JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ottar Grepstad

grepstad@online.no

Artiklar

« 1 ... 2 3 4 5 6 7 8 ... 10 »
Thorild Widvey gjekk av som kulturminister i 2015 og etterlét seg eit utkast til ny språklov.

Thorild Widvey gjekk av som kulturminister i 2015 og etterlét seg eit utkast til ny språklov.

Foto: Heiko Junge / NTB

Thorild Widvey gjekk av som kulturminister i 2015 og etterlét seg eit utkast til ny språklov.

Thorild Widvey gjekk av som kulturminister i 2015 og etterlét seg eit utkast til ny språklov.

Foto: Heiko Junge / NTB

Thorild Widvey gjekk av som kulturminister i 2015 og etterlét seg eit utkast til ny språklov.

Thorild Widvey gjekk av som kulturminister i 2015 og etterlét seg eit utkast til ny språklov.

Foto: Heiko Junge / NTB

ÅTTE METER HØG. Med reiskapar frå ingeniørskulen reiv ungararar ned Stalin-statuen på Paradeplassen 24. oktober 1956 kl. 21.37. Over munnen hang ein plakat: «Russarar, når de stikk av, ikkje la meg vere att.» Dei hadde ikkje reist. Dei kom fire timar etterpå.

ÅTTE METER HØG. Med reiskapar frå ingeniørskulen reiv ungararar ned Stalin-statuen på Paradeplassen 24. oktober 1956 kl. 21.37. Over munnen hang ein plakat: «Russarar, når de stikk av, ikkje la meg vere att.» Dei hadde ikkje reist. Dei kom fire timar etterpå.

Foto: Arpad Hazafi / AP / NTB scanpix

ÅTTE METER HØG. Med reiskapar frå ingeniørskulen reiv ungararar ned Stalin-statuen på Paradeplassen 24. oktober 1956 kl. 21.37. Over munnen hang ein plakat: «Russarar, når de stikk av, ikkje la meg vere att.» Dei hadde ikkje reist. Dei kom fire timar etterpå.

ÅTTE METER HØG. Med reiskapar frå ingeniørskulen reiv ungararar ned Stalin-statuen på Paradeplassen 24. oktober 1956 kl. 21.37. Over munnen hang ein plakat: «Russarar, når de stikk av, ikkje la meg vere att.» Dei hadde ikkje reist. Dei kom fire timar etterpå.

Foto: Arpad Hazafi / AP / NTB scanpix

ÅTTE METER HØG. Med reiskapar frå ingeniørskulen reiv ungararar ned Stalin-statuen på Paradeplassen 24. oktober 1956 kl. 21.37. Over munnen hang ein plakat: «Russarar, når de stikk av, ikkje la meg vere att.» Dei hadde ikkje reist. Dei kom fire timar etterpå.

ÅTTE METER HØG. Med reiskapar frå ingeniørskulen reiv ungararar ned Stalin-statuen på Paradeplassen 24. oktober 1956 kl. 21.37. Over munnen hang ein plakat: «Russarar, når de stikk av, ikkje la meg vere att.» Dei hadde ikkje reist. Dei kom fire timar etterpå.

Foto: Arpad Hazafi / AP / NTB scanpix

FØRSTEFØDD. Foreldra fekk filma fødselen til Louise Joy Brown, og ho var fire år då dei viste henne filmen. I vaksen alder har ho snakka med folk verda rundt om kunstig befruktning og oppmoda dei til å søkje medisinsk hjelp.

FØRSTEFØDD. Foreldra fekk filma fødselen til Louise Joy Brown, og ho var fire år då dei viste henne filmen. I vaksen alder har ho snakka med folk verda rundt om kunstig befruktning og oppmoda dei til å søkje medisinsk hjelp.

Foto: VivaNeo

FØRSTEFØDD. Foreldra fekk filma fødselen til Louise Joy Brown, og ho var fire år då dei viste henne filmen. I vaksen alder har ho snakka med folk verda rundt om kunstig befruktning og oppmoda dei til å søkje medisinsk hjelp.

FØRSTEFØDD. Foreldra fekk filma fødselen til Louise Joy Brown, og ho var fire år då dei viste henne filmen. I vaksen alder har ho snakka med folk verda rundt om kunstig befruktning og oppmoda dei til å søkje medisinsk hjelp.

Foto: VivaNeo

FØRSTEFØDD. Foreldra fekk filma fødselen til Louise Joy Brown, og ho var fire år då dei viste henne filmen. I vaksen alder har ho snakka med folk verda rundt om kunstig befruktning og oppmoda dei til å søkje medisinsk hjelp.

FØRSTEFØDD. Foreldra fekk filma fødselen til Louise Joy Brown, og ho var fire år då dei viste henne filmen. I vaksen alder har ho snakka med folk verda rundt om kunstig befruktning og oppmoda dei til å søkje medisinsk hjelp.

Foto: VivaNeo

DAGEN H. Hausten 1955 sa 83 prosent nei til høgrekøyring, men berre 53 prosent brukte røysteretten. Den 10. mai 1963 vedtok Riksdagen med 294 mot 50 røyster høgrekøyring, som her i Kungsgatan i Stockholm søndag 3. september 1967.

DAGEN H. Hausten 1955 sa 83 prosent nei til høgrekøyring, men berre 53 prosent brukte røysteretten. Den 10. mai 1963 vedtok Riksdagen med 294 mot 50 røyster høgrekøyring, som her i Kungsgatan i Stockholm søndag 3. september 1967.

Foto: Wikipedia

DAGEN H. Hausten 1955 sa 83 prosent nei til høgrekøyring, men berre 53 prosent brukte røysteretten. Den 10. mai 1963 vedtok Riksdagen med 294 mot 50 røyster høgrekøyring, som her i Kungsgatan i Stockholm søndag 3. september 1967.

DAGEN H. Hausten 1955 sa 83 prosent nei til høgrekøyring, men berre 53 prosent brukte røysteretten. Den 10. mai 1963 vedtok Riksdagen med 294 mot 50 røyster høgrekøyring, som her i Kungsgatan i Stockholm søndag 3. september 1967.

Foto: Wikipedia

DAGEN H. Hausten 1955 sa 83 prosent nei til høgrekøyring, men berre 53 prosent brukte røysteretten. Den 10. mai 1963 vedtok Riksdagen med 294 mot 50 røyster høgrekøyring, som her i Kungsgatan i Stockholm søndag 3. september 1967.

DAGEN H. Hausten 1955 sa 83 prosent nei til høgrekøyring, men berre 53 prosent brukte røysteretten. Den 10. mai 1963 vedtok Riksdagen med 294 mot 50 røyster høgrekøyring, som her i Kungsgatan i Stockholm søndag 3. september 1967.

Foto: Wikipedia

SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.

SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.

Kolorert foto: Walter Attenni, EU Audiovisual Service

SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.

SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.

Kolorert foto: Walter Attenni, EU Audiovisual Service

SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.

SIGNERING, I. Måndagskvelden i 1957 snudde signaturmaktene ryggen til veggen. Der hadde Giuseppe Cesari mellom 1595 og 1640 måla motiv frå legenda om konflikten mellom nabobyane Roma og Alba Longa tusen år tidlegare.

Kolorert foto: Walter Attenni, EU Audiovisual Service

« 1 ... 2 3 4 5 6 7 8 ... 10 »