JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.

Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.

Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima og miljø nedanfor.

I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.

DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.

På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.

DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.

Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.

« 1 2 3 4 5 6 7 ... 13 »

Illustrasjon: Julia Tim / Shutterstock / NTB

Sladrehanken på handleddet

Dei av oss som har blitt hekta på smartklokker, veit ikkje eigentleg korleis vi har det før vi har kasta eit blikk på den vesle skjermen på armen. Dei gamle pulsklokkene kunne ikkje måle særleg meir enn namnet tilseier. Dei nye smartklokkene og smartarmbanda, såkalla wearables, måler derimot langt meir enn hjarteslag. Desse reiskapane kan kontinuerleg registrere blodtrykk, stressnivå, søvnkvalitet og kvart steg du tek, dei kan fortelje deg om oksygenopptak, kondisjon og biologisk alder og kan varsle deg om du får ujamn hjarterytme. Somme av dei meir avanserte klokkene kan levere eit elektrokardiogram på sekundet.

Per AndersTodal
Kva er den gjennomsnittlege sprutlengda? Der papiret krøllar seg, 32 centimeter frå såpedispenseren, har det kome mest vatn. Dette resultatet kan nyttast til å rekna ut utgangsfart og rørsleenergi til spruten.

Kva er den gjennomsnittlege sprutlengda? Der papiret krøllar seg, 32 centimeter frå såpedispenseren, har det kome mest vatn. Dette resultatet kan nyttast til å rekna ut utgangsfart og rørsleenergi til spruten.

Fysikarar har formlar for alt

Det var nærast eit ritual: «Far, du må koma!» Gutungen herja i badekaret, og no ville han at eg skulle vera med. Eg var ikkje vanskeleg å be. Eg treiv av meg kleda og fann ei tom Lano-flaske.

Per EilifThorvaldsen
Resultat frå i.Profiler plus. Fargane syner avvik frå normal bylgjefront i mikrometer. Det venstre auget mitt har mykje mindre variasjon (aberrasjon) enn det høgre auget.

Resultat frå i.Profiler plus. Fargane syner avvik frå normal bylgjefront i mikrometer. Det venstre auget mitt har mykje mindre variasjon (aberrasjon) enn det høgre auget.

Klårsynt

«No ser du arrogant ut». Kona gav alltid klår beskjed når eg trong nye briller. Då sat eg som regel med nasen i sky og las avisa gjennom nedre kant av dei progressive glasa.

Per EilifThorvaldsen
Ei moderne maskin har fire grunnleggjande eigenskapar, seier Herbert Simon. Bilen er eit godt døme. Bilen har ein brukar med ei målsetjing, eit oppdragsmiljø der han bør fungera godt, eit ytre system som beskyttar brukaren og hjelper vedkomande å styra, og maskina har eit indre system som gjev ho kraft til framdrifta.

Ei moderne maskin har fire grunnleggjande eigenskapar, seier Herbert Simon. Bilen er eit godt døme. Bilen har ein brukar med ei målsetjing, eit oppdragsmiljø der han bør fungera godt, eit ytre system som beskyttar brukaren og hjelper vedkomande å styra, og maskina har eit indre system som gjev ho kraft til framdrifta.

Teikning: Atle Skorstad

Kva er eigentleg ei maskin?

Maskiner er viktige i det moderne samfunnet, og mange akademikarar har prøvd å forklara kva slags fenomen dette er.

LarsNyre
Eg er klar for endå ein tur gjennom Gravhalsen. På nokre minutt gjer eg unna 5,3 kilometer tunnel som det tok seks år å byggja.

Eg er klar for endå ein tur gjennom Gravhalsen. På nokre minutt gjer eg unna 5,3 kilometer tunnel som det tok seks år å byggja.

Me møtest på midten

Ma che minchia? Det vert sagt at folket i Raundalen er særs gode til å banna på italiensk. Det skal dei ha lært av eit italiensk arbeidslag som var med på å hogga ut Gravhalstunnelen. Overgangen frå blaut marmor til norsk grunnfjell, gneis, vart for hard, og med gloser me ikkje skal gjengjeva, fór dei snøgt heim att.

Per EilifThorvaldsen
I steinalderen var det berre stiar gjennom landskapet. Seinare kom det kjerrevegar og brusteinsgater, men dei var dårleg eigna til lauparhjul. Elsparkesykkelen føreset eit moderne urbant miljø med asfalterte gater.

I steinalderen var det berre stiar gjennom landskapet. Seinare kom det kjerrevegar og brusteinsgater, men dei var dårleg eigna til lauparhjul. Elsparkesykkelen føreset eit moderne urbant miljø med asfalterte gater.

Teikning: Atle Skorstad

Kor mange maskiner har elsparkesykkelen?

Dei fleste har eit tilhøve til elsparkesykkelen. Vi brukar han gjennom bygatene fordi han er så forbaska praktisk, samtidig som vi irriterer oss over ungdommar som susar ansvarslaust av garde. Så lenge elsparkesykkelen verkar, treng vi ikkje tenkje på det avanserte maskineriet som ligg mellom.

LarsNyre
Resultata av målingane: Horisontalvinkel er 64,7 gon, vertikalvinkel 98,8 gon og avstanden til reflektor er 23,4 meter horisontalt og -1,4 meter vertikal høgdedifferanse. Y og X gjev totalstasjonens posisjon på jorda, og høgda er ti meter over havflata.

Resultata av målingane: Horisontalvinkel er 64,7 gon, vertikalvinkel 98,8 gon og avstanden til reflektor er 23,4 meter horisontalt og -1,4 meter vertikal høgdedifferanse. Y og X gjev totalstasjonens posisjon på jorda, og høgda er ti meter over havflata.

Foto: Simon Sanca

Totalstasjon

Kjende matematikarar som Carl Friedrich Gauss og Caspar Wessel starta karrieren som landmålarar. Gauss utforma talteorien sin medan han vandra i dei tyske skogar, og Wessel oppdaga dei komplekse tala då han ynskte å rotera linestykka han hadde målt. Eg har tenkt å avslutta karrieren som landmålar, og kanskje vil den friske lufta få meg til å tenkja like klårt som dei.

Per EilifThorvaldsen
Samanlikna med det vi har sett frå kunstig intelligens-system før, er resultata til ChatGPT imponerande.

Samanlikna med det vi har sett frå kunstig intelligens-system før, er resultata til ChatGPT imponerande.

Korleis fungerer eigentleg ChatGPT?

Kunstig intelligens-systemet ChatGPT har skapt furore dei siste vekene. Vi hiv oss på bølgja og prøver å forklare korleis det verkar ved hjelp av denne leieteksten (ein såkalla prompt på engelsk): Skriv eit kort dikt om fagre Stryn på nynorsk. Slik ser svaret ut:

BjørnarTessem
James Webb-teleskopet har ein spegel som er seks meter i diameter, av ultralett beryllium dekt med gullfilm. Gull reflekterer infraraudt lys best, og det er slikt lys teleskopet brukar til å registrere informasjon om objekt i verdsrommet.

James Webb-teleskopet har ein spegel som er seks meter i diameter, av ultralett beryllium dekt med gullfilm. Gull reflekterer infraraudt lys best, og det er slikt lys teleskopet brukar til å registrere informasjon om objekt i verdsrommet.

Foto: NASA

Den mest avanserte teknologien

I ei tidlegare spalte diskuterte vi kva som er den enklaste teknologien menneska har laga, og vi kom fram til at det må vere ei handøks av stein som er hogd til med ein annan stein. No vil vi drøfte det motsette, nemleg kva som kan vere den mest avanserte teknologien menneska har laga.

LarsNyre
Atwoods originale fallmaskin.

Atwoods originale fallmaskin.

Kjelde: Wikimedia Commons

Atwood-maskin

Eg kjenner det klør i englevengjene. For å hjelpa studentar og andre med å forstå Newtons lover, har eg skrive ei ny og annleis bok i klassisk mekanikk. Ho gjev eg bort gratis. Pengar skal ikkje stå i vegen for kunnskap. Kvifor har eg gjort det? Av di eiga manglande forståing av Newtons notoriske vanskelege lover har vore eit djupt sår i fysikarsjela mi.

Per EilifThorvaldsen
« 1 2 3 4 5 6 7 ... 13 »
« 1 2 3 4 5 6 7 ... 13 »

Illustrasjon: Julia Tim / Shutterstock / NTB

Sladrehanken på handleddet

Dei av oss som har blitt hekta på smartklokker, veit ikkje eigentleg korleis vi har det før vi har kasta eit blikk på den vesle skjermen på armen. Dei gamle pulsklokkene kunne ikkje måle særleg meir enn namnet tilseier. Dei nye smartklokkene og smartarmbanda, såkalla wearables, måler derimot langt meir enn hjarteslag. Desse reiskapane kan kontinuerleg registrere blodtrykk, stressnivå, søvnkvalitet og kvart steg du tek, dei kan fortelje deg om oksygenopptak, kondisjon og biologisk alder og kan varsle deg om du får ujamn hjarterytme. Somme av dei meir avanserte klokkene kan levere eit elektrokardiogram på sekundet.

Per AndersTodal
Kva er den gjennomsnittlege sprutlengda? Der papiret krøllar seg, 32 centimeter frå såpedispenseren, har det kome mest vatn. Dette resultatet kan nyttast til å rekna ut utgangsfart og rørsleenergi til spruten.

Kva er den gjennomsnittlege sprutlengda? Der papiret krøllar seg, 32 centimeter frå såpedispenseren, har det kome mest vatn. Dette resultatet kan nyttast til å rekna ut utgangsfart og rørsleenergi til spruten.

Fysikarar har formlar for alt

Det var nærast eit ritual: «Far, du må koma!» Gutungen herja i badekaret, og no ville han at eg skulle vera med. Eg var ikkje vanskeleg å be. Eg treiv av meg kleda og fann ei tom Lano-flaske.

Per EilifThorvaldsen
Resultat frå i.Profiler plus. Fargane syner avvik frå normal bylgjefront i mikrometer. Det venstre auget mitt har mykje mindre variasjon (aberrasjon) enn det høgre auget.

Resultat frå i.Profiler plus. Fargane syner avvik frå normal bylgjefront i mikrometer. Det venstre auget mitt har mykje mindre variasjon (aberrasjon) enn det høgre auget.

Klårsynt

«No ser du arrogant ut». Kona gav alltid klår beskjed når eg trong nye briller. Då sat eg som regel med nasen i sky og las avisa gjennom nedre kant av dei progressive glasa.

Per EilifThorvaldsen
Ei moderne maskin har fire grunnleggjande eigenskapar, seier Herbert Simon. Bilen er eit godt døme. Bilen har ein brukar med ei målsetjing, eit oppdragsmiljø der han bør fungera godt, eit ytre system som beskyttar brukaren og hjelper vedkomande å styra, og maskina har eit indre system som gjev ho kraft til framdrifta.

Ei moderne maskin har fire grunnleggjande eigenskapar, seier Herbert Simon. Bilen er eit godt døme. Bilen har ein brukar med ei målsetjing, eit oppdragsmiljø der han bør fungera godt, eit ytre system som beskyttar brukaren og hjelper vedkomande å styra, og maskina har eit indre system som gjev ho kraft til framdrifta.

Teikning: Atle Skorstad

Kva er eigentleg ei maskin?

Maskiner er viktige i det moderne samfunnet, og mange akademikarar har prøvd å forklara kva slags fenomen dette er.

LarsNyre
Eg er klar for endå ein tur gjennom Gravhalsen. På nokre minutt gjer eg unna 5,3 kilometer tunnel som det tok seks år å byggja.

Eg er klar for endå ein tur gjennom Gravhalsen. På nokre minutt gjer eg unna 5,3 kilometer tunnel som det tok seks år å byggja.

Me møtest på midten

Ma che minchia? Det vert sagt at folket i Raundalen er særs gode til å banna på italiensk. Det skal dei ha lært av eit italiensk arbeidslag som var med på å hogga ut Gravhalstunnelen. Overgangen frå blaut marmor til norsk grunnfjell, gneis, vart for hard, og med gloser me ikkje skal gjengjeva, fór dei snøgt heim att.

Per EilifThorvaldsen
I steinalderen var det berre stiar gjennom landskapet. Seinare kom det kjerrevegar og brusteinsgater, men dei var dårleg eigna til lauparhjul. Elsparkesykkelen føreset eit moderne urbant miljø med asfalterte gater.

I steinalderen var det berre stiar gjennom landskapet. Seinare kom det kjerrevegar og brusteinsgater, men dei var dårleg eigna til lauparhjul. Elsparkesykkelen føreset eit moderne urbant miljø med asfalterte gater.

Teikning: Atle Skorstad

Kor mange maskiner har elsparkesykkelen?

Dei fleste har eit tilhøve til elsparkesykkelen. Vi brukar han gjennom bygatene fordi han er så forbaska praktisk, samtidig som vi irriterer oss over ungdommar som susar ansvarslaust av garde. Så lenge elsparkesykkelen verkar, treng vi ikkje tenkje på det avanserte maskineriet som ligg mellom.

LarsNyre
Resultata av målingane: Horisontalvinkel er 64,7 gon, vertikalvinkel 98,8 gon og avstanden til reflektor er 23,4 meter horisontalt og -1,4 meter vertikal høgdedifferanse. Y og X gjev totalstasjonens posisjon på jorda, og høgda er ti meter over havflata.

Resultata av målingane: Horisontalvinkel er 64,7 gon, vertikalvinkel 98,8 gon og avstanden til reflektor er 23,4 meter horisontalt og -1,4 meter vertikal høgdedifferanse. Y og X gjev totalstasjonens posisjon på jorda, og høgda er ti meter over havflata.

Foto: Simon Sanca

Totalstasjon

Kjende matematikarar som Carl Friedrich Gauss og Caspar Wessel starta karrieren som landmålarar. Gauss utforma talteorien sin medan han vandra i dei tyske skogar, og Wessel oppdaga dei komplekse tala då han ynskte å rotera linestykka han hadde målt. Eg har tenkt å avslutta karrieren som landmålar, og kanskje vil den friske lufta få meg til å tenkja like klårt som dei.

Per EilifThorvaldsen
Samanlikna med det vi har sett frå kunstig intelligens-system før, er resultata til ChatGPT imponerande.

Samanlikna med det vi har sett frå kunstig intelligens-system før, er resultata til ChatGPT imponerande.

Korleis fungerer eigentleg ChatGPT?

Kunstig intelligens-systemet ChatGPT har skapt furore dei siste vekene. Vi hiv oss på bølgja og prøver å forklare korleis det verkar ved hjelp av denne leieteksten (ein såkalla prompt på engelsk): Skriv eit kort dikt om fagre Stryn på nynorsk. Slik ser svaret ut:

BjørnarTessem
James Webb-teleskopet har ein spegel som er seks meter i diameter, av ultralett beryllium dekt med gullfilm. Gull reflekterer infraraudt lys best, og det er slikt lys teleskopet brukar til å registrere informasjon om objekt i verdsrommet.

James Webb-teleskopet har ein spegel som er seks meter i diameter, av ultralett beryllium dekt med gullfilm. Gull reflekterer infraraudt lys best, og det er slikt lys teleskopet brukar til å registrere informasjon om objekt i verdsrommet.

Foto: NASA

Den mest avanserte teknologien

I ei tidlegare spalte diskuterte vi kva som er den enklaste teknologien menneska har laga, og vi kom fram til at det må vere ei handøks av stein som er hogd til med ein annan stein. No vil vi drøfte det motsette, nemleg kva som kan vere den mest avanserte teknologien menneska har laga.

LarsNyre
Atwoods originale fallmaskin.

Atwoods originale fallmaskin.

Kjelde: Wikimedia Commons

Atwood-maskin

Eg kjenner det klør i englevengjene. For å hjelpa studentar og andre med å forstå Newtons lover, har eg skrive ei ny og annleis bok i klassisk mekanikk. Ho gjev eg bort gratis. Pengar skal ikkje stå i vegen for kunnskap. Kvifor har eg gjort det? Av di eiga manglande forståing av Newtons notoriske vanskelege lover har vore eit djupt sår i fysikarsjela mi.

Per EilifThorvaldsen
« 1 2 3 4 5 6 7 ... 13 »