JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Optimal kjemi

Operaorkesteret har sjeldan spelt Mozart så bra som under Alessandrini.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
I 2009 gav Operaorkesteret ut eit utmerkt album med Mozarts operaouverturar.

I 2009 gav Operaorkesteret ut eit utmerkt album med Mozarts operaouverturar.

Foto: Jorg Wiesner

I 2009 gav Operaorkesteret ut eit utmerkt album med Mozarts operaouverturar.

I 2009 gav Operaorkesteret ut eit utmerkt album med Mozarts operaouverturar.

Foto: Jorg Wiesner

2961
20220826
2961
20220826

Standard-
innspelinga

Wolfgang Amadeus Mozart:

Mozart Overtures

Operaorkesteret; dir.: Rinaldo Alessandrini. Naive 2009

Eg er mellom dei som føretrekkjer å høyra musikk frå eldre epokar bli framført på «originalinstrument», altså kopiar av instrument frå tida musikken blei til i. Når det gjeld renessansemusikk, er det heilt avgjerande. Også i barokk orkestermusikk skal det, når ein nyttar moderne instrument, godt gjerast å få til den transparente klangen og kvikke artikulasjonen som kjenneteiknar barokkinstrument.

I wienerklassisk musikk, derimot (verk frå slutten av 1700-talet og byrjinga av 1800-talet), kan ei historisk korrekt tolking langt på veg kompensera for bruken av «ukorrekt» instrumentarium: Er dirigenten god nok og orkestermusikarane fleksible nok til å imitera den historiske klangen – med vibratofattige strykarar og smidig artikulasjon i treblåsarane – kan det låta utmerkt. Trass alt er det ikkje instrumenta, men musikarane som får musikken til å klinga.

Dramatisk

Eit godt døme på kor godt wienerklassikarar kan låta når dei blir framførte med moderne symfoniorkester, er albumet som Operaorkesteret i 2009 gav ut med Wolfgang Amadeus Mozarts (1756–1791) operaouverturar. Dirigenten var Rinaldo Alessandrini, ein italiensk cembalist og barokkekspert som Den Norske Opera & Ballett hadde eit fruktbart samarbeid med i oppsetjingar av mange Händel- og Mozart-operaar.

Kjemien mellom dirigent og instrumentalistar må ha vore optimal. Ikkje berre verkar det som om orkesteret klarer å realisera alle dei speletekniske intensjonane til Alessandrini. Det greier òg å få fram dramatikken i det reint instrumentale som eg kjenner frå Alessandrinis innspelingar med italiensk barokkmusikk, der han dirigerer sitt eige tidlegmusikkensemble, Concerto Italiano.

Klangregi

Særleg imponerande er albumet med tanke på at dette var Alessandrinis aller fyrste innspeling med moderne symfoniorkester. Den stramme klangregien, der han får heile musikarapparatet til å røra seg grasiøst og synkront som ein sildestim, høyrer me i sinfoniaen til Figaros bryllaup. Han overdriv ikkje dei dynamiske kontrastane mellom piano og forte (dirigentar med barokkbakgrunn er gjerne i overkant bombastiske når dei tolkar Mozart) og utnyttar nyansar i klangfarge og artikulasjon for å variera uttrykket.

Ouverturen til Tryllefløyta er òg strålande. Partiet med dei tungt seremonielle akkordane i opninga, dei som mange dirigentar ikkje klarer å setja skikkeleg i samanheng med kvarandre (akkordane blir ståande som separate, statiske «klangsøyler»), har hjå Alessandrini driv og puls jamvel i pausane. Fugen som fylgjer, er suveren. Eksentriske betoningar gjev den «lærde» fugeforma eit skjer av komikk – ein forsmak på blandinga av skjemt og alvor som kjem seinare i operaen.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Standard-
innspelinga

Wolfgang Amadeus Mozart:

Mozart Overtures

Operaorkesteret; dir.: Rinaldo Alessandrini. Naive 2009

Eg er mellom dei som føretrekkjer å høyra musikk frå eldre epokar bli framført på «originalinstrument», altså kopiar av instrument frå tida musikken blei til i. Når det gjeld renessansemusikk, er det heilt avgjerande. Også i barokk orkestermusikk skal det, når ein nyttar moderne instrument, godt gjerast å få til den transparente klangen og kvikke artikulasjonen som kjenneteiknar barokkinstrument.

I wienerklassisk musikk, derimot (verk frå slutten av 1700-talet og byrjinga av 1800-talet), kan ei historisk korrekt tolking langt på veg kompensera for bruken av «ukorrekt» instrumentarium: Er dirigenten god nok og orkestermusikarane fleksible nok til å imitera den historiske klangen – med vibratofattige strykarar og smidig artikulasjon i treblåsarane – kan det låta utmerkt. Trass alt er det ikkje instrumenta, men musikarane som får musikken til å klinga.

Dramatisk

Eit godt døme på kor godt wienerklassikarar kan låta når dei blir framførte med moderne symfoniorkester, er albumet som Operaorkesteret i 2009 gav ut med Wolfgang Amadeus Mozarts (1756–1791) operaouverturar. Dirigenten var Rinaldo Alessandrini, ein italiensk cembalist og barokkekspert som Den Norske Opera & Ballett hadde eit fruktbart samarbeid med i oppsetjingar av mange Händel- og Mozart-operaar.

Kjemien mellom dirigent og instrumentalistar må ha vore optimal. Ikkje berre verkar det som om orkesteret klarer å realisera alle dei speletekniske intensjonane til Alessandrini. Det greier òg å få fram dramatikken i det reint instrumentale som eg kjenner frå Alessandrinis innspelingar med italiensk barokkmusikk, der han dirigerer sitt eige tidlegmusikkensemble, Concerto Italiano.

Klangregi

Særleg imponerande er albumet med tanke på at dette var Alessandrinis aller fyrste innspeling med moderne symfoniorkester. Den stramme klangregien, der han får heile musikarapparatet til å røra seg grasiøst og synkront som ein sildestim, høyrer me i sinfoniaen til Figaros bryllaup. Han overdriv ikkje dei dynamiske kontrastane mellom piano og forte (dirigentar med barokkbakgrunn er gjerne i overkant bombastiske når dei tolkar Mozart) og utnyttar nyansar i klangfarge og artikulasjon for å variera uttrykket.

Ouverturen til Tryllefløyta er òg strålande. Partiet med dei tungt seremonielle akkordane i opninga, dei som mange dirigentar ikkje klarer å setja skikkeleg i samanheng med kvarandre (akkordane blir ståande som separate, statiske «klangsøyler»), har hjå Alessandrini driv og puls jamvel i pausane. Fugen som fylgjer, er suveren. Eksentriske betoningar gjev den «lærde» fugeforma eit skjer av komikk – ein forsmak på blandinga av skjemt og alvor som kjem seinare i operaen.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar, musikkvitar og fast musikk­meldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Anatolij Potij er ein eksperimenterande amatørgartnar. Takk vere han er det no mogleg for ukrainarar å dyrke bananar i eigen heim.

Foto: rubryka.com

KrigSamfunn

Bananane som overlevde

I krig og okkupasjon kan både folk og vekstar vise seg uventa motstandsdyktige.

Andrej Kurkov
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.

Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons

TeknologiFeature
Per Thorvaldsen

Elektromagnetisk krigføring

Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.

Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB

Ordskifte
Olaug Bollestad

Blottet for etiske refleksjoner

Fjerner Arbeiderpartiet nemndene, fjerner de rettsvernet for det ufødte livet frem til svangerskapet er nesten halvgått.

Teikning: May Linn Clement

KunngjeringarKultur
Frank Tønnesen

Votten

Like ved der huset til Olav og Margit så vidt kan skimtast bak ein haug, heng ein blaut vott i toppen av ei brøytestikke. Ein liten gut står på tå og prøver å rekke opp.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim
Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Villreinbestanden i Noreg i dag er på rundt 25.000 dyr vinterstid. Sidan 2021 har villreinen vore klassifisert som nær truga på den norske raudlista.

Foto: Paul Kleiven / NTB

Kommentar

Villrein i eit villnis

Stortingsmeldinga om villrein er ikkje til å verte særleg klok av.

Eva Aalberg Undheim

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis