JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
« 1 ... 15 16 17 18 19 20 »
Den store brua i Moria. Langs toppen der kanalen var, er brua 170 meter lang og rundt 25 meter høg. Brua har 17 arker og 16 søyler som held ho oppe. Brua er ikkje av dei største og mest kjende bruene i det som ein gong var Romarriket, men det er eit imponerande byggverk.

Den store brua i Moria. Langs toppen der kanalen var, er brua 170 meter lang og rundt 25 meter høg. Brua har 17 arker og 16 søyler som held ho oppe. Brua er ikkje av dei største og mest kjende bruene i det som ein gong var Romarriket, men det er eit imponerande byggverk.

Alle foto: Otto Ersland

Den store brua i Moria. Langs toppen der kanalen var, er brua 170 meter lang og rundt 25 meter høg. Brua har 17 arker og 16 søyler som held ho oppe. Brua er ikkje av dei største og mest kjende bruene i det som ein gong var Romarriket, men det er eit imponerande byggverk.

Den store brua i Moria. Langs toppen der kanalen var, er brua 170 meter lang og rundt 25 meter høg. Brua har 17 arker og 16 søyler som held ho oppe. Brua er ikkje av dei største og mest kjende bruene i det som ein gong var Romarriket, men det er eit imponerande byggverk.

Alle foto: Otto Ersland

Den store brua i Moria. Langs toppen der kanalen var, er brua 170 meter lang og rundt 25 meter høg. Brua har 17 arker og 16 søyler som held ho oppe. Brua er ikkje av dei største og mest kjende bruene i det som ein gong var Romarriket, men det er eit imponerande byggverk.

Den store brua i Moria. Langs toppen der kanalen var, er brua 170 meter lang og rundt 25 meter høg. Brua har 17 arker og 16 søyler som held ho oppe. Brua er ikkje av dei største og mest kjende bruene i det som ein gong var Romarriket, men det er eit imponerande byggverk.

Alle foto: Otto Ersland

Eg fekk ikkje svelene heilt runde. Eg må øve meir. Men smaken var eventyrleg.

Eg fekk ikkje svelene heilt runde. Eg må øve meir. Men smaken var eventyrleg.

Foto: Dagfinn Nordbø

Eg fekk ikkje svelene heilt runde. Eg må øve meir. Men smaken var eventyrleg.

Eg fekk ikkje svelene heilt runde. Eg må øve meir. Men smaken var eventyrleg.

Foto: Dagfinn Nordbø

Eg fekk ikkje svelene heilt runde. Eg må øve meir. Men smaken var eventyrleg.

Eg fekk ikkje svelene heilt runde. Eg må øve meir. Men smaken var eventyrleg.

Foto: Dagfinn Nordbø

Kven har ikkje sett biletet av den vesle guten med armane i vêret, omgjeven av mor si og ein SS-soldat i hjelm med geværet heva i Warszawa-gettoen. Soldaten var Josef Blösche.

Kven har ikkje sett biletet av den vesle guten med armane i vêret, omgjeven av mor si og ein SS-soldat i hjelm med geværet heva i Warszawa-gettoen. Soldaten var Josef Blösche.

Kven har ikkje sett biletet av den vesle guten med armane i vêret, omgjeven av mor si og ein SS-soldat i hjelm med geværet heva i Warszawa-gettoen. Soldaten var Josef Blösche.

Kven har ikkje sett biletet av den vesle guten med armane i vêret, omgjeven av mor si og ein SS-soldat i hjelm med geværet heva i Warszawa-gettoen. Soldaten var Josef Blösche.

Kven har ikkje sett biletet av den vesle guten med armane i vêret, omgjeven av mor si og ein SS-soldat i hjelm med geværet heva i Warszawa-gettoen. Soldaten var Josef Blösche.

Kven har ikkje sett biletet av den vesle guten med armane i vêret, omgjeven av mor si og ein SS-soldat i hjelm med geværet heva i Warszawa-gettoen. Soldaten var Josef Blösche.

Collage: May Linn Clement

Collage: May Linn Clement

Collage: May Linn Clement

Statistikarar in spe i fri dressur.

Statistikarar in spe i fri dressur.

Kjelde: Nera Networks

Statistikarar in spe i fri dressur.

Statistikarar in spe i fri dressur.

Kjelde: Nera Networks

Statistikarar in spe i fri dressur.

Statistikarar in spe i fri dressur.

Kjelde: Nera Networks

På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.

På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.

Alle foto: Håvard Rem

På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.

På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.

Alle foto: Håvard Rem

På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.

På ei høgd på Rossland, «hestestaden», i Sokndal har steinaltaret stått i truleg 1500 år. Bak ser ein kopiar av det ein trur har vore eit gudehovud og eit blotekar. Originalane står i Jøssingfjord Vitenmuseum. Ved hovudet står vegvisaren min, Frank Tønnesen, som bur på Haua, men voks opp på Rossland, der slekta på morssida kjem frå.

Alle foto: Håvard Rem

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

Illustrasjon via Wikimedia Commons

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

Illustrasjon via Wikimedia Commons

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

I heile verda har det vore vanleg med «kampar» mellom til dømes hundar og fastbundne oksar, bjørnar eller andre dyr. Her ein illustrasjon frå 1300-talet der ein bjørn forsvarer seg mot fire hundar.

Illustrasjon via Wikimedia Commons

Eg tvilar på at nokon får fysiske mein av å sove på eit 1970-talsliggeunderlag. Det er i hovudet det sit.

Eg tvilar på at nokon får fysiske mein av å sove på eit 1970-talsliggeunderlag. Det er i hovudet det sit.

Foto: Eklund / Wikimedia Commons

Eg tvilar på at nokon får fysiske mein av å sove på eit 1970-talsliggeunderlag. Det er i hovudet det sit.

Eg tvilar på at nokon får fysiske mein av å sove på eit 1970-talsliggeunderlag. Det er i hovudet det sit.

Foto: Eklund / Wikimedia Commons

Eg tvilar på at nokon får fysiske mein av å sove på eit 1970-talsliggeunderlag. Det er i hovudet det sit.

Eg tvilar på at nokon får fysiske mein av å sove på eit 1970-talsliggeunderlag. Det er i hovudet det sit.

Foto: Eklund / Wikimedia Commons

Utøya-ferja M/S «Torbjørn» legg til land.

Utøya-ferja M/S «Torbjørn» legg til land.

Foto: Paul Patrick Børhaug

Utøya-ferja M/S «Torbjørn» legg til land.

Utøya-ferja M/S «Torbjørn» legg til land.

Foto: Paul Patrick Børhaug

Utøya-ferja M/S «Torbjørn» legg til land.

Utøya-ferja M/S «Torbjørn» legg til land.

Foto: Paul Patrick Børhaug

« 1 ... 15 16 17 18 19 20 »