JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Reisande ved Palmes slutt

Tron Jensen lagar god litteratur av fenomenologiske aspekt ved sosiale traume.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Tron Jensen er aktuell med roman nummer sju.

Tron Jensen er aktuell med roman nummer sju.

Foto: Finn Ståle Felberg

Tron Jensen er aktuell med roman nummer sju.

Tron Jensen er aktuell med roman nummer sju.

Foto: Finn Ståle Felberg

3512
20230310
3512
20230310

Roman

Tron Jensen:

Lundin

Forlaget Oktober

Termometeret er objektivt når det måler temperaturen, men mennesket tolkar alltid når det trur det observerer. Ikkje minst når det sansar korleis ein person er, korleis det han eller ho gjer, tyder på ditt og datt i personlegdomen, og så bortetter. Mennesket er med andre ord ikkje påliteleg som vitne, korkje ved små eller store hendingar.

Slike fenomen vert poengterte på finurleg vis i den nye romanen til Tron Jensen. Der er eg-personen ein norsk forfattar, ein kritikarignorert slik, på helsereise til Kreta i 2011, der han kjem i snakk med ein svenske som heiter Lundin. Det tek ikkje lang tid før Lundin seier at han veit kven det var som drap Olof Palme, og at han såg drapet.

Lundin fører deretter ordet i mykje av boka, han har inngåande kjennskap til Palme-saka og kjem med mange fascinerande opplysningar om hendinga så vel som etterforskinga, om Hans Holmér og andre, men etter kvart kjem det til ei vending i framstillinga, der den velinformerte Lundin sår tvil om eigne observasjonar. Ved fleire tilfelle vart han, slik han sjølv ser og seier det, manipulert til å leggja moment til forklaringa si, før han til sist tilstod at han hadde dikta opp alt saman, men den tilståinga kom han med for å sleppa å verta mistenkt sjølv. Han såg eitkvart, men etter ei tid veit han ikkje om han kan tru sitt eige minne.

Jensen får fram denne tvilen på subtilt vis, mellom anna ved å vera tolmodig i framstillinga og å gjera Lundin til ein intelligent og kunnskapsrik person som ikkje har låst seg fast i bastante konklusjonar.

Drapsmannen han peikar ut, er den såkalla Skandiamannen, Stig Engström, som også politiet til sist gav skulda i 2020, til stort vonbrot for alle oss som venta på eitkvart sensasjonelt, med ein gjerningsperson på nivå med hendinga. Ein drapsmann som Engström punkterer den veldige saka, som i seg sjølv har karisma og umåteleg tiltrekkingskraft, så stor at det til no er heile 134 personar som har tilstått drapet.

Mange store saker får aldri ei endeleg forklaring, og slett ikkje ei slik som folk vil ha. Dei skapar sosiale traume som ikkje er til å kurera. Sakene pirrar og dreg, ein lever seg inn i dei og tykkjer gjerne at ein har eit bidrag til løysing. Det er godt mogleg at Lundin berre er ein slik, at han, som elles lever eit stille liv utan nær kontakt med nokon, og som var busett nær drapsstaden i 1986, har kjent denne hendinga som ein sjanse til å syna seg viktig.

Men Jensen er atterhalden med verkemidla, Lundin venta i det lengste før han tok kontakt med politiet, han stod ikkje fram offentleg, han er ein varsam mann, slik det ser ut til at forfattaren i boka også er. Lundin gjer seg gode tankar om det fenomenet han sjølv ser ut til å representera, han konkluderer ikkje absolutt, og vert såleis interessant og gåtefull for lesaren, ikkje minst av di forfattaren i boka ser han i andre samanhengar, mellom anna ein der Lundin berre går rett forbi han.

Forfattaren vert sjølv tydeleg for lesaren, han går ikring og tenkjer på om han kan bruka det eine og det andre i ei kommande bok, men han ser ut til å ha omtrent like lite sosial forankring som Lundin. Men han er, som Lundin, i eitt og alt plausibel, i ein roman som er interessant ikkje berre i kraft av det spennande temaet, men like mykje, eller meir, ved måten det vert presentert på.

Odd W. Surén

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Tron Jensen:

Lundin

Forlaget Oktober

Termometeret er objektivt når det måler temperaturen, men mennesket tolkar alltid når det trur det observerer. Ikkje minst når det sansar korleis ein person er, korleis det han eller ho gjer, tyder på ditt og datt i personlegdomen, og så bortetter. Mennesket er med andre ord ikkje påliteleg som vitne, korkje ved små eller store hendingar.

Slike fenomen vert poengterte på finurleg vis i den nye romanen til Tron Jensen. Der er eg-personen ein norsk forfattar, ein kritikarignorert slik, på helsereise til Kreta i 2011, der han kjem i snakk med ein svenske som heiter Lundin. Det tek ikkje lang tid før Lundin seier at han veit kven det var som drap Olof Palme, og at han såg drapet.

Lundin fører deretter ordet i mykje av boka, han har inngåande kjennskap til Palme-saka og kjem med mange fascinerande opplysningar om hendinga så vel som etterforskinga, om Hans Holmér og andre, men etter kvart kjem det til ei vending i framstillinga, der den velinformerte Lundin sår tvil om eigne observasjonar. Ved fleire tilfelle vart han, slik han sjølv ser og seier det, manipulert til å leggja moment til forklaringa si, før han til sist tilstod at han hadde dikta opp alt saman, men den tilståinga kom han med for å sleppa å verta mistenkt sjølv. Han såg eitkvart, men etter ei tid veit han ikkje om han kan tru sitt eige minne.

Jensen får fram denne tvilen på subtilt vis, mellom anna ved å vera tolmodig i framstillinga og å gjera Lundin til ein intelligent og kunnskapsrik person som ikkje har låst seg fast i bastante konklusjonar.

Drapsmannen han peikar ut, er den såkalla Skandiamannen, Stig Engström, som også politiet til sist gav skulda i 2020, til stort vonbrot for alle oss som venta på eitkvart sensasjonelt, med ein gjerningsperson på nivå med hendinga. Ein drapsmann som Engström punkterer den veldige saka, som i seg sjølv har karisma og umåteleg tiltrekkingskraft, så stor at det til no er heile 134 personar som har tilstått drapet.

Mange store saker får aldri ei endeleg forklaring, og slett ikkje ei slik som folk vil ha. Dei skapar sosiale traume som ikkje er til å kurera. Sakene pirrar og dreg, ein lever seg inn i dei og tykkjer gjerne at ein har eit bidrag til løysing. Det er godt mogleg at Lundin berre er ein slik, at han, som elles lever eit stille liv utan nær kontakt med nokon, og som var busett nær drapsstaden i 1986, har kjent denne hendinga som ein sjanse til å syna seg viktig.

Men Jensen er atterhalden med verkemidla, Lundin venta i det lengste før han tok kontakt med politiet, han stod ikkje fram offentleg, han er ein varsam mann, slik det ser ut til at forfattaren i boka også er. Lundin gjer seg gode tankar om det fenomenet han sjølv ser ut til å representera, han konkluderer ikkje absolutt, og vert såleis interessant og gåtefull for lesaren, ikkje minst av di forfattaren i boka ser han i andre samanhengar, mellom anna ein der Lundin berre går rett forbi han.

Forfattaren vert sjølv tydeleg for lesaren, han går ikring og tenkjer på om han kan bruka det eine og det andre i ei kommande bok, men han ser ut til å ha omtrent like lite sosial forankring som Lundin. Men han er, som Lundin, i eitt og alt plausibel, i ein roman som er interessant ikkje berre i kraft av det spennande temaet, men like mykje, eller meir, ved måten det vert presentert på.

Odd W. Surén

Odd W. Surén er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim
Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Å seie opp EØS-avtala ville vere ei stor ulukke for norske verksemder, skriv Jan Erik Grindheim, professor og statsvitar i tankesmia Civita.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ordskifte

Bør nasjonalegoisme styre vårt forhold til EU?

Å seie opp EØS-avtala er ikkje nokon veg å gå for å styrke det norske folkestyret, slik leiar i Nei til EU Einar Frogner seier.

Jan Erik Grindheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis