Per E. Hems biografi om Finn-Erik Vinje har ført til debatt.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Eg synest det er freidig av Steinar Løberg å vere den som skal mane til tvisyn i den norske språkdebatten.
Per E. Hems biografi om Finn-Erik Vinje har ført til debatt.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Eg synest det er freidig av Steinar Løberg å vere den som skal mane til tvisyn i den norske språkdebatten.
Per E. Hems biografi om Finn-Erik Vinje har ført til debatt.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Eg synest det er freidig av Steinar Løberg å vere den som skal mane til tvisyn i den norske språkdebatten.
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.
Professor Finn-Erik Vinje.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
I biografien om Finn-Erik Vinje, tillegg Per E. Hem meg hensikter han trur eg hadde.
Professor Finn-Erik Vinje.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
I biografien om Finn-Erik Vinje, tillegg Per E. Hem meg hensikter han trur eg hadde.
Professor Finn-Erik Vinje.
Foto: Cornelius Poppe / NTB
I biografien om Finn-Erik Vinje, tillegg Per E. Hem meg hensikter han trur eg hadde.
PROGRAM. Plansje frå utstillinga «Kunsten i livet. Diktaren Jon Fosse», som hadde premiere i Strandebarm 15. august 2009. Formgivar: Aina Griffin. Fotograf: Paul S. Amundsen.
Illustrasjon: Nynorsk kultursentrum
Jubelen over Nobelprisen ber i seg von om endring i vilkåra for nynorskbrukarar. Gleda viser ein førestilt fellesskap som ein sjeldan får skriftfesta. Den fellesskapen rommar uløyste motsetnader.
PROGRAM. Plansje frå utstillinga «Kunsten i livet. Diktaren Jon Fosse», som hadde premiere i Strandebarm 15. august 2009. Formgivar: Aina Griffin. Fotograf: Paul S. Amundsen.
Illustrasjon: Nynorsk kultursentrum
Jubelen over Nobelprisen ber i seg von om endring i vilkåra for nynorskbrukarar. Gleda viser ein førestilt fellesskap som ein sjeldan får skriftfesta. Den fellesskapen rommar uløyste motsetnader.
PROGRAM. Plansje frå utstillinga «Kunsten i livet. Diktaren Jon Fosse», som hadde premiere i Strandebarm 15. august 2009. Formgivar: Aina Griffin. Fotograf: Paul S. Amundsen.
Illustrasjon: Nynorsk kultursentrum
Jubelen over Nobelprisen ber i seg von om endring i vilkåra for nynorskbrukarar. Gleda viser ein førestilt fellesskap som ein sjeldan får skriftfesta. Den fellesskapen rommar uløyste motsetnader.
Plakat med Jon Fosse-portrett på standen til Rowohlt Verlag på bokmessa i Frankfurt 2023.
Foto: Arne Dedert / DPA
Jon Fosse takka språket for Nobelprisen. Svenska Akademien hylla han for dikting som gir røyst til det useielege, og såg bort frå alt av språk- og kulturpolitikk. Slik har det ikkje alltid vore.
Plakat med Jon Fosse-portrett på standen til Rowohlt Verlag på bokmessa i Frankfurt 2023.
Foto: Arne Dedert / DPA
Jon Fosse takka språket for Nobelprisen. Svenska Akademien hylla han for dikting som gir røyst til det useielege, og såg bort frå alt av språk- og kulturpolitikk. Slik har det ikkje alltid vore.
Plakat med Jon Fosse-portrett på standen til Rowohlt Verlag på bokmessa i Frankfurt 2023.
Foto: Arne Dedert / DPA
Jon Fosse takka språket for Nobelprisen. Svenska Akademien hylla han for dikting som gir røyst til det useielege, og såg bort frå alt av språk- og kulturpolitikk. Slik har det ikkje alltid vore.
Frå arkivet til Jon Fosse som han har donert til Nasjonalbiblioteket.
Skjermdump frå Nasjonalbiblioteket
Det regna i Bergen, og eg lånte ein paraply. Den korte setninga er mest ein klisjé på linje med «Det var en mørk og stormfull natt», men sjølv klisjear kan vere sanne og arkivverdige.
Frå arkivet til Jon Fosse som han har donert til Nasjonalbiblioteket.
Skjermdump frå Nasjonalbiblioteket
Det regna i Bergen, og eg lånte ein paraply. Den korte setninga er mest ein klisjé på linje med «Det var en mørk og stormfull natt», men sjølv klisjear kan vere sanne og arkivverdige.
Frå arkivet til Jon Fosse som han har donert til Nasjonalbiblioteket.
Skjermdump frå Nasjonalbiblioteket
Det regna i Bergen, og eg lånte ein paraply. Den korte setninga er mest ein klisjé på linje med «Det var en mørk og stormfull natt», men sjølv klisjear kan vere sanne og arkivverdige.