JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

SideblikkSamfunn

Det har vore tørrår for regjeringa

Marknadslogikken har tatt makt over sinna. Utveksling er noko anna enn å eksportera.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Jonas Gahr Støre (t.v.) og Trygve Slagsvold Vedum stod tørrskodde på regjeringsplattforma ved Hurdalssjøen.

Jonas Gahr Støre (t.v.) og Trygve Slagsvold Vedum stod tørrskodde på regjeringsplattforma ved Hurdalssjøen.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Jonas Gahr Støre (t.v.) og Trygve Slagsvold Vedum stod tørrskodde på regjeringsplattforma ved Hurdalssjøen.

Jonas Gahr Støre (t.v.) og Trygve Slagsvold Vedum stod tørrskodde på regjeringsplattforma ved Hurdalssjøen.

Foto: Torstein Bøe / NTB

5701
20220812
5701
20220812

Høgheiene her i sørvest er som ein gjennomhola sveitserost. Det vitnar om at samfunnsinvesteringar, ingeniørkunst og anleggsarbeidarars slit og strev skulle sikra sikker forsyning for hus og heim og smelteverk i landsdelen.

Småvatna er demde opp, bekkane blir samla i eit takrennesystem og førte i tunnelar til fleirårsmagasin som er store som blå sjøar. I år breier kvitvaska berg og tørre strender rundt magasina seg meir enn nokon gong før. Det dukkar opp hustufter som har lege under vatn i 50 år. Fyllingsgraden er like låg som på SAS-fly etter streik og pandemi.

OVER HEIENE KNEISAR nye monstermaster som fører straum frå effektiviserte kraftstasjonar til utanlandskablane ved kysten. På vegen dit samlar dei også opp det dei ruvande vindmølleparkane produserer. Resultatet er at straumen er dyrast her i «prisområde NO-2», der det skulle ha vore mest magasinert vatn, men der det er kortast veg og størst kapasitet for å eksportera det kvite gullet til kontinentet og England.

UTVEKSLING AV KRAFT mellom ulike system ein ein god ide. Vatn som genererer straum, kan lagrast, men det kan ikkje produsert straum. Om magasina renn over, kan det skapa flaum, og vatnet går ubrukt i havet – om ferskvara ikkje kan overførst til andre delar av landet eller utlandet.

«Pumpekraft» var vasskraftbransjens våte draum om balanse: lagra vatn i magasin og eksportera når me hadde meir enn til eige forbruk; importera svensk vasskraft, kolkraft og atomkraft frå kontinentet når me var i manko. Det tente oss rimeleg godt, med sikker forsyning, moderate og føreseielege prisar og valutainntekter på kjøpet.

DET GRØNE SKIFTET og tysk Energiwende snudde om på dette. Me skulle bli Europas grøne og regulerbare reservebatteri. Me skulle redda dei frå kol og atom, og dei skulle hjelpa oss i tørrår. Me skulle importera billig kraft hit og spara på vatnet når det var mykje vind og sol der.

I Spaltistens nærområde planla dei å gjera tunnelen frå overføringsbassenget til kraftstasjonen i nabodalen tovegs: pumpa vatnet tilbake med billig tysk vindkraft og bruka det om att.

DEN «NYE» ENERGILOVA for 30 år sidan skulle samordna straumbehovet og samkøyra nettet betre. Den skulle også løysa opp i politiske føringar og tilstivna strukturar som førte til regional overkapasitet og investeringar der behovet ikkje var størst. Samfunnsløftet var at den sosiale kontrakten mellom stat og kommune, smelteindustri og folk flest skulle haldast oppe: Straum var framleis ikkje ei marknadsvare, men eit offentleg velferdsgode.

Det var gode intensjonar, men slik Byråsjefen ser det, kom det snikande ein kulturrevolusjon i bransje og politikk. Marknadens logikk har tatt makt over sinna. Forsyning er noko anna enn forretning, utveksling er noko anna enn å produsera for eksport.

Også før krigen i Ukraina hadde gassleidningar og større kapasitet i straumkablane ført til at auka kvantitet slo over i endra kvalitet. Nå pøser me på med olje og gass, atomkraftverka er grønvaska og har fått forlenga levetid, og kolkraftverka blir fyrte opp att. Med nedtappa vassmagasin er det slike kjelder me må setja vår lit til for å koma gjennom vår misnøyes vinter og vårknipa.

