Elektronisk fossilmusikk
Diplodocus manar fram lyden av dinosaurar kjende frå fantasiar i det 20. hundreåret.
Eit nytt tiår er i gang, og kva passar vel betre for å markere eit slikt høve enn å skrive om ein splitter ny musikksjanger – ein som handlar om noko så gamaldags som dinosaurar? Sjangeren eg siktar til, er dino synth, ein underart av dungeon synth, som igjen er ein avart av dark ambient. I dungeonsynthkomposisjonar, til dømes dei til Burzum, blir tema frå svartmetall, slik som det overjordiske og flyktige, primitive og mellomalderske, omsett til meir flytande lydlandskap med kitschy synth- eller midiinstrument. Diplodocus’ dinosynthmusikk ser lenger tilbake enn til mellomalderen, til mellomtida på jorda – eller nærare bestemt slik trias-, jura- og krittida blei fantasert om i førre hundreår.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.