Matberedskap – alle monner drar
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Beredskap
I Norge – annerledeslandet – er altfor mange hageeiere og borettslag mer opptatt av en grønn og striglet plen enn av insektliv og matforsyning. Beredskapsmyndighetene uttrykker bekymring, og mange har begynt å tenke på egen beredskap.
I stedet for å bekymre seg kan de nevnte myndigheter drive kampanje, aktivt spre kunnskap og på annen måte stimulere til ny tenkning om folks egen beredskap.
Rekordmange skaffer seg kjæledyr som er til ingen nytte, og som noen bare forlater når de drar på ferie. Det kan være mye både hygge og nytte i høner og kaniner.
I Danmark er det stor produksjon av hønsehus og kaninbur til hagen. I mange land er det vanlig å holde hagehøns. I Norge er det sjelden. Her er det mer vanlig med gressklipperroboter. Med enkle hus som kan flyttes rundt, trenger man ikke å tenke på gressklipping.
Alle som eier en hage, stor eller liten, har mulighet til å spe på sin egen matforsyning ved å holde høns og kaniner i tillegg til grønnsakhage, potetseng og frukttrær. Folk i alle land har i nødstider overlevd på dette. Russiske byboere har sine datsjaer. I en nødssituasjon vil de klare seg bedre enn den jevne norske.
Med noen få høner i hagen eller bakgården kan man sikre eget behov for egg og kjøtt. Hønene spiser allslags matavfall fra kjøkkenet. Kaninene er vegetarianere og spiser gjerne rester av frukt og grønnsaker.
Med høner i hagen eller bakgården har man gratis gjødsel til kjøkkenhagen. Hønemøkk kan komposteres ved å blande den med én del jord. Etter ett år er gjødselen klar til bruk. Komposteringsbeholdere fås kjøpt i mange størrelser og prisklasser.
Alt dette krever ansvarlighet. Det kan være meningsfylt for mennesker, barn og unge, som et positivt alternativ til å dra et kort og taste en kode. Det kan kreve organisering og samarbeid mellom naboer. Alt dette er mulig.
Problemet oppstår når dyrene skal avlives og slaktes. Det er derfor nødvendig med ambulerende tjenester i enhver kommune. Det er nærliggende å tenke at Mattilsynet er rette instans med ansvar for tilretteleg for assistanse ved avliving og slakting.
Med en ustabil værtype ville det vært smart å anskaffe vanntønner undet takrennene til å samle regnvann i. Da har man vann nok til å holde hagen grønn, til kjøkkenhagen, potetsengen og drikke til dyrene. Smarte vanntønner fins å få kjøpt.
Gresset som klippes, kan tørkes, lagres og brukes til kaninfôr eller til underlag i reirkassene.
Enhver hageflekk, enhver bygård samt alle grøntarealer rundt boligblokkene kan gjøres om til produktive arealer. Det som ikke produseres der, kan man forhåpentligvis også i fremtiden kjøpe på butikken. Da kan vi snakke om beredskap!
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Beredskap
I Norge – annerledeslandet – er altfor mange hageeiere og borettslag mer opptatt av en grønn og striglet plen enn av insektliv og matforsyning. Beredskapsmyndighetene uttrykker bekymring, og mange har begynt å tenke på egen beredskap.
I stedet for å bekymre seg kan de nevnte myndigheter drive kampanje, aktivt spre kunnskap og på annen måte stimulere til ny tenkning om folks egen beredskap.
Rekordmange skaffer seg kjæledyr som er til ingen nytte, og som noen bare forlater når de drar på ferie. Det kan være mye både hygge og nytte i høner og kaniner.
I Danmark er det stor produksjon av hønsehus og kaninbur til hagen. I mange land er det vanlig å holde hagehøns. I Norge er det sjelden. Her er det mer vanlig med gressklipperroboter. Med enkle hus som kan flyttes rundt, trenger man ikke å tenke på gressklipping.
Alle som eier en hage, stor eller liten, har mulighet til å spe på sin egen matforsyning ved å holde høns og kaniner i tillegg til grønnsakhage, potetseng og frukttrær. Folk i alle land har i nødstider overlevd på dette. Russiske byboere har sine datsjaer. I en nødssituasjon vil de klare seg bedre enn den jevne norske.
Med noen få høner i hagen eller bakgården kan man sikre eget behov for egg og kjøtt. Hønene spiser allslags matavfall fra kjøkkenet. Kaninene er vegetarianere og spiser gjerne rester av frukt og grønnsaker.
Med høner i hagen eller bakgården har man gratis gjødsel til kjøkkenhagen. Hønemøkk kan komposteres ved å blande den med én del jord. Etter ett år er gjødselen klar til bruk. Komposteringsbeholdere fås kjøpt i mange størrelser og prisklasser.
Alt dette krever ansvarlighet. Det kan være meningsfylt for mennesker, barn og unge, som et positivt alternativ til å dra et kort og taste en kode. Det kan kreve organisering og samarbeid mellom naboer. Alt dette er mulig.
Problemet oppstår når dyrene skal avlives og slaktes. Det er derfor nødvendig med ambulerende tjenester i enhver kommune. Det er nærliggende å tenke at Mattilsynet er rette instans med ansvar for tilretteleg for assistanse ved avliving og slakting.
Med en ustabil værtype ville det vært smart å anskaffe vanntønner undet takrennene til å samle regnvann i. Da har man vann nok til å holde hagen grønn, til kjøkkenhagen, potetsengen og drikke til dyrene. Smarte vanntønner fins å få kjøpt.
Gresset som klippes, kan tørkes, lagres og brukes til kaninfôr eller til underlag i reirkassene.
Enhver hageflekk, enhver bygård samt alle grøntarealer rundt boligblokkene kan gjøres om til produktive arealer. Det som ikke produseres der, kan man forhåpentligvis også i fremtiden kjøpe på butikken. Da kan vi snakke om beredskap!
Fleire artiklar
Skodespelar Svein Tindberg flettar saman eigne barndomserfaringar med 4000 år gamle forteljingar frå Bibelen.
Foto: Marcel Leliënhof
Høgaktuelle forteljingar frå Midtausten
Trur vi Bibelen er ei utdatert bok, tek vi feil. Svein Tindberg syner korleis gamle jødisk-kristne soger talar til vår eksistens no når bombene fell mellom folkeslag.
Foto: Dag Aanderaa
Pyntesjuke og luksuslov
Christian Kvart ville styre pynten, krydderet og konfekten.
Miridae, ei bladtege med oval form.
Foto: via Wikimedia Commons
Levande innsikt om døyande insekt
Ein optimistisk tone råder i ei tettpakka faktabok om dystre utsikter for insekta.
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.
Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB
Pengegaloppen i ferjetoppen
Det står ei Norled-ferje her og ei Torghatten-ferje der – innstilte. Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.
Yrka med det høgste sjukefråværet er kvinnedominerte med relasjonelt arbeid og høge emosjonelle krav, skriv Lill Sverresdatter Larsen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Langvarig overbelastning gir rekordhøyt sykefravær
«Vi har lenge drevet en dugnad for å holde skuta flytende.»