Me var straumabonnentar, så blei me konverterte til kundar; nå slår folk flest tilbake som misnøgde veljarar i den høgspente politikken.

ALLE PARTI LEITAR med lys og lykt etter avbøtande tiltak på kort sikt. Ytre høgre og ytre venstre overgår kvarandre i låg makspris, prosentkompensasjon og ymist anna. Vertinna undrar seg over at energipolitikk har konvertert til sosialpolitikk og fattighjelp. Pensjonatet har ikkje fått straumstøtte, så ho lurer på om gjestene får utdelt ullteppe til vinteren, frå Sivilforsvarets overskotslager.

REGJERINGA VAR BAKPÅ og kraftlaus og la seg lageleg til for hogg frå fleire hald. Statsminister Støre fekk ein strekk i Norway Cup, så han måtte forlata banen og kommentera frå sidelina.

Energimister Aasland forlita seg i det lengste på å vera tilskodar, følgja nøye med, gje signal, evaluera, justera og forsterka, ikkje forhasta seg, men venta på utgreiingar og energikommisjonar og finna gjennomtenkte tiltak. Han verka for handlingslamma til å koma med ein handlingsregel som sette fotlenke på Rynning-Tønnesen i Statkraft.

På meiningsmålingane har det vore eit uår for Støre. Regjeringa kan ikkje lastast for følgjene av Putins gasskrig eller regnet som ikkje har falle der det skulle. Nå er den paradoksale vona ein våt draum om ufyseleg haustvêr der veljarar flest bur.

Energimisteren hadde rimelegvis inga gryteklar oppskrift, ettersom alt heng saman med alt, som Gro sa. Men jo lenger det drygde, jo fleire kokkar kom til og laga parlamentarisk søl. Regjeringa rodde og skota som best ho kunne, men er ennå ikkje på sikker grunn.

EIN SKAL IKKJE undervurdera panikktiltak. For vel 100 år sidan innførte Gunnar Knutsens Venstreregjering mellombels konsesjonslovar for å stoppa utanlandske oppkjøp av norsk fossekraft. Men vinden er vanskelegare å binda: Vindturbinselskap med lokalt opphav og legitimitet er selde til europeiske kraftprodusentar og «grøne» pensjonsfond som luktar subsidiert profitt.

Den norske fossiløkonomien har rom for å gje folket tilbake dei pengane straumselskapa tar, og det er meir enn lommerusk og vekslepengar. Me trur på Staten som vår venn og vernar i harde tider, men også at Staten kan reparera ordningar som ikkje held det dei lovar.

Det som er mellombels, har ein tendens til å bli permanent, med varig systemendring som resultat.

Andreas Hompland
er sosiolog og skribent.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Høgheiene her i sørvest er som ein gjennomhola sveitserost. Det vitnar om at samfunnsinvesteringar, ingeniørkunst og anleggsarbeidarars slit og strev skulle sikra sikker forsyning for hus og heim og smelteverk i landsdelen.

Småvatna er demde opp, bekkane blir samla i eit takrennesystem og førte i tunnelar til fleirårsmagasin som er store som blå sjøar. I år breier kvitvaska berg og tørre strender rundt magasina seg meir enn nokon gong før. Det dukkar opp hustufter som har lege under vatn i 50 år. Fyllingsgraden er like låg som på SAS-fly etter streik og pandemi.

OVER HEIENE KNEISAR nye monstermaster som fører straum frå effektiviserte kraftstasjonar til utanlandskablane ved kysten. På vegen dit samlar dei også opp det dei ruvande vindmølleparkane produserer. Resultatet er at straumen er dyrast her i «prisområde NO-2», der det skulle ha vore mest magasinert vatn, men der det er kortast veg og størst kapasitet for å eksportera det kvite gullet til kontinentet og England.

UTVEKSLING AV KRAFT mellom ulike system ein ein god ide. Vatn som genererer straum, kan lagrast, men det kan ikkje produsert straum. Om magasina renn over, kan det skapa flaum, og vatnet går ubrukt i havet – om ferskvara ikkje kan overførst til andre delar av landet eller utlandet.

«Pumpekraft» var vasskraftbransjens våte draum om balanse: lagra vatn i magasin og eksportera når me hadde meir enn til eige forbruk; importera svensk vasskraft, kolkraft og atomkraft frå kontinentet når me var i manko. Det tente oss rimeleg godt, med sikker forsyning, moderate og føreseielege prisar og valutainntekter på kjøpet.

DET GRØNE SKIFTET og tysk Energiwende snudde om på dette. Me skulle bli Europas grøne og regulerbare reservebatteri. Me skulle redda dei frå kol og atom, og dei skulle hjelpa oss i tørrår. Me skulle importera billig kraft hit og spara på vatnet når det var mykje vind og sol der.

I Spaltistens nærområde planla dei å gjera tunnelen frå overføringsbassenget til kraftstasjonen i nabodalen tovegs: pumpa vatnet tilbake med billig tysk vindkraft og bruka det om att.

DEN «NYE» ENERGILOVA for 30 år sidan skulle samordna straumbehovet og samkøyra nettet betre. Den skulle også løysa opp i politiske føringar og tilstivna strukturar som førte til regional overkapasitet og investeringar der behovet ikkje var størst. Samfunnsløftet var at den sosiale kontrakten mellom stat og kommune, smelteindustri og folk flest skulle haldast oppe: Straum var framleis ikkje ei marknadsvare, men eit offentleg velferdsgode.

Det var gode intensjonar, men slik Byråsjefen ser det, kom det snikande ein kulturrevolusjon i bransje og politikk. Marknadens logikk har tatt makt over sinna. Forsyning er noko anna enn forretning, utveksling er noko anna enn å produsera for eksport.

Også før krigen i Ukraina hadde gassleidningar og større kapasitet i straumkablane ført til at auka kvantitet slo over i endra kvalitet. Nå pøser me på med olje og gass, atomkraftverka er grønvaska og har fått forlenga levetid, og kolkraftverka blir fyrte opp att. Med nedtappa vassmagasin er det slike kjelder me må setja vår lit til for å koma gjennom vår misnøyes vinter og vårknipa.

Me var straumabonnentar, så blei me konverterte til kundar; nå slår folk flest tilbake som misnøgde veljarar i den høgspente politikken.

ALLE PARTI LEITAR med lys og lykt etter avbøtande tiltak på kort sikt. Ytre høgre og ytre venstre overgår kvarandre i låg makspris, prosentkompensasjon og ymist anna. Vertinna undrar seg over at energipolitikk har konvertert til sosialpolitikk og fattighjelp. Pensjonatet har ikkje fått straumstøtte, så ho lurer på om gjestene får utdelt ullteppe til vinteren, frå Sivilforsvarets overskotslager.

REGJERINGA VAR BAKPÅ og kraftlaus og la seg lageleg til for hogg frå fleire hald. Statsminister Støre fekk ein strekk i Norway Cup, så han måtte forlata banen og kommentera frå sidelina.

Energimister Aasland forlita seg i det lengste på å vera tilskodar, følgja nøye med, gje signal, evaluera, justera og forsterka, ikkje forhasta seg, men venta på utgreiingar og energikommisjonar og finna gjennomtenkte tiltak. Han verka for handlingslamma til å koma med ein handlingsregel som sette fotlenke på Rynning-Tønnesen i Statkraft.

På meiningsmålingane har det vore eit uår for Støre. Regjeringa kan ikkje lastast for følgjene av Putins gasskrig eller regnet som ikkje har falle der det skulle. Nå er den paradoksale vona ein våt draum om ufyseleg haustvêr der veljarar flest bur.

Energimisteren hadde rimelegvis inga gryteklar oppskrift, ettersom alt heng saman med alt, som Gro sa. Men jo lenger det drygde, jo fleire kokkar kom til og laga parlamentarisk søl. Regjeringa rodde og skota som best ho kunne, men er ennå ikkje på sikker grunn.

EIN SKAL IKKJE undervurdera panikktiltak. For vel 100 år sidan innførte Gunnar Knutsens Venstreregjering mellombels konsesjonslovar for å stoppa utanlandske oppkjøp av norsk fossekraft. Men vinden er vanskelegare å binda: Vindturbinselskap med lokalt opphav og legitimitet er selde til europeiske kraftprodusentar og «grøne» pensjonsfond som luktar subsidiert profitt.

Den norske fossiløkonomien har rom for å gje folket tilbake dei pengane straumselskapa tar, og det er meir enn lommerusk og vekslepengar. Me trur på Staten som vår venn og vernar i harde tider, men også at Staten kan reparera ordningar som ikkje held det dei lovar.

Det som er mellombels, har ein tendens til å bli permanent, med varig systemendring som resultat.

Andreas Hompland
er sosiolog og skribent.

Det som skulle vera mellombels, har ein tendens til å bli permanent.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis