Klima

Daniel Sollien og Anders Christian Sørby

17. august i år ble Øystein Sjølie intervjuet om sin nye bok (Nettavisen), med påfølgende intervju i Dag og Tid den 23. august. Den skal knuse klimamyter, og lære oss hvordan norsk olje og gass gjør verden til et bedre sted.

Ifølge Sjølie er det verste som kan skje på grunn av klimaendringer, at verdiskapningen i verden kommer til å være 2,6 prosent lavere i år 2100. Det har han lest i IPCC-rapporten fra 2018. Men kan skjebnen til land, mennesker og våre samboere på denne planeten reduseres bare til tall?

Og er ikke Sjølie klar over at det finnes nyere materiale å forholde seg til?

Oppsummeringsrapporten av den siste IPCC-rapporten ble nemlig sluppet i 2023. Der konkluderer panelet med at verdiskapningen i 2050 kan synke med opptil 18 prosent. Dette er helt andre tall enn Sjølie har fått med seg. Men dette er langt fra det viktigste. For hvis man åpner oppsummeringen av IPCC-rapporten, kan man lese (vår oversettelse av seksjon B2.1):

«I nær fremtid er det forventet at alle områder i verden vil oppleve økende klimarisiko (medium til høy konfidens, avhengig av region og risiko). Dette vil skape flere farer for økosystemer og mennesker (veldig høy konfidens). Risikoene som forventes i den nære fremtiden, inkluderer økt dødelighet og sykelighet relatert til varme (høy konfidens), mat-, vann- og vektorbårne sykdommer (høy konfidens), samt utfordringer knyttet til mental helse (svært høy konfidens).»

Dette budskapet er enda tydeligere formulert i FNs klimapanels spesialrapport nummer 15, som kom ut i 2018. Denne, og nyere studier, viser til at manglende klimahandling kan være en dødsdom for milliarder av mennesker.

Slik konkluderte panelet i 2023. Men hvor godt har Sjølie fulgt med siden da? Nå har vi hatt 13 måneder på rad med rekordhøye gjennomsnittstemperaturer globalt, det er varmere enn forskerne trodde var mulig på så kort tid. Men det mest bekymringsfulle er hva som skjer i havet. For overflatetemperaturen til havet er langt over alt vi har sett fra tidligere klimasvingninger.

Vi foreslår at Sjølie tar en titt på Johan Rockströms oppsummering om hvor vi står, fra juni i år. Rockström beskriver hvordan balansen i biosfæren er avhengig av minst ni systemprosesser, og at sunnheten i dem kan vurderes ut fra målbare tålegrenser.

Vi har nå passert seks av de ni tålegrensene. Og når det gjelder havtemperaturen, så forstår de virkelig ikke hva som foregår. Dette mener Rockström tyder på at vi er farlig nær vippepunkter.

Hva er et vippepunkt? Når man har passert et vippepunkt, kommer systemet over i en annen tilstand, og man kommer aldri tilbake. Et lett forståelig vippepunkt er havstrømmene som kan få Golfstrømmen til å snu. Dette vil føre til betydelig kaldere temperaturer i hele Europa, med mulige katastrofale konsekvenser for matforsyning, og vil antagelig bety slutten for regnskogen i Amazonas.

Men en ting skal vi være enige med Sjølie om: Man bør bry seg om langt mer enn klimatiltak. Her trekker han frem FNs bærekraftsmål. Vi er enige, vi må ha fokus på tålegrenser både for planet og menneskehet. Det finnes faktisk forslag til et helhetlig rammeverk for hvordan dette skal gjøres: smultringøkonomi, som tar hensyn til både planetens tålegrenser og bærekraftsmålene.

Så vi burde ikke lytte til Sjølie og hans nyklassiske økonomitanker, men lytte til tenkerne bak Earth for all. Vi trenger en systemendring som tar opp kampen mot ulikhetene i verden, både internt, på tvers av land og mellom kjønn. Samtidig må vi rydde opp i matsystemene våre og passe på at vi faser ut fossil energi uten grønnvasking. Ikke fordi noen synes det hadde vært fint, men fordi vi må.

Daniel Sollien er geolog i Equinor.

Anders Christian Sørby er med i Extinction Rebellion.