JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Megadurkdriven antimusak

Decoder er ei attforteljing av ei William S. Burroughs-basert soge om fastfood, froskar og sløvande bakgrunnsmusikk.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1926
20230428
1926
20230428

Elektronisk musikk

Remute:

Decoder

Bandcamp

Den hamburgske musikkprodusenten Remutes nyaste album er ein adapsjon av Decoder, ein vesttysk science fiction-film frå 1998 med musikk av Soft Cell, The The og Einstürzende Neubauten. F.M. Einheit spelte perkusjon i det sistnemnde orkesteret, og i filmen speler han hovudpersonen F.M., ein motkulturell burgarflippar og hobbymusikant som oppdagar at bakgrunnsmusaken i fastfoodrestauranten han jobbar i, set gjestene i ein føyeleg hypnotisk transetilstand. Ikkje heilt ulikt måten tradisjonell kjøpesentermusak og dagens «lydkulissar» stiller sinnet inn på forbruksvenlege stemningsfrekvensar.

«FM» står for «frekvensmodulasjon», og det er FM-synthesizeren i Sega Mega Drive-spelkonsollen frå 1988 Remute har laga Decoder med. Instrumentet har nokre uregjerlege eigenskapar som gir ein særeigen og dynamisk lyd, og resultatet er storarta. Her er arven etter Kraftwerks menneskemaskinmusikk, new wave- og industrial-tradisjonen, Yuzo Koshiros «Streets of Rage»-spelmusikk og Yellow Magic Orchestras spretne og kunstferdige elektropop filtrert gjennom Remutes oppdaterte, djupe klubbmusikksensibilitet.

Decoder er tilgjengeleg digitalt i tillegg til ein Mega Drive-kassett for spesielt interesserte. Kassetten spelar musikken i sanntid på det originale spelmaskineriet – bitte litt forskjellig frå gong til gong – og inneheld dertil ei stumfilm- og bildebokaktig attforteljing av 1984-filmen.

Den kalde, varme, skarpe og ulne lyden passar perfekt til den nusselege dystopien, der styresmaktene utøver full kontroll over folket ved bruk av «keisam musikk», og lyden av froskekvekk viser seg å vere motgifta – ei påminning om naturen set i gang revolusjonen.

Rasmus Hungnes

Rasmus Hungnes er kunstnar, musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Elektronisk musikk

Remute:

Decoder

Bandcamp

Den hamburgske musikkprodusenten Remutes nyaste album er ein adapsjon av Decoder, ein vesttysk science fiction-film frå 1998 med musikk av Soft Cell, The The og Einstürzende Neubauten. F.M. Einheit spelte perkusjon i det sistnemnde orkesteret, og i filmen speler han hovudpersonen F.M., ein motkulturell burgarflippar og hobbymusikant som oppdagar at bakgrunnsmusaken i fastfoodrestauranten han jobbar i, set gjestene i ein føyeleg hypnotisk transetilstand. Ikkje heilt ulikt måten tradisjonell kjøpesentermusak og dagens «lydkulissar» stiller sinnet inn på forbruksvenlege stemningsfrekvensar.

«FM» står for «frekvensmodulasjon», og det er FM-synthesizeren i Sega Mega Drive-spelkonsollen frå 1988 Remute har laga Decoder med. Instrumentet har nokre uregjerlege eigenskapar som gir ein særeigen og dynamisk lyd, og resultatet er storarta. Her er arven etter Kraftwerks menneskemaskinmusikk, new wave- og industrial-tradisjonen, Yuzo Koshiros «Streets of Rage»-spelmusikk og Yellow Magic Orchestras spretne og kunstferdige elektropop filtrert gjennom Remutes oppdaterte, djupe klubbmusikksensibilitet.

Decoder er tilgjengeleg digitalt i tillegg til ein Mega Drive-kassett for spesielt interesserte. Kassetten spelar musikken i sanntid på det originale spelmaskineriet – bitte litt forskjellig frå gong til gong – og inneheld dertil ei stumfilm- og bildebokaktig attforteljing av 1984-filmen.

Den kalde, varme, skarpe og ulne lyden passar perfekt til den nusselege dystopien, der styresmaktene utøver full kontroll over folket ved bruk av «keisam musikk», og lyden av froskekvekk viser seg å vere motgifta – ei påminning om naturen set i gang revolusjonen.

Rasmus Hungnes

Rasmus Hungnes er kunstnar, musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis