Umåteleg ornamentert
Monteverdis Mariavesper er eit kyrkjemusikalsk kompendium.
Bass-stemma til fyrsteutgåva av Claudio Monteverdis (1567–1643) «Mariavesper» i gravkapellet hans i Frari-kyrkja i Venezia.
Foto: Sjur Haga Bringeland
Bass-stemma til fyrsteutgåva av Claudio Monteverdis (1567–1643) «Mariavesper» i gravkapellet hans i Frari-kyrkja i Venezia.
Foto: Sjur Haga Bringeland
Den britiske musikkvitaren og Oxford-professoren Denis Arnold (1926–1986) kalla eingong Claudio Monteverdis Mariavesper (1610) for «musikkvitskapens Loreley». Samanlikninga med Loreley, den skjønne sirena som med songen sin lokka elveskipperane på Rhinen i ulukka, hadde bakgrunn i eigne røynsler: Å gje verket ut som notar var einstydande med å motta dødskysset frå musikkvitskapskollegaar, meinte han. Å framføra det var å skyta seg i foten, og å skriva om komposisjonen tydde brot med nære vener.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.