Thorild Widvey gjekk av som kulturminister i 2015 og etterlét seg eit utkast til ny språklov.
Foto: Heiko Junge / NTB
Etter tre lovutkast på åtte år vedtek Stortinget no ei språklov om lag slik regjeringa Solberg ville at den skulle vere. Taparen er det partiet som mest av alle ville ha ei ny språklov.
Thorild Widvey gjekk av som kulturminister i 2015 og etterlét seg eit utkast til ny språklov.
Foto: Heiko Junge / NTB
Etter tre lovutkast på åtte år vedtek Stortinget no ei språklov om lag slik regjeringa Solberg ville at den skulle vere. Taparen er det partiet som mest av alle ville ha ei ny språklov.
Thorild Widvey gjekk av som kulturminister i 2015 og etterlét seg eit utkast til ny språklov.
Foto: Heiko Junge / NTB
Etter tre lovutkast på åtte år vedtek Stortinget no ei språklov om lag slik regjeringa Solberg ville at den skulle vere. Taparen er det partiet som mest av alle ville ha ei ny språklov.
I fem år diskuterte folk kva språk nye Ålesund kommune skal bruke. Debatten endra noregskartet og enda i eit utvatna nynorskvedtak.
I fem år diskuterte folk kva språk nye Ålesund kommune skal bruke. Debatten endra noregskartet og enda i eit utvatna nynorskvedtak.
I fem år diskuterte folk kva språk nye Ålesund kommune skal bruke. Debatten endra noregskartet og enda i eit utvatna nynorskvedtak.
ÅTTE METER HØG. Med reiskapar frå ingeniørskulen reiv ungararar ned Stalin-statuen på Paradeplassen 24. oktober 1956 kl. 21.37. Over munnen hang ein plakat: «Russarar, når de stikk av, ikkje la meg vere att.» Dei hadde ikkje reist. Dei kom fire timar etterpå.
Foto: Arpad Hazafi / AP / NTB scanpix
Bak ein åskam i Budapest opnar Memento Park 29. juni 1993 til minne om dei 40 åra under Sovjetunionen frå 1949. Monumenta er stilte opp etter symbolet for endeløyse.
ÅTTE METER HØG. Med reiskapar frå ingeniørskulen reiv ungararar ned Stalin-statuen på Paradeplassen 24. oktober 1956 kl. 21.37. Over munnen hang ein plakat: «Russarar, når de stikk av, ikkje la meg vere att.» Dei hadde ikkje reist. Dei kom fire timar etterpå.
Foto: Arpad Hazafi / AP / NTB scanpix
Bak ein åskam i Budapest opnar Memento Park 29. juni 1993 til minne om dei 40 åra under Sovjetunionen frå 1949. Monumenta er stilte opp etter symbolet for endeløyse.
ÅTTE METER HØG. Med reiskapar frå ingeniørskulen reiv ungararar ned Stalin-statuen på Paradeplassen 24. oktober 1956 kl. 21.37. Over munnen hang ein plakat: «Russarar, når de stikk av, ikkje la meg vere att.» Dei hadde ikkje reist. Dei kom fire timar etterpå.
Foto: Arpad Hazafi / AP / NTB scanpix
Bak ein åskam i Budapest opnar Memento Park 29. juni 1993 til minne om dei 40 åra under Sovjetunionen frå 1949. Monumenta er stilte opp etter symbolet for endeløyse.
FØRSTEFØDD. Foreldra fekk filma fødselen til Louise Joy Brown, og ho var fire år då dei viste henne filmen. I vaksen alder har ho snakka med folk verda rundt om kunstig befruktning og oppmoda dei til å søkje medisinsk hjelp.
Foto: VivaNeo
På 1900-talet får jamt fleire råderett over eige liv. Det inneber nyord som fødselskontroll og p-pille. Tysdag 25. juli 1978 er ein ny merkedag i denne historia.
FØRSTEFØDD. Foreldra fekk filma fødselen til Louise Joy Brown, og ho var fire år då dei viste henne filmen. I vaksen alder har ho snakka med folk verda rundt om kunstig befruktning og oppmoda dei til å søkje medisinsk hjelp.
Foto: VivaNeo
På 1900-talet får jamt fleire råderett over eige liv. Det inneber nyord som fødselskontroll og p-pille. Tysdag 25. juli 1978 er ein ny merkedag i denne historia.
FØRSTEFØDD. Foreldra fekk filma fødselen til Louise Joy Brown, og ho var fire år då dei viste henne filmen. I vaksen alder har ho snakka med folk verda rundt om kunstig befruktning og oppmoda dei til å søkje medisinsk hjelp.
Foto: VivaNeo
På 1900-talet får jamt fleire råderett over eige liv. Det inneber nyord som fødselskontroll og p-pille. Tysdag 25. juli 1978 er ein ny merkedag i denne historia.
DAGEN H. Hausten 1955 sa 83 prosent nei til høgrekøyring, men berre 53 prosent brukte røysteretten. Den 10. mai 1963 vedtok Riksdagen med 294 mot 50 røyster høgrekøyring, som her i Kungsgatan i Stockholm søndag 3. september 1967.
Foto: Wikipedia
Søndag 3. september 1967 er Dagen H i Sverige. Eit heilt folk skal skifte side – på vegen. Denne revolusjonen vitnar om styrken i den nordiske modellen.
DAGEN H. Hausten 1955 sa 83 prosent nei til høgrekøyring, men berre 53 prosent brukte røysteretten. Den 10. mai 1963 vedtok Riksdagen med 294 mot 50 røyster høgrekøyring, som her i Kungsgatan i Stockholm søndag 3. september 1967.
Foto: Wikipedia
Søndag 3. september 1967 er Dagen H i Sverige. Eit heilt folk skal skifte side – på vegen. Denne revolusjonen vitnar om styrken i den nordiske modellen.
DAGEN H. Hausten 1955 sa 83 prosent nei til høgrekøyring, men berre 53 prosent brukte røysteretten. Den 10. mai 1963 vedtok Riksdagen med 294 mot 50 røyster høgrekøyring, som her i Kungsgatan i Stockholm søndag 3. september 1967.
Foto: Wikipedia
Søndag 3. september 1967 er Dagen H i Sverige. Eit heilt folk skal skifte side – på vegen. Denne revolusjonen vitnar om styrken i den nordiske modellen.
SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.
Kolorert foto: Walter Attenni, EU Audiovisual Service
Oppgåva er enkel. Måndag 25. mars 1957 skal seks regjeringssjefar signere traktaten om European Economic Community (EEC). Dei greier det så vidt.
SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.
Kolorert foto: Walter Attenni, EU Audiovisual Service
Oppgåva er enkel. Måndag 25. mars 1957 skal seks regjeringssjefar signere traktaten om European Economic Community (EEC). Dei greier det så vidt.
SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.
Kolorert foto: Walter Attenni, EU Audiovisual Service
Oppgåva er enkel. Måndag 25. mars 1957 skal seks regjeringssjefar signere traktaten om European Economic Community (EEC). Dei greier det så vidt.