessen eller delar av prosessen?

– Vi står fast ved at beslutningene som er tatt, er riktige og i tråd med mandatet vårt om å føre tilsyn med offentlige midler. Så skal vi alltid lytte til kritikk som kommer, og evaluere prosessen i etterkant, men konklusjonen vår ligger fast.

Vil klage på vedtaket

Shabana Rehman seier til Dag og Tid at Født Fri kjem til å klage vedtaket inn til Kunnskapsdepartementet, og om naudsynt til Sivilombodsmannen. I siste instans er søksmål mot staten eit aktuelt alternativ for Rehman, og ho er i kontakt med juristar om dette. Styret og rekneskapsføraren arbeider med å svare i detalj på det dei oppfattar som nye, grunnlause skuldingar om dårleg økonomistyring frå Ernst & Young.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis