Naïd Mubalegh skriv om fuglar for Dag og Tid og arbeider som lærar i norskopplæring på vidaregåande skule og som gjesteforskar ved Universitetet i Oslo. Ho er fødd og vaksen opp i byen Blois i Loiredalen i Frankrike. Mor hennar er frå byen Rennes i Bretagne og far hennar frå Kabul i Afghanistan. Med elva som nærmaste granne voks interessa for andre livsformer i barndomen, spesielt fuglar. Ho enda opp med å studere biologi i Paris og etter masterstudiet studerte ho vitskapsfilosofi og -historie. Etter å ha budd mellom anna i Lisboa flytta ho for godt til Oslo i 2019, der ho er med i det ornitologiske miljøet. Ho har også omsett og gjendikta ei rekkje tekstar mellom norsk og andre språk, for eksempel for tidsskriftet Mellom.
Biletet syner ein vaksen fugl som samlar næring til ungfuglar. Myrsongaren er ein insektetar. Utsjånaden er svært lik utsjånaden til fleire artar han er i slekt med, til dømes røyrsongaren. Hann og hoe er like, men i hekketida kan kjønnet verte bestemt om ein held dei i handa.
Foto: Naïd Mubalegh
Biletet syner ein vaksen fugl som samlar næring til ungfuglar. Myrsongaren er ein insektetar. Utsjånaden er svært lik utsjånaden til fleire artar han er i slekt med, til dømes røyrsongaren. Hann og hoe er like, men i hekketida kan kjønnet verte bestemt om ein held dei i handa.
Foto: Naïd Mubalegh
Biletet syner ein vaksen fugl som samlar næring til ungfuglar. Myrsongaren er ein insektetar. Utsjånaden er svært lik utsjånaden til fleire artar han er i slekt med, til dømes røyrsongaren. Hann og hoe er like, men i hekketida kan kjønnet verte bestemt om ein held dei i handa.
Foto: Naïd Mubalegh
Tårnseglaren drikk også helst medan han er på vengjene. Då flyg han tett på vassyta med ope nebb.
Foto: Sveinung Lindaas
Tårnseglarar et, drikk, parar seg og søv på vengjene.
Tårnseglaren drikk også helst medan han er på vengjene. Då flyg han tett på vassyta med ope nebb.
Foto: Sveinung Lindaas
Tårnseglarar et, drikk, parar seg og søv på vengjene.
Tårnseglaren drikk også helst medan han er på vengjene. Då flyg han tett på vassyta med ope nebb.
Foto: Sveinung Lindaas
Tårnseglarar et, drikk, parar seg og søv på vengjene.
Det er hanngauken som gjel «ko-ko». Både hann og hoe liknar på haukar, med det stripete brystet og den grå overkroppen (eit mindretal av hoer har rustbrun fjørdrakt og liknar heller på tårnfalk eller dvergfalk). Det er uklart kva som er årsakssamanhengen, men dette synest å vera ein fordel for å få tilgang til småfuglreir.
Foto: Mike McKenzie / Wikimedia Commons
Røyrsongaren tel blant dei vanlegaste vertane for gauken i Europa og toler som oftast gaukeegg i reiret sitt.
Det er hanngauken som gjel «ko-ko». Både hann og hoe liknar på haukar, med det stripete brystet og den grå overkroppen (eit mindretal av hoer har rustbrun fjørdrakt og liknar heller på tårnfalk eller dvergfalk). Det er uklart kva som er årsakssamanhengen, men dette synest å vera ein fordel for å få tilgang til småfuglreir.
Foto: Mike McKenzie / Wikimedia Commons
Røyrsongaren tel blant dei vanlegaste vertane for gauken i Europa og toler som oftast gaukeegg i reiret sitt.
Det er hanngauken som gjel «ko-ko». Både hann og hoe liknar på haukar, med det stripete brystet og den grå overkroppen (eit mindretal av hoer har rustbrun fjørdrakt og liknar heller på tårnfalk eller dvergfalk). Det er uklart kva som er årsakssamanhengen, men dette synest å vera ein fordel for å få tilgang til småfuglreir.
Foto: Mike McKenzie / Wikimedia Commons
Røyrsongaren tel blant dei vanlegaste vertane for gauken i Europa og toler som oftast gaukeegg i reiret sitt.
Ein del av den raude flekken raudvengtrasten ber under vengja, er synleg når han set stille. Han har også ei markert lys stripe over augo og er Noregs minste trast. Desse kjenneteikna skil han frå måltrasten, som han kan likne på.
Foto: Sveinung Lindaas
Sannsynet for at du møter på raudvengtrastar i år, er stort.
Ein del av den raude flekken raudvengtrasten ber under vengja, er synleg når han set stille. Han har også ei markert lys stripe over augo og er Noregs minste trast. Desse kjenneteikna skil han frå måltrasten, som han kan likne på.
Foto: Sveinung Lindaas
Sannsynet for at du møter på raudvengtrastar i år, er stort.
Ein del av den raude flekken raudvengtrasten ber under vengja, er synleg når han set stille. Han har også ei markert lys stripe over augo og er Noregs minste trast. Desse kjenneteikna skil han frå måltrasten, som han kan likne på.
Foto: Sveinung Lindaas
Sannsynet for at du møter på raudvengtrastar i år, er stort.
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.
Foto: Naïd Mubalegh
Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.
Foto: Naïd Mubalegh
Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.
Foto: Naïd Mubalegh
Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.
Det er ofte vanskeleg å få auge på den vesle gransongaren, men han syng av og til godt synleg, oppe i tre han brukar som songpostar. Ei hoe som hekkar, byggjer eit kuleforma reir med sideinngang der greiner og lauvverk er tette, ofte nær bakkenivået.
Foto: Sveinung Lindaas
Den beskjedne låten hans, som mange synest å ikkje høyre, er eit vårteikn i seg sjølv.
Det er ofte vanskeleg å få auge på den vesle gransongaren, men han syng av og til godt synleg, oppe i tre han brukar som songpostar. Ei hoe som hekkar, byggjer eit kuleforma reir med sideinngang der greiner og lauvverk er tette, ofte nær bakkenivået.
Foto: Sveinung Lindaas
Den beskjedne låten hans, som mange synest å ikkje høyre, er eit vårteikn i seg sjølv.
Det er ofte vanskeleg å få auge på den vesle gransongaren, men han syng av og til godt synleg, oppe i tre han brukar som songpostar. Ei hoe som hekkar, byggjer eit kuleforma reir med sideinngang der greiner og lauvverk er tette, ofte nær bakkenivået.
Foto: Sveinung Lindaas
Den beskjedne låten hans, som mange synest å ikkje høyre, er eit vårteikn i seg sjølv.