JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Suksesjonen

Den norske Lindeman-slekta førte sin musikalske arv direkte attende til Bach.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Oslo domkyrkje fotografert kring 1870, då L.M. Lindeman var organist der.

Oslo domkyrkje fotografert kring 1870, då L.M. Lindeman var organist der.

Foto: Riksantikvaren

Oslo domkyrkje fotografert kring 1870, då L.M. Lindeman var organist der.

Oslo domkyrkje fotografert kring 1870, då L.M. Lindeman var organist der.

Foto: Riksantikvaren

3040
20220902
3040
20220902

Standard­innspelinga

Ludvig Mathias Lindeman:

Organ Works

Kåre Nordstoga, orgel. Simax 2003

«Apostolisk suksesjon» er eit kyrkjeleg omgrep nytta om den ubrotne rekkja av folk med kyrkjeembete frå apostlane til vår tid. Kvart ledd i rekkja har motteke myndet sitt frå ein forgjengar gjennom ordinasjon. Ordinasjonsrekkja går difor attende til apostlane.

Ein musikkhistorisk parallell til dette finn me i resepsjonen av Johann Sebastian Bach. Etter at han døydde i 1750, blei mykje av musikken hans gløymd. Dette gjeld særleg vokalmusikken (kantatane, oratoria og pasjonane) som romantikarar (særleg Felix Mendelssohn) gjenoppdaga på 1800-talet. Men denne romantiske Bach-tradisjonen var altså kjenneteikna av eit brot: Verka til komponisten blei «gjenoppliva» på scenen eller i kyrkja mest hundre år etter at dei blei til.

Lindemennene

Men det fanst òg ein ubroten Bach-tradisjon, ein musikalsk suksesjon der Bachs arv blei halden i hevd gjennom elevane hans, som så vidareførte han til sine elevar. Denne tradisjonen, som hadde Berlin som utgangspunkt, konsentrerte seg mest om klaver- og orgelverka, då særleg den «lærde» musikken, med kompliserte fugar og kanonar.

Ei grein av denne ubrotne Bach-tradisjonen førte til Noreg – via København til Trondheim og seinare til Oslo. Han levde vidare i 200 år gjennom Lindeman-slekta, vårt største og lengstlevande musikardynasti.

Grunnleggjaren av den norske «Bach-skulen» i musikken var bergensaren I.G. Wernicke, som gjorde suksess som klavervirtuos i København i 1770-åra. Eit stipend førte han til Berlin. Der gjekk han i skule hjå den tyske Bach-eleven J.P. Kirnberger, som hadde teke vare på notane til læremeisteren og skreiv lærebøker i komposisjon på grunnlag av dei.

Ole Andreas Lindeman, som var fødd i Surnadal i 1769 og blei organist i Vår Frues kirke i Trondheim, studerte i sin tur hjå bergensaren Wernicke. Han førte vidare den konservative Bach-tradisjonen til son sin, Ludvig Mathias Lindeman, som i 1839 blei organist i Oslo domkyrkje (den gongen kalla Vår Frelsers kirke). Denne største av «lindemennene» førte så tradisjonen vidare til sin son. Saman grunnla dei «Organistskolen», forløparen til Noregs musikkhøgskule.

Ordspel

Ludvig Mathias Lindeman framførte ikkje berre Bachs orgelverk. Han komponerte òg ei rekkje stykke i utprega Bach-stil. Desse spelte vår tids domorganist i Oslo, Kåre Nordstoga, inn på Ryde & Berg-orgelet i Oslo domkyrkje i 2002.

Det fine albumet inneheld to store koralvariasjonar (over salmane «Hvo veed, hvor nær mig er min ende» og «Hvo ikkun lader Herren råde») i suveren Bach-stil. Men mest spesielle er dei tre fugane over tonane B–A–C–H. Ja, for alle bokstavane i etternamnet er òg namn på skalatonar og lèt seg slik forma til eit fugetema. Klårare kunne vel ikkje den symbolske referansen til Lindeman-slektas musikalske arvesylv vore uttrykt.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Standard­innspelinga

Ludvig Mathias Lindeman:

Organ Works

Kåre Nordstoga, orgel. Simax 2003

«Apostolisk suksesjon» er eit kyrkjeleg omgrep nytta om den ubrotne rekkja av folk med kyrkjeembete frå apostlane til vår tid. Kvart ledd i rekkja har motteke myndet sitt frå ein forgjengar gjennom ordinasjon. Ordinasjonsrekkja går difor attende til apostlane.

Ein musikkhistorisk parallell til dette finn me i resepsjonen av Johann Sebastian Bach. Etter at han døydde i 1750, blei mykje av musikken hans gløymd. Dette gjeld særleg vokalmusikken (kantatane, oratoria og pasjonane) som romantikarar (særleg Felix Mendelssohn) gjenoppdaga på 1800-talet. Men denne romantiske Bach-tradisjonen var altså kjenneteikna av eit brot: Verka til komponisten blei «gjenoppliva» på scenen eller i kyrkja mest hundre år etter at dei blei til.

Lindemennene

Men det fanst òg ein ubroten Bach-tradisjon, ein musikalsk suksesjon der Bachs arv blei halden i hevd gjennom elevane hans, som så vidareførte han til sine elevar. Denne tradisjonen, som hadde Berlin som utgangspunkt, konsentrerte seg mest om klaver- og orgelverka, då særleg den «lærde» musikken, med kompliserte fugar og kanonar.

Ei grein av denne ubrotne Bach-tradisjonen førte til Noreg – via København til Trondheim og seinare til Oslo. Han levde vidare i 200 år gjennom Lindeman-slekta, vårt største og lengstlevande musikardynasti.

Grunnleggjaren av den norske «Bach-skulen» i musikken var bergensaren I.G. Wernicke, som gjorde suksess som klavervirtuos i København i 1770-åra. Eit stipend førte han til Berlin. Der gjekk han i skule hjå den tyske Bach-eleven J.P. Kirnberger, som hadde teke vare på notane til læremeisteren og skreiv lærebøker i komposisjon på grunnlag av dei.

Ole Andreas Lindeman, som var fødd i Surnadal i 1769 og blei organist i Vår Frues kirke i Trondheim, studerte i sin tur hjå bergensaren Wernicke. Han førte vidare den konservative Bach-tradisjonen til son sin, Ludvig Mathias Lindeman, som i 1839 blei organist i Oslo domkyrkje (den gongen kalla Vår Frelsers kirke). Denne største av «lindemennene» førte så tradisjonen vidare til sin son. Saman grunnla dei «Organistskolen», forløparen til Noregs musikkhøgskule.

Ordspel

Ludvig Mathias Lindeman framførte ikkje berre Bachs orgelverk. Han komponerte òg ei rekkje stykke i utprega Bach-stil. Desse spelte vår tids domorganist i Oslo, Kåre Nordstoga, inn på Ryde & Berg-orgelet i Oslo domkyrkje i 2002.

Det fine albumet inneheld to store koralvariasjonar (over salmane «Hvo veed, hvor nær mig er min ende» og «Hvo ikkun lader Herren råde») i suveren Bach-stil. Men mest spesielle er dei tre fugane over tonane B–A–C–H. Ja, for alle bokstavane i etternamnet er òg namn på skalatonar og lèt seg slik forma til eit fugetema. Klårare kunne vel ikkje den symbolske referansen til Lindeman-slektas musikalske arvesylv vore uttrykt.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis