Nerdar med sjarm
Den norske familiefilmen Dancing Queen vinn hjarta til store òg.
Liv Elvira Kippersund Larsson får fram ein skikkeleg dose talent.
Foto: Åsmund Hasli / Ymer Media
DRAMA/FAMILIEFILM
Regi: Aurora Gossé
Dancing Queen
Med: Liv Elvira Kippersund
Larsson, Sturla Harbitz, Anne Marit Jacobsen
Kinofilm
Mina (Kippersund Larsson) og bestevenen Markus (Harbitz) er tolv år gamle nerdar frå Hamar. Dei får alt rett i naturfag og matematikk. Dei dansar ikkje. Det gjeld heilt til ein kul kis frå Oslo kjem inn skuleporten.
Hiphopdansaren ED Win, eller Edwin, har tallause følgjarar i sosiale medium. Mina fell pladask. Ho melder seg på audition for dansetevlinga The Mjøsa Challenge.
Det verkar som Aurora Gossé regisserer med kjærleik til figurane, musikken og dansen. Det smittar. Nokre av dei mange figurane er enkle. Regissøren får dei med i ein effektivt fortalt film for eit ungt publikum, og mange får nyansar å smaka på etter kvart.
Filmen flyt lett, med opp- og nedturar. Problematikk og spenningskurve er lette å kjenne igjen. Det er kjende scenario frå skulefilmar. Ikkje at det er noko gale med det. Eg takkar ja til publikumsfrieriet.
Mange skodespelar er gode, både kjende og ukjende. Nykomaren Liv Elvira Kippersund Larsson står støtt i hovudrolla og får fram ein skikkeleg dose talent. Det manglar ikkje på barnleg sjarm hjå ho og Sturla Harbitz, som spelar forsømt besteven. Cengiz Al spelar danseinstruktør og seglar opp som ein som bør få fleire leiande roller framover.
Det kryr elles av røynde, stødige folk, med Anne Marit Jacobsen som vilter, danseglad mormor, Anders Baasmo som snill far og den alltid glitrande Andrea Bræin Hovig som streng mor.
Produksjonsdesign og kostyme etablerer eit visuelt truverdig miljø. Dette er vanlege Noreg i dag, inkludert nokre smaklause, individualistiske og sjølvhevdande trekk i den unge stjernedansaren Edwin, utan at han blir karikert. Han er meir teit og kjip enn vond.
Vonleg vinn godlynte nerdar til slutt. Generelt er det god stemning. Det svingar av Inger Lise Rypdals versjon av den spanske slageren frå Melodi Grand Prix i 1973, «Eres tú» av Mocedades. Då kosar eg meg. Vonleg treffer Dancing Queen publikum filmen siktar seg inn på. Han vinn garantert hjarta til mang ein vaksen som vågar seg av garde òg.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
DRAMA/FAMILIEFILM
Regi: Aurora Gossé
Dancing Queen
Med: Liv Elvira Kippersund
Larsson, Sturla Harbitz, Anne Marit Jacobsen
Kinofilm
Mina (Kippersund Larsson) og bestevenen Markus (Harbitz) er tolv år gamle nerdar frå Hamar. Dei får alt rett i naturfag og matematikk. Dei dansar ikkje. Det gjeld heilt til ein kul kis frå Oslo kjem inn skuleporten.
Hiphopdansaren ED Win, eller Edwin, har tallause følgjarar i sosiale medium. Mina fell pladask. Ho melder seg på audition for dansetevlinga The Mjøsa Challenge.
Det verkar som Aurora Gossé regisserer med kjærleik til figurane, musikken og dansen. Det smittar. Nokre av dei mange figurane er enkle. Regissøren får dei med i ein effektivt fortalt film for eit ungt publikum, og mange får nyansar å smaka på etter kvart.
Filmen flyt lett, med opp- og nedturar. Problematikk og spenningskurve er lette å kjenne igjen. Det er kjende scenario frå skulefilmar. Ikkje at det er noko gale med det. Eg takkar ja til publikumsfrieriet.
Mange skodespelar er gode, både kjende og ukjende. Nykomaren Liv Elvira Kippersund Larsson står støtt i hovudrolla og får fram ein skikkeleg dose talent. Det manglar ikkje på barnleg sjarm hjå ho og Sturla Harbitz, som spelar forsømt besteven. Cengiz Al spelar danseinstruktør og seglar opp som ein som bør få fleire leiande roller framover.
Det kryr elles av røynde, stødige folk, med Anne Marit Jacobsen som vilter, danseglad mormor, Anders Baasmo som snill far og den alltid glitrande Andrea Bræin Hovig som streng mor.
Produksjonsdesign og kostyme etablerer eit visuelt truverdig miljø. Dette er vanlege Noreg i dag, inkludert nokre smaklause, individualistiske og sjølvhevdande trekk i den unge stjernedansaren Edwin, utan at han blir karikert. Han er meir teit og kjip enn vond.
Vonleg vinn godlynte nerdar til slutt. Generelt er det god stemning. Det svingar av Inger Lise Rypdals versjon av den spanske slageren frå Melodi Grand Prix i 1973, «Eres tú» av Mocedades. Då kosar eg meg. Vonleg treffer Dancing Queen publikum filmen siktar seg inn på. Han vinn garantert hjarta til mang ein vaksen som vågar seg av garde òg.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Krasukha-4 er juvelen i den elektromagnetiske krigføringa til russarane.
Kjelde: Vitaly V. Kuzmin / Wikimedia Commons
Elektromagnetisk krigføring
Militære styrkar brukar radio, radarar og infraraude detektorar for å koordinera operasjonar og finna fienden.
Når den medisinske utviklingen gjør at vi kan redde barn stadig tidligere, er utvidelse av abortloven helt feil vei å gå, skriver KrF-leder Olaug Bollestad.
Foto: Jan-Petter Dahl, TV 2 / TV 2 / NTB
Blottet for etiske refleksjoner
Fjerner Arbeiderpartiet nemndene, fjerner de rettsvernet for det ufødte livet frem til svangerskapet er nesten halvgått.
Teikning: May Linn Clement
Votten
Like ved der huset til Olav og Margit så vidt kan skimtast bak ein haug, heng ein blaut vott i toppen av ei brøytestikke. Ein liten gut står på tå og prøver å rekke opp.
Judith Butler er filosof og ein frontfigur innanfor kjønnsteori.
Foto: Thomas Lohnes / NTB
Paven midt imot
Alle lèt til å misforstå kvarandre i kjønnsdebatten. Judith Butler blir både dyrka og demonisert av folk som ikkje har lese eit ord av bøkene hen skriv.
Den andre boka i septologien til Asta Olivia Nordenhof er no komen på norsk.
Foto: Albert Madsen
Kapital, kjærleik og Scandinavian Star
Asta Olivia Nordenhof held på med ein dyster romanserie om dødsbrannen på «Scandinavian Star». Ho vil likevel ikkje gi opp vona om at dagens verdsorden kan endrast til noko betre.