JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Løgnhalsar i sommarsol

Agnes Ravatns roman frå havgapet er veldreidd som ein luksusyacht, men held seg tematisk på grunna.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Agnes Ravatn har skrive fleire prislønte bøker etter debuten i 2007.

Agnes Ravatn har skrive fleire prislønte bøker etter debuten i 2007.

Foto: Agnete Brun

Agnes Ravatn har skrive fleire prislønte bøker etter debuten i 2007.

Agnes Ravatn har skrive fleire prislønte bøker etter debuten i 2007.

Foto: Agnete Brun

3588
20221028
3588
20221028

Roman

Agnes Ravatn:

Gjestene

Samlaget

Det er hevda at Noreg er landet der misunning og sjalusi er sterkare enn seksualdrifta. Desse brysame kjenslene er velkjende drivarar for dramatikk, både i røynda og i kunsten. Auka velstand gir nok stadig nye høve til svartsjuke. I Gjestene går det over styr for ein kommunalt tilsett rådgivar når ho og mannen låner ei luksushytte i skjergarden.

Agnes Ravatn har for lengst etablert seg i det litterære toppsjiktet blant yngre norske forfattarar, særleg kjend for ei sikker satirisk klo. I sakprosabøkene sine har ho levert velformulerte og innsiktsfulle tekstar om kulturelle og samfunnsaktuelle tema. Formuleringsevna er på plass denne gongen også, men romansjangeren gir høve til å handsame større tema enn det forfattaren gir oss i denne forviklingskomedien.

Rollespel

Karin er tilsett som juridisk rådgivar i Nittedal kommune like utanfor Oslo, der ho og snikkarmannen Kai også bur. Karin er nøgd med visse sider av tilværet, ho har ein god mann og kjekke barn. I sitt stille sinn veit ho likevel at ho har sikta for lågt i livet. Lesaren får nokre hastige tilbakeblikk på skuledagane i oppveksten, der det meste vart styrt etter innfalla til den manipulerande og herskeglade Iris. På byen ein kveld støyter Karin og Kai tilfeldigvis på Iris, som bed Karin om eit juridisk råd. Som takk vil Iris låne dei hytta hennar.

Hytta er teikna av Snøhetta og «bygd perfekt inn i ei ’naturleg nedsenking’ i landskapet». For Karin blir hytta ein raud klut. Hytta bidrar til «endå meir nederlagskjensle» og hissar til «svartsjuk sjølvrefleksjon». Sjølvrefleksjonen går over i handlingar av eit ganske vilt slag, etter at Karin går over svaberga mot naboeigedomen og får slengt mot seg eit grettent «privat eigedom». Ei Pandoras eske av mørke kjensler blir opna når naboane viser seg å vere ingen andre enn Karins eigen favorittforfattar og mannen hennar. Spelet er i gang. Karin og Kai skiftar identitetar, dei blir tech-gründeren og kraftspekulanten, og dei naturlege eigarane av den luksuriøse hytta.

Truverdet

Det er lite i vegen med plotet, og slett ikkje med språket. Ravatn briljerer i kjend stil med slagferdige replikkar og snertne setningar. Scenene er klipte effektivt til i hastige og frydefulle skift. Ein ler – og raudnar på Karins vegner, ho nektar seg lite når ho først er i gang.

Karakterane er tydeleg teikna, meir som typar enn levande menneske. Slikt er greitt i ein satire. På nokre viktige punkt får eg likevel problem med truverdet i boka. Vi kjem særs tett på Karin, romanen er fortald i eg-person. Her er det noko med forteljarstemma som spriker og skurrar.

Kan ho vere så usikker og fylt av nederlagskjensle og samtidig briljere så til dei grader på frekt og slagferdig vis? Det skal eit visst mot til å kaste seg ut i eit slikt spel og halde det gåande over fleire dagar. Eit endå vanskelegare punkt er premissen for heile spelet – at dei i nabohytta ikkje kjenner sine eigentlege hyttenaboar, altså Iris og familien hennar. Dette siste blir delvis retta opp mot slutten, men då har inntrykket av at ikkje alt går heilt opp, slått inn ein kile av mistru som reduserer lesaropplevinga.

Til eit TV-drama eller ein forviklingskomedie på scenen vil Gjestene fungere heilt suverent. Som roman må eg innrømme at innhaldet kjennest noko smått og grunt.

Hilde Vesaas

Hilde Vesaas er lektor, forfattar og fast skribent i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Roman

Agnes Ravatn:

Gjestene

Samlaget

Det er hevda at Noreg er landet der misunning og sjalusi er sterkare enn seksualdrifta. Desse brysame kjenslene er velkjende drivarar for dramatikk, både i røynda og i kunsten. Auka velstand gir nok stadig nye høve til svartsjuke. I Gjestene går det over styr for ein kommunalt tilsett rådgivar når ho og mannen låner ei luksushytte i skjergarden.

Agnes Ravatn har for lengst etablert seg i det litterære toppsjiktet blant yngre norske forfattarar, særleg kjend for ei sikker satirisk klo. I sakprosabøkene sine har ho levert velformulerte og innsiktsfulle tekstar om kulturelle og samfunnsaktuelle tema. Formuleringsevna er på plass denne gongen også, men romansjangeren gir høve til å handsame større tema enn det forfattaren gir oss i denne forviklingskomedien.

Rollespel

Karin er tilsett som juridisk rådgivar i Nittedal kommune like utanfor Oslo, der ho og snikkarmannen Kai også bur. Karin er nøgd med visse sider av tilværet, ho har ein god mann og kjekke barn. I sitt stille sinn veit ho likevel at ho har sikta for lågt i livet. Lesaren får nokre hastige tilbakeblikk på skuledagane i oppveksten, der det meste vart styrt etter innfalla til den manipulerande og herskeglade Iris. På byen ein kveld støyter Karin og Kai tilfeldigvis på Iris, som bed Karin om eit juridisk råd. Som takk vil Iris låne dei hytta hennar.

Hytta er teikna av Snøhetta og «bygd perfekt inn i ei ’naturleg nedsenking’ i landskapet». For Karin blir hytta ein raud klut. Hytta bidrar til «endå meir nederlagskjensle» og hissar til «svartsjuk sjølvrefleksjon». Sjølvrefleksjonen går over i handlingar av eit ganske vilt slag, etter at Karin går over svaberga mot naboeigedomen og får slengt mot seg eit grettent «privat eigedom». Ei Pandoras eske av mørke kjensler blir opna når naboane viser seg å vere ingen andre enn Karins eigen favorittforfattar og mannen hennar. Spelet er i gang. Karin og Kai skiftar identitetar, dei blir tech-gründeren og kraftspekulanten, og dei naturlege eigarane av den luksuriøse hytta.

Truverdet

Det er lite i vegen med plotet, og slett ikkje med språket. Ravatn briljerer i kjend stil med slagferdige replikkar og snertne setningar. Scenene er klipte effektivt til i hastige og frydefulle skift. Ein ler – og raudnar på Karins vegner, ho nektar seg lite når ho først er i gang.

Karakterane er tydeleg teikna, meir som typar enn levande menneske. Slikt er greitt i ein satire. På nokre viktige punkt får eg likevel problem med truverdet i boka. Vi kjem særs tett på Karin, romanen er fortald i eg-person. Her er det noko med forteljarstemma som spriker og skurrar.

Kan ho vere så usikker og fylt av nederlagskjensle og samtidig briljere så til dei grader på frekt og slagferdig vis? Det skal eit visst mot til å kaste seg ut i eit slikt spel og halde det gåande over fleire dagar. Eit endå vanskelegare punkt er premissen for heile spelet – at dei i nabohytta ikkje kjenner sine eigentlege hyttenaboar, altså Iris og familien hennar. Dette siste blir delvis retta opp mot slutten, men då har inntrykket av at ikkje alt går heilt opp, slått inn ein kile av mistru som reduserer lesaropplevinga.

Til eit TV-drama eller ein forviklingskomedie på scenen vil Gjestene fungere heilt suverent. Som roman må eg innrømme at innhaldet kjennest noko smått og grunt.

Hilde Vesaas

Hilde Vesaas er lektor, forfattar og fast skribent i Dag og Tid.

Ravatn briljerer i kjend stil med slagferdige replikkar og snertne setningar.

Emneknaggar

Fleire artiklar

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

SKRIFTSTADEN. Ivar Aasen dikta truleg «Vise om Giftermaal» her på lensmannsgarden i Litlebergen nord for Bergen i 1843. Måla av M. Roti i 1899. Faksimile frå Jarle Bondevik og fleire (red.): Målsamlingar frå Bergens Stift av Ivar Aasen, 1995.

Foto: Nasjonalbiblioteket

Kultur

Den bortkomne Aasen-visa

Ungkaren Ivar Aasen (30) dikta ei ungkarsvise i 1843 som kom bort for Aasen-kjennarane og blei ei skillingsvise for folk flest.

Ottar Grepstad
Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Ei palestinsk kvinne passerer ruinane av bustadblokker i Hamad i Khan Younis sør på Gaza 13. mars 2024.

Foto: Ahmed Zakot / Reuters / NTB

KrigSamfunn
Morten A. Strøksnes

Alt dette var ikkje nødvendig

Krigen i Gaza er ikkje eit brot, men snarare ei logisk fullbyrding av politikken som er ført dei siste femti åra i Israel.

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Ferdigmathylla på butikken er ofte ganske stor. Men er det dei små som handterer ho best?

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Ferdigmiddag

Det kan sjå ut som smådriftsfordelar bør få dominere norsk ferdigmatproduksjon. 

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Presidentkandidat Donald Trump gjer honnør når dei spelar av opptaket der dømde etter 6. januar-åtaket på Kongressen syng nasjonalsongen i kor.

Foto: Jeff Dean / AP / NTB

KommentarSamfunn
Torbjørn L. Knutsen

Val på kanten av stupet?

– Om eg ikkje vinn presidentvalet i haust, betyr det slutten på det amerikanske demokratiet, sa Trump på eit valmøte i Ohio sist helg.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal
Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Markeringa av den internasjonale kvinnedagen 8. mars 2024 på Youngstorget i Oslo. Abida Raja heldt appell mot æreskriminalitet og kvinneundertrykking.

Foto: Javad Parsa

Samfunn

Den seigliva æresvalden

Debatten om æreskriminalitet er gamal. Framleis manglar dei heilskaplege løysingane, seier forfattaren Terje Bjøranger.

PernilleGrøndal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis