Tidvenda
Capella de la Torre syner oss korleis alt endra seg med Monteverdi.
Parti frå Canal Grande i Venezia.
Foto: Sjur Haga Bringeland
CD
Claudio Monteverdi:
Monteverdi Memories
Capella de la Torre; dir.: Katharina Bäuml. Deutsche Harmonia Mundi 2022
Ingen andre personifiserer tidvenda i musikkhistoria kring 1600 meir enn Claudio Monteverdi (1567–1643). Denne norditalienske komponisten kom til verda i fiolinbyggjarbyen Cremona, avanserte så til hoffkapellmeister i Mantova, før han nådde karrierens apeks med kapellmeisterstillinga i sjølve Markuskyrkja i Venezia.
Han fann langt på veg opp det nye musikalske språket i barokken. Musikken hans kling moderne og tilgjengeleg på ein heilt annan måte enn tonespråket han sprang ut or, som var renessansens komplisert-kontemplative polyfoni.
Tre nyvinningar
Kva konkret var så Monteverdis musikkhistoriske forteneste? Med stilen seconda pratica («den andre praksis»), eit omgrep han sjølv mynta ut, utvikla han eit nytt syn på tonekunsten. Musikken skulle ikkje lenger berre gleda, men også skaka. Gjennom å bryta reglane til den gamle komposisjonslæra (prima pratica) ville han med skjerande smertefulle dissonansar overføra kjenslene i ei musikalsk forteljing direkte til lyttaren.
I denne seconda pratica, som også blei kalla stile moderno, inngjekk ei rekkje nye former som framleis pregar populærmusikken vår. For det fyrste oppfinninga hans av det som i jazzen blir kalla walking bass, der basslina har rytmisk jamt framskridande notar. For det andre den raffinerte bruken hans av såkalla ostinatobass, eit komposisjonsskjema der eit stutt og fengande basstema blir repetert gjennom heile satsen. Og for det tredje overføringa hans av instrumentalmusikkens virtuoseri til vokalmusikken.
Laussleppt
Alt dette finn me på plata Monteverdi Memories til ensemblet Capella de la Torre, som blir leia av Katharina Bäuml på skalmeie (forlauparen til oboen). Instrumentalverk skreiv Monteverdi mest ikkje. Men vokalverka inneheld instrumentalsatsar, til dømes «Sonata sopra Sancta Maria» frå Mariavesper (1610). Denne teknisk komplekse og fyrig virtuose utsmykkinga av ein salmemelodi er høgdepunktet på albumet.
Ostinatobassar er det fleire av, til dømes i «Zefiro torna» (1632), som i innspelinga er fint instrumentert med blokkfløyter. Denne duetten – eit fyrverkeri av motsetningsfulle rytmar og uregelmessig tekstdeklamasjon – er det kanskje mest laussleppte han nokon gong komponerte.
Walking bass høyrer me i det siste sporet, «Beatus vir», som her blir spelt litt for «jazzete» etter min smak. Som så ofte på slike innspelingar er det rytmeseksjonen som overdriv.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
CD
Claudio Monteverdi:
Monteverdi Memories
Capella de la Torre; dir.: Katharina Bäuml. Deutsche Harmonia Mundi 2022
Ingen andre personifiserer tidvenda i musikkhistoria kring 1600 meir enn Claudio Monteverdi (1567–1643). Denne norditalienske komponisten kom til verda i fiolinbyggjarbyen Cremona, avanserte så til hoffkapellmeister i Mantova, før han nådde karrierens apeks med kapellmeisterstillinga i sjølve Markuskyrkja i Venezia.
Han fann langt på veg opp det nye musikalske språket i barokken. Musikken hans kling moderne og tilgjengeleg på ein heilt annan måte enn tonespråket han sprang ut or, som var renessansens komplisert-kontemplative polyfoni.
Tre nyvinningar
Kva konkret var så Monteverdis musikkhistoriske forteneste? Med stilen seconda pratica («den andre praksis»), eit omgrep han sjølv mynta ut, utvikla han eit nytt syn på tonekunsten. Musikken skulle ikkje lenger berre gleda, men også skaka. Gjennom å bryta reglane til den gamle komposisjonslæra (prima pratica) ville han med skjerande smertefulle dissonansar overføra kjenslene i ei musikalsk forteljing direkte til lyttaren.
I denne seconda pratica, som også blei kalla stile moderno, inngjekk ei rekkje nye former som framleis pregar populærmusikken vår. For det fyrste oppfinninga hans av det som i jazzen blir kalla walking bass, der basslina har rytmisk jamt framskridande notar. For det andre den raffinerte bruken hans av såkalla ostinatobass, eit komposisjonsskjema der eit stutt og fengande basstema blir repetert gjennom heile satsen. Og for det tredje overføringa hans av instrumentalmusikkens virtuoseri til vokalmusikken.
Laussleppt
Alt dette finn me på plata Monteverdi Memories til ensemblet Capella de la Torre, som blir leia av Katharina Bäuml på skalmeie (forlauparen til oboen). Instrumentalverk skreiv Monteverdi mest ikkje. Men vokalverka inneheld instrumentalsatsar, til dømes «Sonata sopra Sancta Maria» frå Mariavesper (1610). Denne teknisk komplekse og fyrig virtuose utsmykkinga av ein salmemelodi er høgdepunktet på albumet.
Ostinatobassar er det fleire av, til dømes i «Zefiro torna» (1632), som i innspelinga er fint instrumentert med blokkfløyter. Denne duetten – eit fyrverkeri av motsetningsfulle rytmar og uregelmessig tekstdeklamasjon – er det kanskje mest laussleppte han nokon gong komponerte.
Walking bass høyrer me i det siste sporet, «Beatus vir», som her blir spelt litt for «jazzete» etter min smak. Som så ofte på slike innspelingar er det rytmeseksjonen som overdriv.
Sjur Haga Bringeland
Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Bondelagsleiar Bjørn Gimming talar til demonstrantane utanfor Stortinget torsdag morgon. Bønder frå heile landet protesterer mot måten bondeinntekta blir rekna ut på.
Foto: Heiko Junge / NTB
Jordskjelvet
Senterpartiet ville løfte bøndene, men har skaka sitt eige grunnfjell.
Abortutvalet saman med helseminister Ingvild Kjerkol under overrekkinga av rapporten. Utvalet føreslår å flytte grensa for sjølvbestemt abort til veke 18.
Foto: Heiko Junge / NTB
Moralske kvalar
Å leggje restriksjonar på abort, er ein måte å anerkjenne menneskeverdet på, seier Morten Magelssen i abortutvalet. Han tok dissens.
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.
Foto: Paul Kleiven / NTB
Villrein i eit villnis
Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.
Edvard Munch: «Dagen derpå» (1894).
Nasjonalmuseet
Bakrus
Verst er plagene utpå morgonkvisten når promillen ligg kring null.