Bergsveinn Birgisson har suksess med historiske romanar – frå både vikingtida, 1700-talet og vår nære fortid.
Foto: Harald Hognerud
Han er islending, men har vore busett i Bergen i fleire år. I fjor flytta Bergsveinn Birgisson tilbake til Reykjavík, og no omtalar han seg som «ein landlaus jævel».
Bergsveinn Birgisson har suksess med historiske romanar – frå både vikingtida, 1700-talet og vår nære fortid.
Foto: Harald Hognerud
Han er islending, men har vore busett i Bergen i fleire år. I fjor flytta Bergsveinn Birgisson tilbake til Reykjavík, og no omtalar han seg som «ein landlaus jævel».
Bergsveinn Birgisson har suksess med historiske romanar – frå både vikingtida, 1700-talet og vår nære fortid.
Foto: Harald Hognerud
Han er islending, men har vore busett i Bergen i fleire år. I fjor flytta Bergsveinn Birgisson tilbake til Reykjavík, og no omtalar han seg som «ein landlaus jævel».
Ansvarleg redaktør Karoline Riise Kristiansen i NPK kan gle seg over at NPK i fjor nådde ut til fleire enn nokon gong før.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
I næraste framtid kan ein robot omsetja alle NTB-artiklane frå bokmål til nynorsk.
Ansvarleg redaktør Karoline Riise Kristiansen i NPK kan gle seg over at NPK i fjor nådde ut til fleire enn nokon gong før.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
I næraste framtid kan ein robot omsetja alle NTB-artiklane frå bokmål til nynorsk.
Ansvarleg redaktør Karoline Riise Kristiansen i NPK kan gle seg over at NPK i fjor nådde ut til fleire enn nokon gong før.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
I næraste framtid kan ein robot omsetja alle NTB-artiklane frå bokmål til nynorsk.
Stortingsrepresentant og mangeårig styreleiar i NPK Osmund Faremo (i midten) saman med statssekretær Ulf Sand (t.v.) og forbrukar- og administrasjonsminister Odd Sagør (t.h.), alle frå Arbeidarpartiet, under ein stortingsdebatt om pressestøtta i 1974.
Foto: NTB scanpix
Berre dei største optimistane trudde at Nynorsk pressekontor var liv laga, men det var det.
Stortingsrepresentant og mangeårig styreleiar i NPK Osmund Faremo (i midten) saman med statssekretær Ulf Sand (t.v.) og forbrukar- og administrasjonsminister Odd Sagør (t.h.), alle frå Arbeidarpartiet, under ein stortingsdebatt om pressestøtta i 1974.
Foto: NTB scanpix
Berre dei største optimistane trudde at Nynorsk pressekontor var liv laga, men det var det.
Stortingsrepresentant og mangeårig styreleiar i NPK Osmund Faremo (i midten) saman med statssekretær Ulf Sand (t.v.) og forbrukar- og administrasjonsminister Odd Sagør (t.h.), alle frå Arbeidarpartiet, under ein stortingsdebatt om pressestøtta i 1974.
Foto: NTB scanpix
Berre dei største optimistane trudde at Nynorsk pressekontor var liv laga, men det var det.
I boka om Bobby Fischer fortel Gardar Sverrisson om venskapen med sjakkgeniet.
Foto: Harald Hognerud
REYKJAVIK: Verdsmeister i sjakk Bobby Fischer vart eit ikon under den kalde krigen, men for Gardar Sverrisson var han først og fremst ein god ven.
I boka om Bobby Fischer fortel Gardar Sverrisson om venskapen med sjakkgeniet.
Foto: Harald Hognerud
REYKJAVIK: Verdsmeister i sjakk Bobby Fischer vart eit ikon under den kalde krigen, men for Gardar Sverrisson var han først og fremst ein god ven.
I boka om Bobby Fischer fortel Gardar Sverrisson om venskapen med sjakkgeniet.
Foto: Harald Hognerud
REYKJAVIK: Verdsmeister i sjakk Bobby Fischer vart eit ikon under den kalde krigen, men for Gardar Sverrisson var han først og fremst ein god ven.
Afghansk-danske Geeti Amiri fekk ei aha-oppleving då ho las Amalie Skrams ekteskapskritiske roman frå 1885.
Foto: Privat
Ein norsk roman frå 1885 vart viktig for ein afghansk forfattar i Danmark.
Afghansk-danske Geeti Amiri fekk ei aha-oppleving då ho las Amalie Skrams ekteskapskritiske roman frå 1885.
Foto: Privat
Ein norsk roman frå 1885 vart viktig for ein afghansk forfattar i Danmark.
Afghansk-danske Geeti Amiri fekk ei aha-oppleving då ho las Amalie Skrams ekteskapskritiske roman frå 1885.
Foto: Privat
Ein norsk roman frå 1885 vart viktig for ein afghansk forfattar i Danmark.
Frankrike har fleire atomkraftanlegg, som her i Saint-Vulbas utanfor Lyon, og CO2-utsleppa i landet er berre 15 prosent av verdsgjennomsnittet.
Foto: Laurent Cipriani / AP Photo / NTB scanpix
– Vil ein berga menneskeliv, bør ein byggja ut kjernekraft i verda. Det meiner Jonny Hesthammer, tidlegare geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen.
Frankrike har fleire atomkraftanlegg, som her i Saint-Vulbas utanfor Lyon, og CO2-utsleppa i landet er berre 15 prosent av verdsgjennomsnittet.
Foto: Laurent Cipriani / AP Photo / NTB scanpix
– Vil ein berga menneskeliv, bør ein byggja ut kjernekraft i verda. Det meiner Jonny Hesthammer, tidlegare geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen.
Frankrike har fleire atomkraftanlegg, som her i Saint-Vulbas utanfor Lyon, og CO2-utsleppa i landet er berre 15 prosent av verdsgjennomsnittet.
Foto: Laurent Cipriani / AP Photo / NTB scanpix
– Vil ein berga menneskeliv, bør ein byggja ut kjernekraft i verda. Det meiner Jonny Hesthammer, tidlegare geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen.