JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

TeaterMeldingar

Shakespeare i dampbad

Hud og handklede gjev diverre ikkje denne komedien ny romantisk piff.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Henriette Faye-Schøll som Olivia og Mari Hauge Einbu som Viola.

Henriette Faye-Schøll som Olivia og Mari Hauge Einbu som Viola.

Foto: Lars Opstad

Henriette Faye-Schøll som Olivia og Mari Hauge Einbu som Viola.

Henriette Faye-Schøll som Olivia og Mari Hauge Einbu som Viola.

Foto: Lars Opstad

3013
20220923
3013
20220923

Oslo Nye Teater

William Shakespeare:

Hva du Will (Helligtre­kongersaften)

Omsett av Johannes K. Wiggen og Ilene Sørbøe, etter dansk omsetjing av Niels Brunse
Regi: Runar Hodne
Scenografi: Alva Brosten
Komponist: Sandra Kolstad

Twelfth night (som regel på norsk: Heilagtrekongarsaftan) er ein av Shakespeares mest populære og oftast spelte komediar. Stykket har ei pikant erotisk handling og mykje underfundig, vakker poesi i seg, så så langt er det ikkje rart at både teatermakarar og publikum er glade i det.

Utfordringar

Samstundes har det nokre illusjonsutfordringar som gjer det vanskeleg å spele som rein forviklingskomedie. Intrigen dreier seg rundt eit androgynt tvillingpar, mann og kvinne, som er så like at folk ikkje skil dei frå kvarandre, iallfall ikkje når kvinna kler seg ut som ein mann. Det kan ein mest aldri få til i bokstaveleg forstand på ei scene. Ein må difor plassere stykket på eit metanivå som publikum aksepterer. Nett det har ikkje Oslo Nye Teater fokusert på denne gongen. I staden har dei etter beste evne krydra stykket med publikumsfriande slapstick. Resultatet er diverre at Shakespeares lyriske erotikk kjempar merkbart for å overleve.

Scenografisk og kostymemessig er framsyninga plassert i eit spa, der dei fleste går rundt i badekåpe, nokre med og nokre utan underbukser. Rett nok treng ikkje Shakespeare vere særskilt konkret i stad- og tidstilvisingar, men persongalleriet lyt i det minste kunne markerast i status, så vi skjøner kven som er kven, og kva tilhøve dei har til einannan. Det tek det lang tid før vi skjøner, denne gongen.

Komisk tullball

Stykkets antihelt, tenaren Malvolio, er det tragiske motstykket til dei muntre, forelska unge. Men for at vi skal akseptere at denne personen vert narra og driten ut, bør vi først få sjå at han er blærete og sjølvoppteken og tåpeleg. Stine Feviks Malvolio er berre komisk tullball, og det vert berre stygt og grotesk at ho/han skal audmjukast og hivast ut. I det heile er dei «morosame» innslaga heller langt frå den klassiske komedien. I dei få stundene Shakespeare får ordet på eigne vegner, synest vi mest synd på skodespelarane – og ser kor bra dei kunne gjort dette i ein heilt annan setting.

Til sjuande og sist er det berre Henriette Faye-Schøll, i rolla som grevinne Olivia, som klarer å formidle ein studie av både glupsk erotikk og sårbar maktesløyse i møte med kjærleiken. Her ser vi både den smilande og den gråtande maska, scenekunstens evige vignett.

Elles vert vi òg imponert av Gunnar Eiriksson som narren Fest, som her mest vert ein frekk konferansier, både kroppsleg og songleg i fint kontrollert eleganse. Ikkje minst formidlar han framifrå Sandra Kolstads originalmusikk. Og den er nok eigentleg det beste ved denne teaterhendinga.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Oslo Nye Teater

William Shakespeare:

Hva du Will (Helligtre­kongersaften)

Omsett av Johannes K. Wiggen og Ilene Sørbøe, etter dansk omsetjing av Niels Brunse
Regi: Runar Hodne
Scenografi: Alva Brosten
Komponist: Sandra Kolstad

Twelfth night (som regel på norsk: Heilagtrekongarsaftan) er ein av Shakespeares mest populære og oftast spelte komediar. Stykket har ei pikant erotisk handling og mykje underfundig, vakker poesi i seg, så så langt er det ikkje rart at både teatermakarar og publikum er glade i det.

Utfordringar

Samstundes har det nokre illusjonsutfordringar som gjer det vanskeleg å spele som rein forviklingskomedie. Intrigen dreier seg rundt eit androgynt tvillingpar, mann og kvinne, som er så like at folk ikkje skil dei frå kvarandre, iallfall ikkje når kvinna kler seg ut som ein mann. Det kan ein mest aldri få til i bokstaveleg forstand på ei scene. Ein må difor plassere stykket på eit metanivå som publikum aksepterer. Nett det har ikkje Oslo Nye Teater fokusert på denne gongen. I staden har dei etter beste evne krydra stykket med publikumsfriande slapstick. Resultatet er diverre at Shakespeares lyriske erotikk kjempar merkbart for å overleve.

Scenografisk og kostymemessig er framsyninga plassert i eit spa, der dei fleste går rundt i badekåpe, nokre med og nokre utan underbukser. Rett nok treng ikkje Shakespeare vere særskilt konkret i stad- og tidstilvisingar, men persongalleriet lyt i det minste kunne markerast i status, så vi skjøner kven som er kven, og kva tilhøve dei har til einannan. Det tek det lang tid før vi skjøner, denne gongen.

Komisk tullball

Stykkets antihelt, tenaren Malvolio, er det tragiske motstykket til dei muntre, forelska unge. Men for at vi skal akseptere at denne personen vert narra og driten ut, bør vi først få sjå at han er blærete og sjølvoppteken og tåpeleg. Stine Feviks Malvolio er berre komisk tullball, og det vert berre stygt og grotesk at ho/han skal audmjukast og hivast ut. I det heile er dei «morosame» innslaga heller langt frå den klassiske komedien. I dei få stundene Shakespeare får ordet på eigne vegner, synest vi mest synd på skodespelarane – og ser kor bra dei kunne gjort dette i ein heilt annan setting.

Til sjuande og sist er det berre Henriette Faye-Schøll, i rolla som grevinne Olivia, som klarer å formidle ein studie av både glupsk erotikk og sårbar maktesløyse i møte med kjærleiken. Her ser vi både den smilande og den gråtande maska, scenekunstens evige vignett.

Elles vert vi òg imponert av Gunnar Eiriksson som narren Fest, som her mest vert ein frekk konferansier, både kroppsleg og songleg i fint kontrollert eleganse. Ikkje minst formidlar han framifrå Sandra Kolstads originalmusikk. Og den er nok eigentleg det beste ved denne teaterhendinga.

Bent Kvalvik

Bent Kvalvik er filmarkivar og fast teatermeldar i Dag og Tid.

Det er berre Henriette Faye-Schøll som klarer å formidle både glupsk erotikk og sårbar maktes­løyse.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis